Anne-Elisabeth Hagen skulle ikke få en krone av milliardformuen

Ekteparet Hagen giftet seg i 1969 og levde et tilsynelatende tilbaketrukket liv i en enebolig i Sloraveien 4 i Lørenskog.

Ifølge ektepakten NRK har tilgang til, dagbokført 12. august 1987, hadde ekteparet delvis særeie.

Ifølge ektepakten eide Tom Hagen hovedvekten av eiendeler og formue som særeie. Alle Hagens firmaer og aksjeposter står i hans navn. Ann-Elisabeth hadde altså ikke rett på noe av formuen til ektemannen dersom de hadde blitt skilt.

Anne-Elisabeth Hagen skulle på sin side få en hyttetomt i det som tidligere het Biri kommune, 200.000 kroner i gave fra Tom Hagen og en Citroën BX 14 RE, eller bil av tilsvarende standard.

I avtalen presiseres det at «alt Tom Hagen i fremtiden erverver enten ved arv, gave, lønn eller avkastning, eller på annen måte, tilhøre hans særeie.»

Særeie betyr at man kan holde visse deler av formuesmassen utenfor felleseiet ved deling av boet. For at særeieordningen skal være gyldig, må det opprettes en avtale som nedfelles i en ektepakt.

Arverettsadvokat: Aldri sett lignende ektepakt

– Jeg har arbeidet som advokat i mer enn 25 år og arv- og skifterett utgjør en vesentlig del av min virksomhet. Jeg har gjennom min praksis sett mange ektepakter, men sjelden sett en ektepakt som fremstår så ubalansert, sier advokat Randi Birgitte Bull, i advokatfirmaet Bull & co.

Hun mener det ikke er mulig å se hvorvidt ektepaktene er gyldige.

– For å kunne mene noe om det må jeg ha mer kunnskap om verdiene og historikken. Umiddelbart fremstår det som at ektemannen har sikret seg særeie på de største verdiene i form av aksjer i selskapene, mens felles bolig var i felleseie mellom ektefellene.

Bull presiserer at ekteskapsloven har en bestemmelse om at en ektepakt kan settes helt eller delvis til side dersom den fører til et urimelig resultat for den ene ektefellen.

– Det vil da være situasjonen på tidspunktet for et skifteoppgjør som er avgjørende. Slik disse ektepaktene fremstår har mannen aksjer og eiendom som sitt særeie, mens kvinnens særeie fremstår som å ha langt mindre verdi, sier Bull.

Tom Hagens advokat taus

Tom Hagens advokat Svein Holden har fått flere spørsmål av NRK om denne saken, som ikke er blitt besvart.

Dette er spørsmålene vi ikke har fått svar på:

1) Har du eller din klient noen kommentar til ektepakten?

2) Er du kjent med om politiet mener at ektepakt eller økonomi kan være et mulig motiv?

3) Er du kjent med om Anne-Elisabeth Hagen på noe tidspunkt ba om at ektepakten ble endret, eller at hun skulle få tilgang til flere midler?

– Hun skal ikke måtte gi avkall på felleseie

24. desember 1993 blir ektepakten endret til at boligeiendommen Sloraveien 4 skal tilhøre Tom Hagnes særeie, mens det tidligere tilhørte Anne-Elisabeths Hagens rådighetsdel av felleseiet.

Dette skjer i etterkant av at Anne-Elisabeth Hagen har arvet foreldrenes boligeiendom:

«Partene er enige i at det ikke lenger er behov for at Sloraveien tilfører henne», står det i ektepakten.

– Anne-Elisabeth Hagen arvet foreldrene hus, og mistet derfor felleseie i ekteparets fellesbolig. Er det vanlig praksis?

– Det forhold at kvinnen arvet sine foreldres bolig tilsier ikke at det var naturlig at hun skulle akseptere at boligen som var i felleseie, skulle overføres til mannen og som hans særeie. Det kan fremstå som svært urimelig at hun skal måtte gi fra seg sin andel av felles bolig som følge av at hun har arvet sine foreldre, sier Bull.

Tom Hagen betalte ned 450.000 kroner på boliglånet på det som til da var deres fellesbolig. I tillegg ble det avtalt at Tom Hagen skulle betale for oppussingen av boligen Anne-Elisabeth Hagens hadde arvet av foreldrene.

Avtalen beskriver i detalj hva han skulle betale for. Dette var noe av oppussingen som ble avtalt mellom ektefellene i 1993:

Utskifting av vinduer, nytt elektrisk anlegg, nytt røropplegg (rørleggerarbeid), isolering av huset, ny utvendig panel og maling, oppussing vegger og tak innvendig, oppdeling av rom innvendig etter tegning, nytt bad og WC, nytt kjøkken, oppussing grunnmur utvendig, reparere grunnmur innvendig, oppussing forstøtningsmur rundt eiendommen samt nytt gjerde, riving og bygging av ny veranda.

Det var advokat Bjørn Brodwall som stod bak begge ektepaktene. Brodwall er Tom Hagens nåværende styreleder.

– Det forhold at advokaten som har bistått med opprettelsen av ektepaktene også er styreleder i selskapene til mannen, skaper også et inntrykk av et svært skjevt styrkeforhold mellom partene. Det ville vært en klar fordel om kvinnen hadde vært representert ved egen advokat i forbindelse med inngåelsen av ektepaktene, slik at hun ble sikret god rådgivning, sier Bull.

Endringene om å overføre boligen til Tom Hagens særeie fra 1993 ble imidlertid ikke bokført i grunnboken, som innebærer at Anne-Elisabeth Hagen fortsatt ville eid sin del av huset.

– Tror ikke ektepakten ville blitt ugyldig

En ektepakt kan bli erklært ugyldig av retten, men det skal mye til, ifølge John Asland ved Institutt for privatrett på Universitetet i Oslo. Han har vurdert ektepakten på forespørsel fra NRK.

– Høyesterett har uttalt at en ektepakt om særeie vanskelig kan settes til side som urimelig. For at det skal kunne skje, må for eksempel den ene settes på helt bar bakke, eller ha blitt lurt av den andre, sier Asland.

Han påpeker at Brønnøysundregistrene kun lagrer tinglyste ektepakter. Men siden en ektepakt ikke må tinglyses for å være gyldig, kan det derfor eksistere flere ektepakter mellom ekteparet. Hans vurdering er derfor basert på det som er offentlig i registeret.

– Etter hva jeg kan se er det to ektepakter. Den første fra 1987 bestemmer at Toms næringsvirksomhet skal være hans særeie. Videre er det bestemt at alt ektefellene senere erverver, for eksempel lønn, aksjeutbytte, arv også videre, skal være den enkelte ektefelles særeie.

– Ektepakten fra 1993 innebærer at Anne gir tilbake boligen til Tom, men sikrer seg visse ytelser i tilknytning til et hus som hun arver etter sine foreldre. Det kan tenkes at denne ektepakten er inngått fordi Tom følte seg såpass sikker på ikke å gå konkurs, at det var trygt å stå som eier av bolighuset, sier Asland.

– I forhold til et eventuelt motiv om at hun skulle kunne nå frem med et krav om at ektepakten ble ugyldig ved skilsmisse, så er det liten grunn til å tro at hun skulle nå frem med det, sier Asland.

– Slik ektepakten er utformet ser den ut til å være utformet med tanke på at bedriften går videre til neste generasjon, fremfor at hun blir sittende med store verdier.