Brattåsen i Hadsel

Masseuttaket i Brattåsen på Stokmarknes i Hadsel har vokst seg stadig større, til naboenes store fortvilelse.

Foto: Silje Nilsen

En fremtid i grus

De bor i en naturperle, men sover med ørepropper og orker ikke sitte ute på verandaen.

Drrrrrrrrrrr. Drrrrrrrr. Drrrrrrrrr.

Duren fra grusuttaket 300 meter fra huset til Vibeke Slåttnes trenger gjennom husveggen på kjøkkenet. Det er sen ettermiddag og hun skal på nattevakt som jordmor ved sykehuset i Stokmarknes.

– Jeg mistrives noe vanvittig. Tanken på at dette skal pågå de neste tretti årene, får meg til å føle en sånn maktesløshet at ... jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Hun er vokst opp i bygda Hadselhamn i Hadsel i Vesterålen, slik også hennes mor og fire sønner er. Hun har alltid trivdes. Satt pris på stillheten, naturen, skiløypene oppover lia og de hvite sandstrendene like ved.

Nå vil hun bare vekk.

Hun sover med ørepropper og vinduene lukket når hun kommer hjem fra vakt på dagtid og flykter fra bygda for å få slappet av. Muligheten for å hente seg inn igjen etter en lang nattevakt på sykehuset, opplever hun som ikke-eksisterende.

Det lille grushullet som en gang knapt var synlig, kan nå ses på flere kilometers avstand. Og større kan det bli.

Får steinknuserfirmaet som driver der ønsket oppfylt, skal 900.000 kubikk fjell sprenges ut over en periode på 30 år.

Den planlagte utvidelsen har blitt møtt med vantro av innbyggerne i bygda, som har trodd uttaket skulle legges ned – ikke utvides.

For uttaket har vært vedtatt nedlagt, senest i 2001. Det gjorde at folk flyttet til, pusset opp og bygde hytte.

Men i stedet for nedleggelse, vokste uttaket. Durene, drønnene og knusingen ble stadig høyere, sier innbyggerne. Nå føler de seg fanget.

– Noen ganger når jeg har forsøkt å sette meg på verandaen med en kopp kaffe etter en lang vakt, har jeg bare begynt å gråte. For det går ikke å slappe av. Lyden er der hele tiden.

Vibeke Slåttnes, Brattåsen

Vibeke Slåttnes har begynt å mistrives på hjemplassen, selv om hun egentlig ikke kunne tenkt seg en vakrere plass å bo.

Foto: Benjamin Fredriksen

Over 20 år lang strid skal avgjøres

Det er ikke bare Slåttnes som jobber turnus i bygda og sliter med å få sove. Naboen hennes, som bor nærmest uttaket, jobber hos oppdrettsselskapet Nordlaks.

– Jeg har dager der jeg har sovet to til tre timer. Det er tungt, sier Werner Nordgård.

Han flyttet til bygda med familien i 1998. I dag angrer han. Han sier han trives utrolig godt i jobben, men hvis utvidelsen blir vedtatt, sier han opp jobben, tar med seg samboeren og barna og flytter fra kommunen.

– Jeg vil ikke bo i en kommune der vår livskvalitet ikke er noe verdt.

Kampen om grusuttaket har vart i over 20 år. I mange år levde innbyggerne i tro om grusuttaket, som fram til starten av 2000-tallet knapt kunne ses fra bygda, skulle legges ned. Men i stedet ble det altså gitt nye utvidelser og tillatelser.

Det har vært en lang prosess. Selskapet som i flere år hadde rettighetene til å hente grus og masser fra åssiden, fikk i 2001 pålegg om å legge ned og rydde opp i løpet av fire år. Hullet i naturen skulle dekkes til og forlates slik at skogen kunne gro igjen. Slik gikk det ikke.

Rettighetene til grusuttaket ble solgt videre til Hadsel Maskin. Men i stedet for å legge ned, ble det søkt om videre drift, noe kommunen aksepterte.

Samtidig gjorde kommunen det klart i årene som fulgte at det skulle undersøkes om det var mulig å hente ut grusmasse fra et sted som ikke lå så nært bebyggelsen.

Men årene gikk og i 2014 lanserte selskapet i stedet planer om ytterligere utvidelse i Brattåsen.

Det er denne utvidelsesplanen kommunestyret snart skal gi sitt svar til.

Kommunen har egentlig forsøkt å komme til en konklusjon i flere år, men saksbehandlingsfeil og manglende utredninger har gjort at saken har tatt usedvanlig lang tid å behandle.

Nå nærmer det seg derimot slutten.

For både innbyggerne og Hadsel maskin står mye på spill. Innbyggerne mener en utvidelse av grusuttaket vil bety redusert livskvalitet og at boligene vil bli umulig å få solgt. Hadsel maskin sier på sin side at et avslag i verste fall vil bety nedleggelse og tap av 20 arbeidsplasser.

Om noen uker må altså kommunen bestemme seg for om hva som er viktigst. Trivselen og livskvaliteten til 30 innbyggere i ei lita bygd eller kommunens behov for byggmasse og arbeidsplasser?

Torsdag 1.november, kl 16.16

Vibeke Sæthre Slåttnes:
Her er litt av bråket vi hører og i dag er en "stille dag"..

Torsdag 1.november, kl 16.25

Vibeke Sæthre Slåttnes:
Det er spilt av inne med lukket vindu nå nettopp.

– Vanskelig valg

Kommunestyret har så langt vært positive til utvidelse. Et eget masseuttak betyr at kommunen slipper å hente masser fra nabokommunene, noe som gjør det billigere å bygge næringsbygg, hus og veier – stort sett alt en kommune trenger for å utvikle seg.

Samtidig viser konsekvensutredningen som er gjort at masseuttaket vil ha en «vesentlig helseulempe for innbyggerne nær planområdet».

Konflikten mellom de ulike hensynene har uten tvil vært vanskelig for kommunen, sier rådmann i Hadsel, Ola Morten Teigen.

– Hele saken handler om å veie ulike behov i et samfunn. Det er alltid vanskelig å behandle saker der noen føler seg sterkt rammet og andre føler seg unødvendig begrenset til å drive sin næringsvirksomhet.

I dag utgjør grusuttaket omtrent 36.000 kvadratmeter. Ifølge planen skal det utvides til 110.000 kvadratmeter, der 58.000 m² er tenkt som såkalt uttaksområde.

Det tilsvarer et område på omtrent åtte fotballbaner. Der skal det hentes ut nær en million kubikk med stein, som skal knuses på stedet over en periode på tre tiår.

– Jeg forstår at det er bedre å ikke ha et masseuttak som nærmeste nabo, enn å ha det. Det gjør jeg. Når det er sagt, så ville det vært uaktuelt å forsøke å gi en tillatelse til noe som ville sprengt rammene for lovlige støyverdier.

Og nettopp dette poenget har vært viktig for tilhengerne av en utvidelse. Støymålinger som er gjort, viser at støyen fra uttaket ligger under de fastsatte grenseverdiene for hva som er tillatt.

Så kan støyen egentlig være så ille som innbyggerne skal ha det til?

Brattåsen masseuttaket, Hadsel

Uttaket ligger rundt 80 meter fra nærmeste hus. Naboene har i mange år trodd at uttaket skulle legges ned og ble sjokkert da de hørte om utvidelsesplanene.

Foto: Benjamin Fredriksen

Har på seg øreklokker og reiser til sjøs for å komme unna

Utover kjøkkenbordet til Sissa Grøtan i Brattåsen ligger gamle avisutklipp, kommunevedtak og innsigelser. Hun er pensjonert lektor og kom flyttende til bygda i 1980.

Hun avviser at den støyen naboene opplever ikke er reell.

Sissa Grøtan

Sissa Grøtan avviser at den støyen naboene opplever ikke er reell.

Foto: Benjamin Fredriksen

– Det er ingen som har tatt seg bryet med å være her en hel dag for å oppleve den vedvarende lyden vi lever med. Noen har vært her på besøk, men det gir ikke et riktig bilde av hvordan det oppleves å bo her. Vi kan for eksempel ikke holde ut å være i hagene våre når det pågår full drift her.

For henne handler saken om hvilken rett innbyggere har til å ha innflytelse over sitt eget nabolag. Hun har skrevet utallige innlegg i lokalavisen, men føler de ikke er blitt hørt. Et vedtak varer som kjent kun til et nytt vedtak er gjort.

– Vi blir så små i forhold. Vi har ikke råd til å bruke jurister, slik de har.

Hun sier de har stor forståelse for at kommunen trenger både masse og arbeidsplasser, men at det for dem er uforståelig at masseuttaket skal kunne ligge så nært bebyggelsen.

Det er sambygding Oddvar Kleppa helt enig i. Han har på seg øreklokker når han jobber utendørs.

– Jeg plages med øresus. Lyden fra uttaket gjør plagene mye verre. Noen ganger drar jeg ut med båten min for å komme meg lengst mulig unna støyen.

Han mener støymålingene ikke klarer å gi et godt nok inntrykk av hvordan lyden oppleves på et menneske, kontra en maskin.

– Et menneske er noe annet enn et digitalt instrument.

Oddvar Kleppa

Oddvar Kleppa plages med øresus og har helst på seg øreklokker når han arbeider ute i hagen når driften i uttaket pågår.

Foto: privat

Bygde hytte før hun fikk vite om utvidelsen

Ikke langt fra huset til Kleppa ligger en nybygd hytte med store glassflater mot sjøen.

Teresa Grøtan, datteren til Sissa Grøtan, bor i dag i Bergen, men bygde seg for noen år siden hytte i hjembygda. Grunnmuren sto ferdig våren 2014, men hun og mannen fikk seg kort tid etter en støkk.

– Vi bygde hytte mens vi fortsatt trodde masseuttaket skulle legges ned. Den planlagte utvidelsen ødelegger drømmen om fredelige stunder året gjennom på hytta.

Hun mener at det hennes mor og naboene føler, er langt fra innbilning, slik enkelte har hevdet.

– Dette handler ikke om følelser, men om støy. Det handler om rasering av natur. Det handler om tap av verdi på eiendom. Det handler om helse. Og det er sak som med all tydelighet viser hvor utrolig vanskelig det for enkeltmennesket å bli hørt og tatt hensyn til i møtet med byråkratiet og økonomiske interesser.

Hytte på Brattåsen i Hadsel

Fra hytta til Teresa Grøttan synes grusuttaket i Brattåsen godt.

Foto: privat

Kommunelegen: – Ligger unaturlig nært bebyggelsen

Det naboene så langt har fått gjennomslag for, er begrensninger på hvor langt ut på dagen og kvelden det er lov å jobbe ved uttaket.

Dette er krav kommunelegen i Hadsel har støttet dem i. I sin helsekonsekvensanalyse skriver kommunelege Ingebjørn Bleidvin at uttaket ligger unaturlig nært bebyggelsen og at innbyggerne påvirkes negativt. Han skriver at følelsen av usikkerhet og maktesløshet har en negativ innvirkning på innbyggernes mentale helse og at støyen føres til mistrivsel.

Kommunelegen konkluderer derfor med at det bør innføres en rekke restriksjoner på når drift kan pågå og oppsummerer effektene slik:

  • Reguleringsplanen har negativ effekt på følgende områder: Ytre miljøfaktorer, bolig og boforhold, nærmiljøaktiviteter og helseatferd.
  • Reguleringsplanen har positiv effekt på følgende områder: Inntekt og materielle ressurser, arbeid og infrastruktur.

Frykter for arbeidsplassene

Det er ikke bare naboene som har levd i en uvisshet om hva fremtiden bringer.

Daglig leder i Hadsel Maskin AS Espen Jenssen vil gjerne ha en avklaring etter mange års ventetid.

Han ønsker ikke å stille til intervju, men skriver i en e-post at uttaket i Brattåsen er svært viktig for selskapet han driver. Han frykter arbeidsplassene vil gå tapt hvis ikke kommunestyret går med på planene.

– Dette er en vesentlig del av virksomheten og i verste fall kan et avslag medføre nedleggelse.

Han sier selskapet har strukket seg langt for å imøtekomme naboenes behov.

– Vi har gjort en rekke tiltak og investeringer for å redusere støy og støv i uttaket, noe også Fylkesmannen har konkludert med.

Tidligere har selskapet vært uenig i kommunelegens tilrådninger om innskrenkninger i arbeidstid, fordi selskapet mener det påvirker deres konkurransekraft.

Nå skriver han:

– Det er ikke alle begrensningene som er bra for bedriften, men vi ser på det.

Et tall på et papir

Oppover. Oppover. Støvlene synker svakt ned i den våte lyngen mens hun trår lange skritt mot toppen av åsen.

Det er november og sjitvær, som de sier i Vesterålen. Snart vil den første snøen falle og skiløypene dras opp.

Vibeke Slåttnes stopper opp og snur seg, blir stående stille noen sekunder og se rundt seg.

– En ting er et tall på et papir. Noe annet er å se alt som skal bli borte.

Her har hun gått utallige turer, først som barn på 70-tallet, deretter som mor til fire guttunger på 90-tallet. Da hun som nyutdannet sykepleier valgte å komme tilbake til hjembygda, var det ønsket om stillhet, natur og rekreasjon som fikk henne og ektemannen til å slå seg ned og etablere en familie.

Nå har barna flyttet ut og hun tviler på at de vil flytte tilbake til bygda.

– I hvert fall ikke slik som der blitt nå. De får jo sjokk hver gang de kommer hjem på ferie og ser hvor mye av fjellet som er tatt ut.

Slåttnes tar noen skritt bortover myra. Peker og viser. Hvor de plukker blåbær, hvor skiløypa går, hvor kantarellene stikker samlet opp av marka, år etter år. Snart kan det være lagt i grus. 900.000 kubikk fjell. Åtte fotballbaner.

Har det en verdi? De lave bjørketrærne. Fuglelivet. Myrene. Ser det ikke ut som alle andre åskammer i Lofoten og Vesterålen?

– Tanken på at alt bare skal bli verre, støyen og naturødeleggelsene. Det gjør meg så uendelig trist.

Langt der nede ligger husene, Hadselfjorden, strendene. På andre siden ligger grusveien, steinknuserne og gravemaskinene. Nå er det lunsjpause der nede i grusuttaket, men snart vil maskinene starte opp igjen. Om det er for godt, er opp til kommunen å avgjøre.

Vibeke Slåttnes

– Tanken på at alt bare skal bli verre, støyen og naturødeleggelsene. Det gjør meg så uendelig trist, sier Vibeke Slåttnes.

Foto: Benjamin Fredriksen
Brattåsen, Hadsel
Foto: Benjamin Fredriksen