Til enorm applaus mottok 17-åringen og den indiske barnerettsaktivisten Kailash Satyarthi Nobels fredspris i Oslo rådhus.
I sitt nobelforedrag understreket Malala at hun bare er en representant for alle dem som fredsprisen egentlig går til.
– Dette er ikke en tid for å synes synd på dem
– Denne prisen går ikke bare til meg. Den går til de glemte barna som ønsker seg utdanning. Den går til de redde barna som ønsker seg fred. Den går til de stemmeløse barna som ønsker seg endring. Jeg er her for å forsvare deres rettigheter og være deres stemme. Dette er ikke en tid for å synes synd på dem, det er en tid for å handle, så dette er siste gang vi opplever at et barn blir fratatt retten til utdanning, sa Malala til stor applaus.
– Selv om jeg står foran dere her som én jente, en person som er 1,57 meter høy når jeg går med høye hæler, er jeg ikke én stemme. Jeg er mange. Jeg er alle disse 66 millioner jentene som ikke går på skole.
Fredsprisvinner som krangler med småbrødrene
Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland beskrev Malala som et menneske med et nesten ubeskrivelig mot.
Selv beskrev Malala seg som en engasjert og egenrådig person som bare ønsker at alle barn skal få en god utdanning, og at menn og kvinner skal ha like rettigheter.
– Jeg husker at venninnene mine dekorerte hendene våre med hennamaling ved spesielle anledninger. Men i stedet for å tegne blomster og mønstre, malte vi matematiske formler og ligninger på hendene våre, fortalte hun.
Malala er med sine 17 år den klart yngste vinneren i Nobels fredspris' historie.
Med stolte foreldre og brødre på første rad, rettet Malala en spesiell takk til nettopp familien nå som hun er innehaver av verdens mest prestisjefulle pris.
– Jeg vil takke faren min for at han ikke vingeklippet meg og lot meg fly. Jeg vil takke moren min for at hun har inspirert meg til å bli tålmodig og til å alltid si sannheten, sa Malala.
En rørt far holdt hånden over hjertet og nikket mot datteren.
– Jeg er stolt av å være den første pashtuner, den første pakistaner og den første ungdommen som mottar denne prisen. Jeg er ganske sikker på at jeg også er den første mottakeren av Nobels fredspris som krangler med sine yngre brødre. Jeg vil at det skal bli fred overalt, men det er noe mine brødre og jeg fortsatt jobber med, fortsatte Malala – til stor latter fra gjestene.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
– Føler meg sterkere etter angrepet
Til tross for sin unge alder, har Malala talt Taliban midt imot i lang tid.
– Utdanning gikk fra å være en rettighet til å bli en forbrytelse. Jeg hadde to alternativer: Det ene var å tie stille og vente på å bli drept. Det andre var å ta til motmæle, og så bli drept. Jeg valgte det siste, jeg bestemte meg for å ta til motmæle, sa Malala til applaus.
Allerede som 11-åring begynte hun å blogge for BBC om livet under Taliban-regimet i Swat-dalen nordvest i Pakistan. Hun kritiserte gjentatte ganger de ekstreme islamistene, og hun tok til orde for barns, særlig jenters, rett til utdannelse.
Det var nok til at den unge jenta ble rammet av Talibans vrede.
Med våpen tok voksne menn seg inn i skolebussen i byen Mingora i Swat-dalen 9. oktober 2012 og spurte etter Malala. Så falt skuddene. Malala ble skutt i hodet og nakken, og Taliban bekreftet at det var de som sto bak angrepet.
Malala ble hardt skadet, men overlevde på mirakulæst vis. Etter å ha fått operert ut en kule av hodet i Pakistan, ble Malala fløyet ut av landet til operasjoner og behandling i England.
Det kunne ha stanset der. Slik gikk det ikke.
– Terroristene forsøkte å stanse oss og angrep meg og vennene mine. Men kulene deres kunne ikke vinne. Vi overlevde. Og siden den dagen har stemmene våre blitt stadig sterkere, sa Malala.
– Jeg vil fortsette denne kampen inntil jeg ser at alle barn går på skole. Jeg føler meg mye sterkere etter at jeg ble utsatt for dette angrepet, for jeg vet at ingen kan stoppe meg, eller oss. For nå er vi flere millioner som kjemper sammen.
– Så enkelt å bygge stridsvogner, men så vanskelig å bygge skoler
Malala vil gi prispengene til Malala-fondet, som bidrar til å gi utdanning pg bygge skoler rundt om i verden.
Det første stedet pengene skal brukes, er Malalas eget hjemsted Swat og Shangla.
– Vi har tatt mange skritt i riktig retning. Nå er tiden inne for å ta et sprang, oppfordret Malala.
– Hvordan kan det ha seg at de landene som vi kaller sterke, er så flinke til å skape krig, men så dårlige til å skape fred? Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å gi bort våpen, men så vanskelig å gi bort bøker? Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å bygge stridsvogner, men så vanskelig å bygge skoler?, spurte Malala retorisk.
– Vi kan reise til månen, og snart kan vi kanskje lande på Mars. I dette 21. århundre må vi være fast bestemte på at kvalitetsutdanning til alle også skal bli en realitet. La oss bli den første generasjonen som bestemmer seg for å bli den siste.