Bilde av Saltstraumen
Foto: Vebjørn Karlsen

Slik ble straumen til

Saltstraumen er i dag et eldorado for både dykkere og fiskere. Dette er historien om hvordan en av verdens sterkeste havstrømmer ble til, og skapte grunnlag for både liv og bosetting.

«En mil eller så ifra Bodøens gård,
der løper en strøm så forferdelig hård
at neppe man finner dens like
»

Slik omtaler dikterprest Petter Dass Norges desidert mest kjente tidevannsstrøm i verket «Nordlands Trompet» fra slutten av 1600-tallet. Han snakker selvsagt om den mektige Saltstraumen tre mil sørøst for Bodø i Nordland, som NRK sender direkte fra 12 timer denne lørdagen.

En turistmagnet som også har vært et viktig sted for makt og rikdom historisk. Både sagaen og fortidsminnene forteller om mektige høvdinger som levde her.

Petter Dass

Petter Dass beskrev naturfenomenet svært presist allerede på 1600-tallet, kanskje som en av de første i verden.

Under hver tidevannssyklus blir Skjerstadfjorden innenfor Saltstraumen fylt opp ved flo og deretter tømt ned ved fjære. Opptil 370 millioner kubikkmeter vann skal over en periode på seks timer gjennom sundene for å jevne ut tidevannsforskjellene mellom havet utenfor og de store fjordområdene innenfor. Forskjellen på havnivået mellom høyvann og lavvann kan bli opptil to meter innerst i fjorden ved Rognan, samtidig som den er 3,3 meter ved Bodø utenfor innløpet.

Dette er årsaken til at Saltstraumen i mange sammenhenger trekkes fram som verdens sterkeste tidevannsstrøm. På det sterkeste renner hele 33.000 kubikkmeter vann gjennom innløpene Saltstraumen, Sundstraumen og Godøystraumen hvert eneste sekund (se faktaboks).

Middelhastigheten på Saltstraumen er beregnet til 6–7 knop, eller 13 kilometer i timen, men hastigheten kan fort nå over 20 knopp – eller 40 kilometer i timen, når forholdene ligger til rette.

Formet under istiden

Men hvordan ble Saltstraumen egentlig til? For å starte ved begynnelsen, må vi omtrent 11.000 år tilbake i tid.

Forsker Liv Plassen ved NGU forteller at det er istidene som over en tidsperiode på 2,6 millioner år (kvartærtida) har slipt på berg og fjell, og formet fjordene våre. Saltstraumen inkludert.

Siste istid varte i vel 100.000 år, og slapp taket her i fjordene for rundt 11.000 år siden, forteller hun.

– Etter at isen først begynte å smelte har havnivået steget 100 meter, og det tok derfor en god stund før de sterke strømmene gjorde seg gjeldende. Havnivået måtte nemlig først synke en del, og jordskorpen rette seg opp og heve seg.

For 9500 år siden var havnivået 80 meter høyere enn i dag
Foto: Fra heftet «Spor ved Saltstraumen gjennom 10.000 år»
  • Se hvordan landet hevet seg ved å trykke på albumet over.

Bosatte seg ved straumen

I heftet «Spor ved Saltstraumen gjennom 10.000 år» av Hein Bjartmann Bjerck, kan man lese at de første menneskene fulgte isen, og slo seg ned i området for 9800 år siden. Det er funnet 12 boplasser, de fleste like innenfor Saltstraumen. Funnene er gjort 80 til 100 meter over havet, og regnes i dag blant de eldste i Norge.

Elisabeth Nilsen, leder av Saltstraumen museum

Elisabeth Nilsen, leder av Saltstraumen museum, forteller at de første menneskene fant et matfat i området.

Foto: Privat

Så langt tilbake i tid var det enda ikke noen malstrøm å spore her. Havnivået var fremdeles så høyt at det ikke var noe særlig motstand i terrenget. En fjord var det imidlertid, med tidevann som gikk inn og ut og som bidro til rike forekomster av fugl, sjøfugl, sel og hval.

– De første menneskene slo seg trolig ned fordi de fant et matfat her, sier leder Elisabeth Nilsen i Saltstraumen museum.

Hun forteller at bosettingsfunn og gravhauger viser at det har vært mer eller mindre sammenhengende bosetting her i mer enn 10.000 år.

I 1990 ble «Brummeren fra Tuv» – Norges eldste musikkinstrument, funnet i en 4000–5000 år gammel boplass. Et funn som flyttet norsk musikkhistorie mer enn 1000 år tilbake i tid. Fremdeles ligger det nok mange uoppdagede arkeologiske skatter i terrenget, tror Nilsen.

– Det som er sikkert er at bosettinga har økt etter hvert som isen forsvant og landet hevet seg.

Sterkere og sterkere

De første generasjonene som slo seg ned ved straumen kunne observere en svært kraftig landheving. Havnivået sank trolig med opp mot fem meter per århundre, før det gikk saktere etter hvert.

Ved jernalderens begynnelse cirka 500 år før Kristus var landskapet i store trekk som i dag. Kanskje var havnivået to-tre meter høyere.

– Det betyr at landskapet, slik vi ser det i dag, ikke er eldre enn 2700 år. Gjennom jernalderen ble Saltstraumen sterkere og sterkere, parallelt med at både Godøystraumen og Saltstraumen ble grunnere, forteller museumslederen.

Løpene for vannmassenes vei inn i Skjerstadfjorden ble grunnere og trangere. Det er motstanden i terrenget som skaper turbulensen i vannet. Det vi kaller malstrømmen.

Utsikt over Baksundholmen

Utsikt over Baksundholmen og sundet der Saltstraumbrua i dag går over, på slutten av 1800-tallet. På bildet ser vi at det på Holmen var mange husmannsplasser på denne tiden.

Foto: Saltstraumen Historielags bildesamling

Nedoverbakke

Det er altså alt vannet som fire ganger i døgnet presses gjennom det trange sundet som følge av høydeforskjellene på utsiden og innsiden av Saltstraumen som skaper de sterke strømmene. Oseanograf Nils Melsom Kristensen i Meteorologisk institutt forteller om en markant høydeforskjell.

– Forskjellen mellom innersiden og yttersiden av Saltstraumen kan være så mye som én meter. Enkelt fortalt gir det en nedoverbakke i havoverflaten i Saltstraumen, sier Kristensen.

På sitt smaleste er Saltstraumen rundt 150 meter bred og 25–30 meter dyp. Fra brua øst og vest for Storholmen (se kart i faktaboks i begynnelsen av artikkelen) går det to markerte renner. Den østlige er mest markant, og her øker dybden brått ned til 100 meter over en distanse på 300 meter.

For å få et bedre bilde av naturfenomenet, har Meteorologisk institutt laget en 3D-modell av strømforholdene:

Modell av strømforholdene i Saltstraumen. Video: Meteorologisk institutt, Oslo.

150-års jubilanten Meteorologisk institutt har laget en modell av strømforholdene, sett sydfra og nordfra. Pilenes størrelse viser strømstyrke, og retning på strømmen. Først i videoen ser vi vannstand i farge, der rødt = høyvann og blått = lavvann. VIDEO: Meteorologisk institutt med hjelp fra Havforskningsinstituttet og Høgskolen i SørøstNorge.

Viktig ferdselsåre

Øst for Saltstraumen ligger et større lukket fjordsystem, Skjerstadfjorden. I jernalderen, hvor vareflyt og ferdsel fikk økende betydning, ble Saltstraumen ansett som en viktig ferdselsåre som det var viktig å kontrollere.

For den som hadde kontroll over denne «flaskehalsen», hadde også stor innflytelse over jordbruk og fangst i Indre Salten, skriver Bjerck.

Resultatet var et klassesamfunn med maktposisjoner og overklasse. Sagaen om jernalderhøvdingen «Raud den Rame» er én kjent historie fra denne tiden, om en høvding ved Saltstraumen som vant mye av sin makt gjennom nettopp kontroll av den trange passasjen. Og som på grusomt vis ble tatt av dage av Olav Trygvasson under kristningen av Norge.

Økende befolkning

Befolkningen fortsatte å øke helt fram mot nyere tid, og på et tidspunkt først på 1800-tallet var Saltstraumen det tettest befolkede området i det området som er dagens fylkeshovedstad Bodø.

– Dette kom av gode fiskerier, produksjonen av klippfisk av saltet skrei kjøpt fra Lofoten og handelsforbindelsene mot Bergen. Her var bønder og handelsmenn, i det hele tatt velstående folk. I 200 år var dette en økonomisk motor i regionen på mange måter, sier Nilsen i Saltstraumen museum.

Seifiske utenfor Kapstø

Seifiske utenfor Kapstø med en liten familie i straumbåten en vakker augustkveld på slutten av 1930-tallet. Det var på denne tiden av året at silda gjerne kom, og et godt fiske ga fulle tønner med gammelsalta straumsei.

Foto: Saltstraumen Historielags bildesamling

Det hele endrer seg først etter den industrielle revolusjon. Med dampskipene ble også trafikkmønstret endret. Sildefiskeriene tok slutt på slutten av 1800-tallet, og Bodø tok over.

Handelsstedet i Kapstø ble slått konkurs og alle de 17 bygningene som hørte til ble over en 10-årsperiode solgt og flyttet. I dag er tranbrenneriet i Kapstø, fra begynnelsen av 1700-tallet, et av få spor om hvilken aktivitet som en gang var her, i Saltstraumen.

Handelsstedet Kapstø rundt 1860

Handelsstedet Kapstø rundt 1860. Bildet angivelig tatt av Ole Tobias Olsen. Tatt nordover mot Bertneslandet fra høyden der hotellet er i dag.

Foto: Saltstraumen Historielags bildesamling

Starten på reiseliv

Nå er stedet mest kjent som turistattraksjon. Nilsen forteller at reiselivets spede begynnelse kan spores helt tilbake til de mange kongelige som har besøkt området. Keiser Wilhelm II av Tyskland tok turen i 1889, og Oscar II – vår siste felles konge med svenskene – var i land her i 1872.

Siden har en kongestøtte blitt reist i området, som alle norske konger – med unntak av Harald V – har signert.

– Vi vet at dette på en måte markerer begynnelsen på det vi kan kalle reiseliv. De som kom med skipene sine hadde med seg et stort følge, og etter hvert ble dette naturfenomenet kjent. Den første turisthytta, som seinere ble Saltstraumen Hotell, ble bygd på 1930-tallet, sier Nilsen.

Stavangerfjord, et skip som vanligvis ble brukt i trafikk over Atlanterhavet til Amerika og som noen somre hadde cruise langs Nordlandskysten, kom med noen av de første turistene til Saltstraumen samme tiår, legger hun til.

– Man hadde da en brygge i Kapstø der turistene ble satt i land med småbåter fra cruiseskipet.

Yndet sted for dykking

Fortsatt fiskes det en del i Saltstraumen, men da mest av turist- og fritidsfiskere. I tillegg er dette et yndet sted for alle som liker ekstremsport.

Særlig dykkere oppsøker området, som er kåret som en av verdens fem beste dykkerdestinasjoner i saltvann, for å oppleve det fargerike dyrelivet på bunnen, hvor sjøanemoner og koraller trives i det næringsrike vannet som straumen bærer med seg.

Men det er en annen historie.

Fiske i Saltstraumen

I dag er Saltstraumen blant Nordland og Nord-Norges fremste reiselivsprodukt. Hvert år tar både turist- og fritidsfiskere turen for å prøve lykken.

Foto: Vebjørn Karlsen