Da fristen for å foreslå kandidater var utløpt 1. februar, var det kommet inn forslag på 166 kandidater.
Regelverket for Nobelkomiteen åpner for at Nobelkomiteens medlemmer har anledning til å supplere denne listen, men det må da skje på komiteens første møte etter at andre har kommet med sine forslag.
De fem medlemmene av Nobelkomiten har virkelig benyttet seg av sin rett til å forslå kandidater.
Så mange nye navn kom på listen at det endelige tallet er blitt 199 kandidater. 36 av disse er organisasjoner.
Aldri tidligere har kandidatlisten hatt så mange navn som denne gangen. Den forrige rekorden ble satt i fjor. Da var det 194 kandidater, og blant dem ble Wangari Maathai plukket ut som vinner.
Det er særlig forslagsstillere fra USA, Tyskland, Sverige og Norge som er ivrige til å sende inn forslag på kandidater.
Listen krymper 15.april
Nobelkomiteen har sitt neste møte 15. april. Neste trinn i komiteens prosess er at det settes opp en "kortliste" over de mest aktuelle kandidatene. En slik liste inneholder gjerne en 10-12 kandidater.
Nobelkomiteens konsulenter hjelper komiteen med å skaffe til veie nødvendig informasjon om de kandidatene som "går videre" etter den første gjennomgangen.
Da Begin og Sadat fikk Fredsprisen i 1978, ville Nobelkomiteen gjerne også gi prisen til USAs president Jimmy Carter. Carter var ikke foreslått og komiteen hadde ikke benyttet anledningen til å føre hans navn opp på sitt første møte.
Komiteen henvendte seg da til Nobelstiftelsen i Stockholm for å forhøre seg om Carter likevel kunne få prisen sammen med de to andre. Svaret var nei.
Nobelkomiteen måtte holde seg strengt til regelverket. Carter fikk i stedet fredsprisen i2002.
I miden av oktober får vi vite hvem som får årets Fredspris. Selve prisutdelingen foregår alltid på Alfred Nobels dødsdag, 10. desember, i Oslo.