NRK Meny
Normal

Flere nordmenn melder om skjult formue i skatteparadiser

Første halvår i år har 153 nordmenn meldt fra om skjulte formuer. Årsaken er ordningen om å frivillig oppgi skjulte verdier til skattemyndighetene og slippe tilleggsskatten.

Cayman Islands

Cayman Islands er et av verdens mest kjente skatteparadis. En av grunnene til at flere melder fra om skjulte formuer er at skatteparadiser viser større åpenhet enn tidligere.

Foto: DAVID MCFADDEN / Ap

Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte forteller om en større åpenhet hos skatteparadisene.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Ifølge Skatteetaten var det 153 personer som ba om frivillig retting i første halvår. Det vil si skjult formue og inntekt som de tidligere ikke har oppgitt til beskatning. Dette er en økning på 35 prosent fra første halvår i fjor.

Mer åpenhet i skatteparadisene

– For 10 år siden hadde vi aldri trodd at vi ville kommet dit vi er i dag med tanke på skatteparadisenes åpenhet og vår tilgang til opplysninger, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Ordningen med frivillig retting innebærer at personer som på eget initiativ melder fra til skattekontoret om skjulte verdier, i utlandet eller i Norge, slipper å betale tilleggsskatt på opptil 60 prosent.

Man må likevel betale inntekts- og formuesskatt på de beløpene som er unndratt, i tillegg til renter.

Men hovedårsaken til at stadig flere ønsker å gjøre opp for seg er at de tradisjonelle skatteparadisene har blitt mindre lukket. Det gjør det vanskeligere å gjemme unna penger i utlandet.

– Nå krever flere sveitsiske banker at kundene må melde fra om formuer til hjemlandet. De viser enn helt annen åpenhet på det de har på sine konti, sier Holte.

Har klienter som skjuler formuer

I 2007 ble det kjent at tidligere ordfører i Oslo, Per Ditlev-Simonsen, hadde en hemmelig konto i Sveits.

Det skjedde noe etter denne saken. Mange ble redd for å bli tatt. Straffen kan være straffeskatt opp mot 60 prosent.

NRK har vært i kontakt med de største skatteadvokatfirmaene som forteller om en økning av klienter som ønsker hjelp til frivillig retting av skjulte formuer.

De har sett en økning de siste årene.

– Det var en jevn strøm de siste årene som følge av dette, sier skatteadvokat Per Bernhard Wright i firmaet Codex Advokat.

De har ofte klienter som vil melde fra om skjulte formuer i utlandet.

– På bakgrunn av de henvendelsene vi har hatt, så tror jeg det er adskillig flere enn man tror. Man tror ofte at det er formuende mennesker, men det dreier seg i veldig stor grad om vanlige mennesker som har hatt et arbeidsforhold i utlandet, sier Wright.

Per Ditlev-Simonsen.

I 2007 ble det kjent at tidligere ordfører i Oslo, Per Ditlev-Simonsen, hadde en hemmelig konto i Sveits. Saken gjorde mange redde for å bli tatt for å skjule verdier.

Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

– Skjuler opp mot 100 mill

– Kunne myndighetene eller politiet ha funnet ut av disse pengene på egen hånd?

– Kanskje ikke per i dag, men etter hvert som det blir flere informasjonsutvekslingsavtaler mellom nasjonale skattemyndigheter, så er muligheten til stede. Men det er relativt godt skjult, og det er ganske streng banksekretesse i de fleste land, så det ville nok ligget noen år inn i fremtiden, sier Wright.

Er det da noen vits i å ha et skatteamnesti?

– Ja, det viser litt velvillighet overfor skatteyterne. Det er en enkel måte for skattemyndighetene å få disse pengene innrapportert og beskattet, uten særlig kontrollaktivitet. De får servert en pakke av oss advokater hvor de får tallene rett frem, så kan de enkelt gå gjennom det.

Ståle R. Kristensen er leder for kompetanseområde for skatte- og avgiftsrett i firmaet Thommesen.

De arbeider med frivillig retting av skjult formue i utlandet og har sett en økning de siste årene.

– Det har vært beskjedne beløp til summer opp mot 100 millioner kroner som vi har bistått med å melde fra til norske myndigheter om, forteller Kristensen.

Får inn mye penger

Fra 2007 til 2013 har Skattedirektoratet fått innrapportert formue på til sammen 36,5 milliarder kroner som har vært skjult for norske myndigheter.

– Det er mye penger i den norske statskassa som kommer inn på denne måten, sier skattedirektøren.

– Men slipper de for billig unna?

– Det er nok noe av forutsetningen for at denne ordningen virker ved at man kommer noe gunstigere ut ved å unngå eventuelt tilleggsbeskatning. Men nan vil også få renter, og man må gjøre skikkelig opp for seg med de skattene man skulle ha betalt, helt opp til ti år tilbake i tid, sier Holte.

Sveits er populært

Nordmenn som skjuler penger i utlandet har hovedsakelig pengene i Europa. Sveits er mest populært, og det har landet vært lenge.

– De siste par årene har Skatteetaten fått betydelig mer og bedre informasjon fra Sveits når vi har henvendt oss om konkrete saker. Vi har også begynt å få rask og god informasjon fra land som vi tidligere ikke har fått informasjon fra, som for eksempel Seychellene, sier Holte.

Norge har nå avtaler om informasjonsutveksling med nesten alle skatteparadisene.

I første halvår i år ble det gitt skatteamnesti til 100 personer. De nye sakene er ikke ferdigbehandlet, slik at dette primært er personer som har bedt om skatteamnesti tidligere.

Samlet for disse vedtakene ble det skattepliktige beløpet for formue fastsatt til 2,5 milliarder kroner og for inntekt til 145 millioner kroner. Tallene er det skattepliktige beløpet samlet over inntil ti år.


Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger