Da viruset rammet Europa i februar 2020, reagerte en rekke europeiske land med å innføre strenge grensekontroller. Noen land gikk langt i å stengte grensene helt.
Men fra Solna utenfor Stockholm advarte det europeiske smittevernbyrået ECDC om at grensestengninger i Europa bare ville gjøre pandemien verre.
ECDC mente grenserestriksjoner var ineffektive og kontraproduktive.
I sitt med Koronakommisjonen tok departementsråd Bjørn-Inge Larsen et oppgjør med rådene fra det europeiske smittevernbyrået tidlig i pandemien:
– Det kan sies mye pent om det europeiske smittevernbyrået, men de har også gjort alvorlige feil under denne pandemien. De har stadig anbefalt oss å ikke ha begrensninger i innreise, og vi er nokså trygge på at begrensninger i innreise er et av de viktigste verktøyene vi har brukt, sa Larsen da han traff Koronakommisjonen den 23. januar i år.
Bjørn-Inge Larsen er Bent Høies mektigste embetsmann, og har bakgrunn som tidligere helsedirektør.
Larsen har via departementets informasjonsavdeling takket nei til NRKs forespørsel om intervju.
Kritiserte IHR-regelverket
Da pandemien var et faktum, ble de internasjonale folkehelsereglene igjen høyaktuelle. Regelverket kalles «International Health Regulations» (IHR), og har bestemmelser om hvordan stater skal reagere på utbrudd av smittsom sykdom.
Regelverket ble revidert av Verdens helseorganisasjon (WHO) etter SARS-epidemien i 2002. Larsen var selv helt sentral i prosessen fra norsk side:
Han ledet den norske delegasjonen til WHO.
Men i intervjuet med kommisjonen er Larsen svært kritisk til regelverket han selv var med å revidere.
Han mener reglene ble skrevet i en «angst for at land av proteksjonistiske grunner stenger grensene i smittevernsituasjoner, men egentlig for å oppnå noe helt annet enn godt smittevern».
Denne tankegangen har ifølge Larsen vært førende for ECDCs råd til Europa og Norge om å holde grensene åpne.
– Etter mitt skjønn har det vært helt feil i denne pandemien. De tre landene som virkelig har hatt fokus på grenser, som er Island, Finland og Norge, er omtrent de eneste europeiske landene som har klart å holde smitten nede, sa Larsen til Koronakommisjonen.
KRISEROM: Fra ECDCs krisesenter i Solna utenfor Stockholm har byrået gitt smittevernråd til Europa under pandemien.
Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFPPåvirket Folkehelseinstituttet
Smittevernmyndigheter og regjeringer i hele Europa lytter nøye når ECDC gir sine råd. Det gjorde også Folkehelseinstituttet.
I februar 2020 frarådet FHI både screening av reisende inn til Norge, og innreisekarantene.
«Samlet sett vurderer vi at innreisekarantene har flere uheldige sider og at den mulige nytten ikke kan oppveie disse», skrev FHI i sin risikovurdering 25. februar i fjor.
De viste blant annet til at ECDC mente rådet var lite hensiktsmessig.
Likevel valgte Regjeringen å i praksis stenge grensen for utlendinger bare tre uker senere.
Men utover sommeren 2020 ble grensen gradvis åpnet igjen, og utover høsten bidro importsmitte til en ny smittebølge.
«Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020», konkluderte Koronakommisjonen.
– Lei for at vi blir vurdert på den måten
Snart ett og et halvt år senere sier ECDCs seniorekspert Agoritsa Baka til NRK at de ikke kunne gjort så mye annerledes.
– Lei for at vi blir vurdert på den måten, sier seniorekspert Agoritsa Baka i det europeiske smittevernbyrået om uttalelsene til departementsråd Bjørn-Inge Larsen.
Foto: Alexandru Niculae / ECDC– Ikke våren 2020. Det var ikke støtte i forskningen for at vi skulle gå inn for grensestengninger eller strenge reiserestriksjoner da, sier Baka til NRK.
– Men nå er vi mer forsiktige, og anbefaler land å teste reisende og å ha en grad av karantene. Kombinert test og karantene kan erstatte en full karanteneperiode, sier hun.
Agoritsa Baka vil ikke gå i noen direkte diskusjon med Bjørn-Inge Larsen.
– Vi er jo lei for at vi blir vurdert på den måten, eller at han (Larsen, red.anm.) ikke opplever at vi kunne bidra med noe nyttig.
Hun nikker anerkjennende til at Norge allerede har fått konklusjonene fra en Koronakommisjon som har evaluert den norske responsen.
Også internasjonalt bør responsen evalueres, mener hun.
– Det var første gang vi innførte denne typen tiltak på 100 år. Mye av det vi gjorde var basert på vitenskap eller feil informasjon vi hadde fra pandemien i 1918. Så vi må gjennomgå dataene våre på nytt, det er jeg helt enig i.
Baka utelukker ikke at det vil bli en revisjon av reglene når støvet etter hvert legger seg fra denne pandemien.
– Hvis andre land ønsker å løfte den diskusjonen til WHO, så vil vi absolutt bidra til det. Vi kan også diskutere dette på EU-nivået, sier Baka.
