– Wikileaks er kommet for å bli

Tidligere denne uken lekket nettstedet Wikileaks 92.000 hemmeligstemplede Pentagon-dokumenter og feltrapporter fra krigen i Afghanistan. Medier over hele verden har brukt dokumentene til å lage saker om krigføringen i landet.

Norske styrker er nevnt i over 44 hendelser i de lekkede dokumentene. Og NRK har funnet at minst 40 afghanske opprørere er drept av norske styrker, basert på funnene i loggoppføringen publisert av Wikileaks.

Forsvaret mener lekkasjene kan være en fare for sikkerheten til de norske soldatene i Afghanistan og sier de vil gå nøye gjennom lekkasjene.

– Usikre på Wikileaks

Tidligere ville ikke tradisjonelle journalister røre materiale som Wikileaks gjorde tilgjengelig, fordi man heller ville grave frem sakene selv, mener Gisle Hannemyr, som er forsker og lektor ved Institutt for Informatikk på Universitetet i Oslo.

– Man var usikker på om de som la ut stoffet var var seriøse og gjorde den nødvendige kvalitetssikringen, eller om det var en kanal der alle som ville kunne få spredd både informasjon og feilinformasjon, sier Hannemyr.

– Gjennombruddet kom med videoen som Wikileaks publiserte i april, der amerikanske kamphelikoptre skyter og dreper en fotograf og flere sivile i Bagdad i 2007. Offiseren som lekket videoen er buret inne, og det blir også sett på som en bekreftelse på at dette var ekte vare, sier Hannemyr.

LES: Kamphelikopteret fyrte løs i folkemengden

– Den mengden dokumenter Wikileaks nå har publisert gjør at de har blitt en seriøs nyhetskilde, som behandles på linje med andre seriøse kilder, sier Gisle Hannemyr.

– Utfordrende å ikke kjenne kilden

Jens Egil Heftøy, daglig leder i Skup, stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse, sier det nye med Wikileak er måten de gjør utilgjengelige dokumenter enkle å få tak i.

– Alle får muligheten til å se dem, alle kan etterprøve dokumentene. Offentliggjøring av hemmelige dokumenter er ikke nytt i journalistikken. Mye journalistikk er bygget på hemmelige dokumenter. Men her får hvem som helst tilgang til å lese dokumentet selv, sier Jens Egil Heftøy, daglig leder i Skup, stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse.

Gisle Hannemyr tror ikke vanlige folk vil blir storbrukere av nettstedet.

– Jeg tror media er helt nødvendig i formidlingen av stoff som ligger på Wikileaks. Det er så overveldende og mye rått materiale at man trenger mediene til å bearbeide det for at det skal bli tilgjengelig for folk flest. Kvalitetssikring av kontroversiellt materiale, som dette, er best ivaretatt innenfor en redaksjonell setting, sier Hannemyr.

Heller ikke Jens Egil Heftøy tror vanlige folk vil bli storbrukere av Wikileaks.

LES: Dette er varslernes vaktbikkje

– Det er etablerte journalister i etablerte mediebedrifter som har innsikt og spesialkompetanse som bruker det instrumentet som Wikileaks har blitt.
Heftøy mener det en stor utfording at ikke journalister vet om dokumentene i Wikileaks er ekte, hvem som har lekket det, eller hvilke intensjoner kildene har.

– Den største utfordingen for oss journalister med å bruke Wikileaks er at man ikke kjenner til hvem som har lekket det. Derfor må man fortsatt gjøre en betydelig journalistisk jobb, og drive med kildekritikk. Og man må stole på at Wikileaks kan verifisere og si at dette er et ekte dokument, siden man ikke har muligheten til å etterprøve det selv, sier Heftøy.

– Mange bloggere er uoriginale

Gisle Hannemyr tror vi vil se mye mer til alternative nyhetskanaler som Wikileaks.

– Det pågår en prosess der de alternative nyhetskanalene modnes frem og brukes mer De bidrar i samfunnsdebatten på en måte man tidligere ikke trodde de kunne, sier Hannemyr.

Mange journalister har ikke ønsket å bruke nettkilder som blogger og Twitter fordi de presenterer stoff som er uoriginalt, men Wikileak representerer noe annet, mener han.

– Mange bloggene gjør egentlig ikke noe annet enn å reprodusere materiale som allerede er publisert andre steder. Wikileaks gjør ikke det. De er en kilde til originalt kildemateriale som ikke har vært publisert noe annet sted før Wikileaks offentliggjør det, sier Hannemyr.

Sårbare

Han mener Wikileaks er en del av den prosessen som vil redefinere den rollen de nye mediene skal spille i samfunnsdebatten, men påpeker at de har en seriøs utfordring med å ikke formidle feilinformasjon. Han nevner eksemplet med Matt Drudge som står bak nettstedet Drudge-report.

– Matt Drudge publiserte historien om Bill Clinton og Monica Lewinsky. Det gjorde ham til kjendis over natten. Men etter Lewinsky-saken fulgte han opp med hundrevis av historier uten noe særlig substans. Mannen har dessuten et problem med at han ikke liker Clinton og Demokratene. Dermed bruker han i stor grad plattformen sin til å spre hets mot politiske motstandere. Det gjør at mannen og nettstedet mister all troverdighet, sier Hannemyr.

Han mener Wikileaks er sårbare i den forstand at dersom noen klare å plante solid feilinformasjon som blir formidlet på nettstedet, og det etterpå viser seg at det var laget for å spre løgn. Da vil de miste mye status.

– Derfor må de i høyeste grad oppretthold den gode kvalitetssikringen av det de publiserer, påpeker Hannemyr.

Vil stanse varslerne og nettstedet

Han mener Wikileaks har avslørt at USA og deres allierte har en adferd som hisser på seg sivilbefolkningen, og at de vil bli forsøkt stanset. Men han tviler på at noen klarer å hindre nettstedet i å publisere nye dokumenter i tiden fremover,

– Det er det snakk om informasjon som mange ønsker, og mange vil hjelpe til å få spredd det. Da kan man bare gi opp å få stanset nettstedet. De finner alltid omveier, sier Hannemyr.

Han tror derimot at varslerne og de som står bak nettstedene som publiserer hemmelige dokumenter vil kunne bli satt bak lås og slå, og myndighetene får det som de vil.

– Landene vil nok ta i bruk straffereaksjoner for å skremme folk fra å delta i disse aktivitetene, sier Hannemyr.