Bilene står pent parkert langs den snøkledte veien. Huset ligger i et stille og rolig nabolag. NRK blir invitert med inn. Vi hører lyden av raske barneføtter i overetasjen. Bestefar er på familiebesøk. Han hilser, smiler - og tar små skritt videre forbi oss.
Det er ingenting her som tyder på at noen i dette huset går rundt og kjenner på frykten for vold.
Faren i huset forklarer:
– Frykten min er jo at det skal komme inn noen som er ute etter meg, eller min familie. Hvor jeg selv kanskje må håndtere dette foran mine barn. Eller at de kommer før meg, og gjør ting som jeg ikke vil tenke på, sier han til NRK.
Familiefaren, som bor i Oslo-området, sier han har en jobb som gjør at han er spesielt utsatt for angrep hjemme. NRK har anonymisert mannen av sikkerhetsgrunner.
Skjult bak klesskap
NRK blir med inn på badet. Det er hit de flykter, hvis det aller verste skulle skje. Et hvitt IKEA-skap vippes ut fra veggen. Det henger på en tung, skuddsikker dør, forsterket med stålplater. Så ser vi det skjulte rommet.
Familiens panikkrom.
– Jeg har forberedt familien min på at det kan komme noen mennesker som vil pappa vondt. Derfor har vi et sted vi kan gå, sier mannen til NRK.
Han forteller at familien jevnlig øver på å komme seg raskt inn i rommet, sammen med barna.
– Hvis alle er våkne, tar det 30 sekunder. Hvis vi sover, tar det kanskje ett minutt, sier mannen.
Tidslinjen er gjennomtenkt:
Overvåkingskameraer og sensorer ute varsler familiemedlemmene på mobiltelefonene hvis noen er på vei inn på eiendommen. Sikkerhetsfolier i vinduene gjør at det tar rundt ett minutt å knuse dem.
Da skal familien ha kommet seg i sikkerhet.
– På panikkrommet har jeg en fasttelefon og en mobiltelefon som jeg kan varsle politiet med. Med kameraer kan vi se hva som skjer i resten av boligen.
Langs veggen henger det gassmasker. Familien kan også sette i gang en sirene, som skremmer inntrengerne.
– Den er på 140 dB. Det gjør det uutholdelig å være utenfor panikkrommet.
Næringslivstopper spør etter panikkrom
Etter at forsvinningssaken på Lørenskog ble kjent, har flere næringslivstopper spurt om de trenger panikkrom i boligen sin.
– To, tre stykker har spurt om de trenger et panikkrom. Så langt har vi vurdert at de ikke trenger det, sier Fredrik Rye-Ramberg, seniorrådgiver i sikkerhetsselskapet Aeger Group.
Også sikkerhetselskapet BDO har fått den samme mengden med slike henvendelser, og har gitt de samme rådene.
Både BDO og Aeger Group er rådgivningsselskaper, og selger ikke selv slike sikre rom, som det også kalles.
Selskapet Spyshop sier de har levert et 50-talls panikkrom siden begynnelsen av 2000-talllet. Et annet selskap, Mil Sec, opplyser at de har solgt et 20-talls slike rom.
– Hvem får bygget slike rom?
– Det er blant annet dem som kanskje er mest bemidlet i Norge. Det er folk som har en jobb som gjør at de blir utsatt for trusler i hverdagen. Og så er det dem som kanskje allerede har blitt utsatt for trusler, og som har følt dette på kroppen - og som da ønsker å forhindre at dette skjer igjen, sier Frode Olafsen, som er daglig leder i Spyshop.
Eksperter: For de aller færreste
For de aller fleste er det viktigst å fokusere på enkle tiltak, sier ekspertene.
Mahmoud Fahramand, som er sikkerhetsrådgiver i BDO, sier folk må starte med å være oppmerksomme:
– Jeg vil be folk om å være årvåkne, og være bevisst på hva de deler på sosiale medier. Og ikke minst - hva de sier til andre mennesker. I tillegg vil helt enkle tiltak, som et opplyst gårdstun, og eventuelt kameraovervåking, løse de fleste utfordringer for folk flest.
– Hvor mange trenger egentlig et sikkert rom?
– Det vil jeg påstå er forsvinnende få.
Familiefaren: – Gir meg en trygghet
Familiefaren i Oslo-området sier han vil angre hvis det skjer noe, og han ikke har et panikkrom.
Det å ha lagt en konkret plan, gir ham en trygghet. Selv om det sikre rommet ikke kan brukes, hvis det skjer noe når han eller familien for eksempel er utenfor hjemmet.
– Er et slikt rom en falsk trygghet?
– Jeg vil ikke si det er en falsk trygghet. Det er en planlagt scenario som kan oppstå. Så da har jeg tatt høyde for en av de tingene som kan skje. Hvis jeg ikke hadde gjort det, hadde jeg angret fælt, sier mannen.
Og svært mange som går inn i dette huset, har ingen anelse om sikkerheten som ligger skjult i veggene.
– Det er kun min nærmeste familie som vet jeg har dette rommet. Bortsett fra dem, er det ingen som vet noe som helst.