Da fødselen startet, sprakk hovedpulsåren

Det er familieidyll for de nybakte foreldrene fra Fauske i Nordland. Men bak fasaden ligger en usedvanelig dramatisk fødsel, der Ingalill Moen er døden nær grunnet en svært sjelden sykdom.

Fredag 8. april reiser hun til Nordlandssykehuset i Bodø. Den 31 år gamle kvinnen er fire dager over termindato, og skal føde sitt tredje barn. Gravididiten har forløpt som normalt, men under fødselen får fauskekvinnen sterke smerter i ryggen.

– Til slutt klarte jeg ikke å puste. Jeg kjente ikke riene engang, forteller hun.

Det var Saltenposten som først fortalte historien.

Lille Mathias kommer til verden klokken 11.30, men etter fødselen blir det ingen familiehygge hvor barnet legges på sitt mors bryst og de to skal lære hverandre å kjenne.

For den nybakte moren har sterke smerter. Hun merker knapt at hun har født en velskapt gutt på 3,5 kilo.

Hun får morfin, uten at det hjelper. Ingalill blir sendt til røntgenundersøkelse. Der viser det seg at hovedpulsåren har sprukket fra venstre skulder til høyre hofte.

– Skjønte ikke alvoret

Ingalill er rammet av en sykdom som heter aortadisseksjon. En svært alvorlig sykdom som oppstår når en rift inne i hovedpulsåren gjør at blod trenger inn i veggen i blodkaret. På landsbasis rammer under 100 personer av denne sykdommen i løpet av et år.

En og en halv time etter fødselen sendes den nybakte moren med luftambulanse til Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

– Jeg var så neddopet at jeg ikke skjønte alvoret i det som skjedde. Jeg tenkte mest på at jeg ville at smertene måtte gi seg. Det gikk flere uker før jeg skjønte hvor alvorlig situasjonen var, sier Ingalill Moen.

Den nyfødte sønnen hennes er det ikke plass til på ambulanseflyet. Kun samboeren Richard får være med. Sønnen kommer først opp med farmoren dagen etter.

– Jeg fikk så vidt holde han i fanget mitt før vi måtte dra, sier Ingalill.

Må hasteopereres

I Tromsø er planen til legene å holde blodtrykket til Ingalill på et lavt nivå. Det skal gjøre at blodåren skal lege seg selv i løpet av de kommende 14 dagene. Slik går det imidlertid ikke.

– Tre dager etter at jeg kom til Tromsø får jeg veldig vondt i magen, og det viser seg at blodtilførselen er kuttet til en del av tarmen, sier Ingalill Moen.

31-åringen må hasteopereres. I en kikhullsoperasjon kuttes 10 centimeter av tykktarmen. Brystet til fauskekvinnen åpnes og det legges en stent på hovedpulsåren. Den skal sørge for å holde åren på plass. Ti timer tar operasjonen. Operasjonsarret er på 25 centimeter.

– Hadde 50 prosent sjanse for å overleve

Professor Truls Myrmel ved hjerte- og lungeklinikken ved UNN utfører opererasjoen. Han sier pasienten befant seg i livsfare.

– Aortadisseksjon den mest alvorlige naturlige sykdommen vi har. Én av fem personer dør i akuttfasen. Når man i tillegg har komplikasjoner som Ingalill hadde, øker sannsynligheten for dødsfall til nærmere 50 prosent, sier Myrmel.

Mens operasjonen pågår sitter samboeren Ricard ute på gangen og venter. Han føler seg hjelpesløs og vet ikke om sin kjære vil overleve.

Hjemme på Fauske sitter hennes to andre barn på 12 og 15 år fra et tidligere forhold. De vet ingenting om at moren deres befinner seg i livsfare. De tunge medisinene har gjort at hun ikke har fått snakket med dem etter fødselen

– Risikoen var at jeg kunne våkne som en grønnsak om legene hadde vært uheldig og kommet borti blodåren. Da hadde ikke hjernen fått blodtilførsel, sier hun til Saltenposten.

Færre enn én i året som rammes

Myrmel sier det var svangerskapet og fødselen som utløste sykdommen.

– Et svangerskap gjør kvinnen disponibel. Bindevevet i kroppen løser seg opp og man får blant annet bekkenløsning. Samtidig er kroppen stresset og kvinnen har økt blodtrykk. Samtidig er det svært sjelden at dette skjer. Det er færre enn ett tilfelle i året i Norge hvor fødende kvinner blir rammet, sier Myrmel.

Han sier det er vanskelig å gi svar på hvorfor Ingalill ikke ble rammet av sykdommen ved noen av sine tidligere fødsler, men at alder kan være en årsak.

Morsinsiktet kom umiddelbart

I to uker ligger Moen til observasjon ved sykehuset i Tromsø. Samboeren og den nyfødte sønnen bor på pasienthotellet, før de alle tre til slutt får rom på barselavdelingen. Den lille familien kan endelig puste ut og begynne å bli kjent med hverandre.

På hjerte- og lungeavdelingen er lille Mathias en hjerteknuser som sjarmerer både leger og andre pasienter.

– På tross av alt det dramtiske som skjedde, fikk jeg morsfølelsen umiddelbart. Like etter operasjonen ble jeg sur fordi jeg ikke fikk lov av legene til å løfte sønnen min. Det ligger nok instinktivt, sier Ingalill med et smil.

28. april, tre uker etter fødselen, får familien endelig reise hjem.

Blir forskningsobjekt

Muligens er det en bindevevssykdom som kan være årsaken til at 31-åringen ble så alvorlig syk. For vanligvis rammer aortadisseksjon personer i 50-60-årsalderen.

At en fødende kvinne får sykdommen er så sjeldent at Ingalill Moen nå blir med i et internasjonalt forskningsprosjekt, hvor 30 universiteter fra hele verden er med.

– Det forskes mye på denne sykdommen. Alle hennes medisinske data vil dermed bli tilgengelig for forskere verden over, sier Myrmel.

Kan ikke få flere barn

På Fauske ligger en liten gutt og smiler fornøyd i fanget til moren sin. Lille Mathias er en stille og rolig gutt, som sover hele natta. Moren hans har et stort arr på brystet og har utlagt tarm etter kihullsoperasjonen. Til høsten må hun igjennom nye operasjoner. Da skal legene sy inn tarmen igjen og operere bort en tumor som ble oppdaget under syhusoppholdet.

I årene som kommer må hun gå til jevnlige kontroller. For selv om den kritiske fasen er over, er ikke blodåren helt frisk. Veggen i hovedpulsåren er svak og kan sprekke. Det kan også danne seg utposinger som kan sprekke. Ellers er kun noen små nerveskader de eneste skadene hun har fått etter sykdommen.

– Jeg er glad jeg er i live. Vi visste ikke om jeg kom til å våkne opp i det hele tatt eller hvilken tilstand jeg kom til å være i, sier Moen.

Når Mathias skal bæres for bytte bleie, er det samboeren Richard som må ta seg av det. Etter operasjonen har hun fått et foreløpig forbud mot å løfte.

– Det er nok verre for ham enn for meg. Jeg har fått meg en egen assistent som jeg kan kommandere rundt på, sier hun og smiler.

Noen flere barn enn de tre hun har i dag, blir det heller ikke.

– Jeg har ønsket meg flere barn, men det har jeg fått streng om fra legene at jeg ikke får lov til. Jeg koser meg derfor med de tre jeg har fått, og livet jeg har fått i gave, sier Ingalill Moen.