Thomas Hernes, Bønner i Byen,
Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Uutdannet lykke: – Jobben min er hobbyen min

Dropper du ut av videregående skole har du tre ganger så stor sjanse for å ende opp som arbeidsledig. Thomas Hernes (43) har ikke utdannelse i det hele tatt. Men han skapte seg en jobb av hobbyen sin.

Bak ei jerndør inne i et industribygg i Bodøsjøen utenfor Bodø ligger Bønner i byen. Der har Thomas Hernes brent kaffe i fire år.

Thomas har et lite kjøkkenhjørne inne i brenneriet med alt tenkelig og utenkelig av utstyr som måtte trenges for å lage god kaffe.

– Vil du ha en kopp kaffe?

For høflighetens skyld sier jeg ja. Jeg har egentlig aldri vært så begeistret for kaffe.

Thomas setter opp utstyret han trenger, og det hele likner litt på et laboratorium-sett fra ungdomsskolen. Mye mer komplisert enn kaffetrakteren vi har hjemme.

– Det som er så spennende med kaffe fra Afrika er at den er såpass fruktig. Mange tror de får servert te, sier han og fyller koppen min.

Jeg kan forstå hvorfor noen mennesker blir overrasket når de smaker denne kaffen. Det smaker litt som blåbær, og jeg liker det.

Thomas Hernes drikker kaffe

Før kaffen serveres skyller Thomas koppene med varmt vann. – Da blir ikke kaffen like fort kald.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

– Jeg likte egentlig ikke kaffe før jeg kom meg opp i 30-årene, sier Thomas.

Jeg finner det litt ironisk at en mann som ikke likte kaffe, i dag driver sitt eget kaffebrenneri.

– En kompis hadde importert noe ferskbrent fra England. Han sa «Thomas det her må du smake på» og jeg sa «Jeg liker ikke kaffe, det vet du jo».

Likevel måtte Thomas smake på kaffen.

Det smakte annerledes, og til hans store overraskelse likte han det.

Thomas hernes i kaffebrenneriet

Cirka en tredjedel av Norges befolkning har høyere utdanning. Thomas er ikke en av disse, og tror heller aldri han kommer til å utdanne seg. – Vi bor i et samfunn hvor det nesten aldri er for sent å hente seg inn. Du kan alltids gå tilbake på skolebenken og prøve deg på en utdanning.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Den koppen ble starten på et nytt og spennende eventyr. Thomas og kameraten begynte å kjøpe kaffe fra England, men prisen gjorde det vanskelig i lengden.

– Vi kjøpte en liten kaffebrenner for å ha hjemme. Så ble det en hobby.

Syv år og uendelige kaffekopper senere fikk Thomas en idé. Bodø trenger et eget kaffebrenneri.

– Skal aldri tilbake til skolebenken

I 1994 gikk Thomas ut av videregående, og bestemte seg for et pauseår før han skulle begynne på IT-studier. Noen bruker pauseåret til å jobbe, andre drar i militæret. Noen drar på folkehøgskole og andre driver dank.

Thomas dro til USA for å være au pair.

– Jeg var egentlig fast bestemt på at jeg skulle hjem og fortsette studiene, men plutselig ble jeg kalt inn i militæret.

Når førstegangstjenesten var over var det midt på vinteren. Altfor sent til å begynne på et studium før neste år.

Thomas var midt imellom ingenting.

Thomas hernes i kaffebrenneriet

Thomas trodde han skulle studere IT, og hadde planen klar. Men ting går ikke alltid som planlagt, og Thomas stortrives i jobben sin. – Jeg har en tendens til å lage jobb av hobbyene mine.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Thomas ble kastet ut i arbeidslivet. Han fant for ut at det var noe han trivdes med, og bestemte seg for at han aldri kom til å havne på skolebenken igjen.

Og det har gått fint. Han har hatt flere jobber siden ungdomsårene, og i dag eier han flere firma. Mest kjent er han for kaffebrenneriet Bønner i Byen.

Men selv om utdanning kanskje ikke var veien å gå for Thomas, lurer jeg på om han synes det er forståelig at noen føler at de trenger utdanning for å lykkes? Eller i hvert fall føler på et press fra foreldre om utdanning?

– Jeg har fått en annen forståelse for det etter at jeg fikk barn selv. Jeg skjønner veldig godt som forelder at man er bekymret for ungene sine og vil at de skal gå på skole og sånne ting. Men samtidig skjønner jeg veldig godt at det er utrolig vanskelig å vite hva man skal gjøre når man er ferdig med gymnaset og står der og ikke har peiling på hva man har lyst til å gjøre.

Men dersom alt hadde gått etter planen, og Thomas hadde fullført IT-studier, hvordan ville livet ha vært da?

– Det er litt vanskelig å si. Jeg tror jeg ville jobbet med IT på fulltid. Dette var tross alt også en hobby, og noe jeg trivdes veldig godt med. Det var liksom det som var planen min. Men vi bor i et samfunn hvor det nesten aldri er for sent å hente seg inn. Det er aldri for sent å hive seg inn på skolebenken igjen.

Trenger man egentlig utdanning for å komme seg opp og frem i livet? Ikke nødvendigvis. Thomas Hernes droppet utdanningen og startet et kaffebrenneri i Bodø.

– At man trenger utdanning er en myte. Thomas Hernes droppet utdanning, og startet sitt eget firma.

Færre jobber for de uten utdanning

Tallene viser at utdanning ikke nødvendigvis betyr garantert jobb. Ifølge NAV er rundt 85.000 nordmenn helt arbeidsledige, eller gjennomfører arbeidssøkende tiltak.

Nesten 30.000 av disse har høyere utdanning.

Likevel sier Johannes Sørbø, seniorrådgiver i NAV at de med utdanning fra universitet eller høgskole har større sjanse for å få jobb.

– Arbeidsledigheten er vesentlig høyere for dem som ikke har noen utdannelse. Altså de som verken har fagbrev eller har høyere utdanning. Ledigheten er nesten tre ganger så høy for dem som bare har grunnskole eller har droppet ut av videregående utdanning.

Hvert år startes det flere tusen personlige foretak og aksjeselskaper i Norge. I 2015 ble det startet rundt 60.000, ifølge tall fra SSB.

Cirka halvparten av disse overlever det første året.

Thomas forteller om utfordringene ved å starte en bedrift. Han snakker om penger, sikkerhet, og evige timer med arbeid.

Dette betyr derimot ikke at Thomas angrer på yrkesvalget. Han har jo tross alt gjort seg karriere av hobbyen sin.

– Jeg bruker å si at jeg er kanskje nødt til å få meg en ordentlig jobb en dag, jeg også. For det er jo egentlig bare hobby jeg holder på med. Jeg synes det er superartig å holde på med.

Thomas Hernes på Kaffebrenneriet

Like innenfor inngangsdøra til kaffebrenneriet, blant kaffenett, kopper og emballasjer, står kaffebrenneren. Den må Thomas følge nøye med på. Hvis den ikke holder rett temperatur kan kaffebønnene bli for brent. – Noen brenner de litt for lenge med vilje, slik at ingen merker at det er dårlig kaffe.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

En bortskjemt frisørlærling som plutselig måtte bli voksen

Gøran Pedersen er oppvokst og bosatt i Bodø. I dag driver han GP musikk i Sjøgata, men slik har det ikke alltid vært.

Heller ikke han har høyere utdanning.

Gøran Pedersen i GP Musikk

En kunde har bestilt en gitar, og kommer for å hente den. De snakker om gitarkassa i en halv evighet, før de diskuterer selve instrumentet minst like lenge etterpå. – Jeg liker hvordan den på en måte er litt «harry». Det er kult.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

I dag har alle barn og unge både rett og plikt til opplæring i Norge, ifølge opplæringsloven. Det betyr at alle barn og unge har krav på undervisning og at de må delta i opplæring, enten det er i grunnskolen eller i privat hjemmeopplæring.

For Gøran var ikke dette helt ideelt. Han beskriver seg selv som en «liten rabagast» med mye selvoppnevnt skolefri.

Dette resulterte i at han strøk i to av fagene på ungdomsskolen.

Siden den gang har han gjort litt av det meste. Hans arbeidskarriere startet da han fikk jobb som frisørlærling i familiens frisørsalong.

Men livet som voksen begynte på ordentlig den dagen frisørsalongen gikk konkurs.

– Jeg var ganske bortskjemt, så jeg måtte plutselig lære meg å stå på egne ben. Det var ganske røft. Da lærte jeg meg hvordan det er å leve i Norge.

Gøran begynte på flere forskjellige linjer på videregående skole, men fant ingenting som passet for ham.

Høyere utdanning var likevel ikke noe Gøran så på som et alternativ.

– Det hadde jeg ikke tid til. Jeg skulle drive butikk.

Gøran Pedersen i GP Musikk

GP musikk hadde oppstart i 2013. Siden den gang har Gøran stått i kassa, gjort papirarbeid, løftet kasser, bestilt varer og levert instrumenter til alle som måtte ønske det.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Mer enn bare en jobb

Det første som møter meg når jeg setter foten inn i GP musikk er en bjelle som varsler at jeg kommer inn i butikken. Instrumenter på gulvet, på veggene, og jeg hadde ikke blitt overrasket om et pipeorgel hang i løse lufta fra taket.

Rock spilles over musikkanlegget, og lyskastere skaper skygger og fargespill i butikken.

Her tilbringer Gøran store deler av hverdagen sin.

– Det er en livsstil. Jeg står opp, får barna på skole og drar hit. Når dagen er over drar jeg hjem for å sove. Jeg kommer til å gjøre dette hele livet mitt. Det er herlig. Vi som jobber her har det kjempe, kjempe koselig, og vi elsker det vi gjør.

Tre gutter kommer ut fra lageret. De pakker ut av bokser og gjør plass til dagens neste levering. To av dem er ungdom, eller i hvert fall unge voksne. Det får meg til å tenke på Gørans barn. 16 år gamle trillinger.

Jeg spør han om barna. Vil han ikke at de skal studere, få seg papirer og en ordentlig utdannelse?

– Guttene mine går på skole. Jeg synes det er viktig at de har den trygge ramma med utdannelse, og jeg gjør alt jeg kan for å sørge for det. Men så lenge du er tro mot det du har i hjertet ditt, så vil det gå bra uansett. Jeg ønsker ikke at barna skal gjøre noe annet enn det de har grunnlag for, og det de har lyst til.

Men er det slik at flere har lyst til å studere i dag, eller er det hele et press om utdanning og papirer?

I 2016 var det rundt 60.000 flere studenter på universitet og høgskole enn det var ti år tidligere.

Likevel gikk arbeidsledigheten opp i samme periode.

Men som seniorrådgiver i NAV Johannes Sørbø sa, det er større sjanse for å få jobb dersom du har utdannelse.

Gøran Pedersen i GP Musikk

i 2016 solgtes 563 gitarer fra Gørans butikk. – Er det ikke begrenset med hvor mange gitarer som blir kjøpt i en butikk i Bodø? spør jeg. – Det finnes ikke begrensninger, svarer Gøran.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Gøran tror det er et utdanningspress. I hvert fall et større press enn det var da han var ung.

Det har han rett i.

Bjørn Wik er regiondirektør i Adecco region Nord. Han forteller at utdanningspresset har økt kraftig siden 70–80 tallet.

– Før var det vanligere å ta fagutdanning, og ikke såkalt høyere utdanning.

Han tror ønsket om høy utdannelse kan handle om status. Mer utdanning betyr jo ofte mer penger.

Gøran Pedersen i GP Musikk

Selv om Gøran sier at mangelen på utdannelse aldri har stoppet han fra å nå dit han ville, må han innrømme at det kan dukke opp situasjoner hvor det kunne vært greit å ha hatt litt mer kunnskap. – I noen situasjoner hvor det faglige og forståelsen av visse områder er viktig, kan jeg savne det.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

De i aldersgruppa 25 til 35, eller «generasjon Y» som han kaller de, har vokst opp med uante muligheter. De fikk høre at de kunne gjøre hva som helst. Verden var en lekeplass og de kunne jobbe med hva de ville og utdanningsmulighetene var utallige.

Dette har gjort det enda verre for neste generasjon igjen. Dagens unge voksne.

– De har vokst opp med foreldre som sier at hele verden er muligheten. «Dere kan jobbe world wide, dere kan bli hva som helst, men ta en utdanning først.»

Problemet er at når alle sikter etter stjernene, blir folket overutdannet. Wik er bekymret for at de virkelige behovene for fremtiden blir glemt.

– En mester med mesterbrev vil bli mye mer verd enn en master i fremtiden, sier han.

Gøran ser på det hele som et stort mas. Vi skal være best i alt, finest og mest rett hele tiden. Han ser på ungdom og unge voksne i dag, og føler de har et jag over seg. Som om prestasjonen må være vanvittig høy hele tiden.

– Plutselig skulle alle ha master og bachelor og ditt og datt. Jeg sier «master, hva er det?» Det er hovedvolumknappen på mikseren min.

Hvis du har en god idé, så ikke vent. Hvis ikke kan noen andre snatche den, og da står du der. Du må aldri, aldri, aldri gi opp.

Gøran Pedersen
Gøran Pedersen valgte å starte egen bedrift i stedet for å studere. I dag står han bak GP musikk i Bodø, og elsker det han gjør.

Gøran Pedersen sier det er tre ting som trengs for å overleve som gründer. Penger, vilje og målbevissthet.