Sarkofag Tsjernobyl
Foto: GLEB GARANICH / Reuters

Arven etter Tsjernobyl

Sporene etter atomkraftverkulykken i Tsjernobyl for 30 år siden vil være synlig i norsk natur i 120 år til. De neste 20–30 årene må bønder og de som sanker mat fra naturen ta hensyn til den radioaktive strålingen etter ulykken i 1986.

Hvert eneste år siden 1986 har norske gårdbrukere fått pålegg om nedforing av dyrene før de kan selges som mat. Nedforing betyr at bøndene i en tidsperiode må gi dyrene mat som er helt fri for stråling.

Forsker ved Statens strålevern, Runhild Gjelsvik har jobben med å sjekke innholdet av den radioaktive isotopen cesium 137 i norsk natur.

– Problemene med radioaktiv forurensing i dyr som beiter ute, kan variere kraftig fra år til år. 2015 var et år hvor det var lite radioaktivitet som ble tatt opp i dyr. Årsaken var at sommeren var tørr og varm og det var svært lite sopp. I år med fuktig og varmt vær blir det ofte mye sopp og da øker nivået av cesium 137 i dyrene. Dette skyldes at sopp inneholder 10–1000 ganger mer forurensning enn grønne beitevekster, sier Gjelsvik.

Ulykken førte til at store mengder av radioaktivt støv, særlig av jod -131 og cesium-134, cesium-136 og cesium-137, ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder. Mengden radioaktivt nedfall var 400 ganger større enn utslippet i forbindelse med atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945 under den andre verdenskrig

Norge blant de hardest rammet i Europa

Etter ulykken 26 april 1986 tok vinden med seg deler av utslippet til Vest-Europa. I Norge falt det radioaktive avfallet primært ned over Nordland, Trøndelag, Hedmark og Oppland. I disse områdene regnet det da luftmassene fra Tsjernobyl nådde frem, og førte til at mer radioaktiv forurensning falt ned på bakken.

Norge var blant de landene som ble mest forurenset. I dag er ulykken i Tsjernobyl hovedkilden til radioaktiv forurensning i norsk natur, selv om vi også finner spor fra atmosfæriske prøvesprengninger i Sovjet på 1950- og 60-tallet.

Soppen er verst

30 år etter ulykken kommer Mattilsynet fremdeles med egne kostholdsråd for dem som sanker mye i naturen. Sopp har evnen til å ta opp mye cesium-137 fra jorda. Sju år etter ulykken ble det målt 68.000 becquerel i sopp i Norge.

Grensen for omsetning av sauekjøtt, sopp, bær og andre matvarer er 600 becquerel.

I år med mye sopp øker nivåene i dyr som spiser sopp. I slike år er det ofte større behov for å redusere nivåene i sau og rein før slakting, men dette er det Mattilsynet som avgjør, sier Gjelsvik.

Runhild Gjeldvik

Forsker ved Statens strålevern, Runhild Gjelsvik.

De siste målingene fra 2015 har vist opp til 8000 becquerel i reinkjøtt som beiter på lav, og 4500 becquerel i sopp. Likevel var 2015 det året siden 1986 med minst problem med høye nivåer i dyr i Norge etter Tsjernobyl-ulykken.

De radioaktive stoffene jod-131 og cesium-134 har kort halveringstid og er ikke lenger til stede. Cesium-137 har 30 års halveringstid, og kun halvparten av nedfallet er forsvunnet fra norsk natur.

Tjernobyl 2016

Tsjernobyl i mars 2016. En ny sarkofag er i ferd med å bygges over reaktor fire. Den skal skjerme omverden for stråling de neste 100 årene.

Foto: Kristian Elster

Halveringstid på 30.2 år.

Innholdet av cesium -137 synker sakte, men sikkert i norsk natur. Halveringstiden er 30,2 år.

Det betyr at halvparten av strålingen fra cesium-137 som kom med nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken i 1986 vil være borte. Men det er lenge til det forsvinner.

Cesium-137 sirkulerer i økosystemet vårt. Isotopen blir tatt opp av jorda av planter og sopp, overført til dyr og havner slik i næringskjedene. Så blir det skilt ut gjennom avføring, brutt ned og tatt opp igjen fra jorda.

– Nå sirkulerer den radioaktive forurensningen som er igjen etter Tsjernobyl-ulykken i naturen, sier Gjelsvik.

Les også: Ti spørsmål om radioaktivitet i naturen

Cesium 137-nedfall

Utvikling av forekomst av Cesium-137 i norsk natur.

Foto: Statens Strålevern

Omfattende overvåkning

Helst siden ulykken har Statens strålevern fulgt med på forurensingen etter Tsjernobyl. I 2015 ble det gjennomført en ny omfattende innsamling av jordprøver. I tillegg blir det årlig tatt prøver av lav, planter, reinsdyr, rovdyr og ferskvannsfisk i Norge.

Resultatene av denne jordprøveundersøkelsen vil være klar i løpet av 2017.

– Vi gjennomførte en slik stor undersøkelse både i 1986,1995 og i 2005. Nå vil vi sjekke resultatene fra undersøkelsen i 2015 opp mot de gamle målingene. Nivået av cesium-137 er på vei ned, og om ca. 20 år vil det kanskje ikke være nødvendig med restriksjoner i forhold til matproduksjon og sanking i naturen, sier Gjelsvik.

Så sent som i 2013 kom en stor omfattende rapport om radioaktivt cesium i norske landområder og ferskvannssystemer. Rapporten er en oppsummering fra overvåkning i perioden 1986–2013. Det er Universitetet i Oslo, NINA, NTNU og Statens strålevern som har utarbeidet rapporten.

I konklusjonen står det:

Resultater fra langtidsovervåkning av cesium-
137 i miljøet viser at stoffet overføres i næringskjeden og kan føre til svært høye nivåer i storerovdyr på toppen av næringskjeden. Langtidsundersøkelser viser også at reduksjonen i flere arter av planter, sopp, ferskvannsfisk og pattedyr nå går mye saktere enn de første årene etter Tsjernobylulykken.

Radioaktivt cesium i norske landområder og ferskvannssystemer Resultater fra overvåkning

Sau og reineiere får nye råd hvert år

lav

Lav har ikke røtter, og tar opp næringsstoffer og forurensning fra luften. Dette førte til høye nivåer i lav etter ulykken i 1986 sammenlignet med andre vekster derfor opp mye radioaktiv stråling i forhold til andre vekster.

Foto: Statens Strålevern

Hvert eneste år utarbeider Mattilsynet egne tabeller for hvor lenge bøndene må fore ned dyrene sine.

Rein og sau som beiter i deler av landet som ble hard rammet, får fremdeles i seg for mye cesium 137. Isotopen har en halveringstid på tre uker i organisk materiale. Ut fra hvor mye radioaktivitet som måles i kjøttet, blir dyrene satt på spesialfor før de slaktes. Dette kan variere fra en uke til flere måneder.

2015 var et år med lite radioaktiv forurensning i sau. Derfor fikk bare 32 sauebønder krav om at dyrene måtte på nedforing.

Men så sent som i 2014 ble det utbetalt 2.8 millioner kroner i erstatning til saueeiere på grunn av krav om nedforing på grunn av for høyt innhold av radioaktivitet. Da var bønder i 31 kommuner i seks fylker berørt, og sau og lam måtte fores ned i opp til åtte uker for å kunne brukes som menneskeføde.

Antall sauer på nedforing i Norge 1986–2015

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Nedforing av sau 1986-2014» i nytt vindu

Trygt å spise mat

Mattilsynet mener det er trygt å spise mat fra norsk natur. Cesium 137 forsvinner i løpet av svært kort tid dersom det blir tatt opp i dyr.

Det er viktig at folk skal ha tillit til maten,Derfor vil vi fortsette overvåkningen i lang tid.

Mattilsynet: / Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver, veterinær, Seksjon fremmedstoff og EØS
Tsjernobyl-ulykken, 1986.
Foto: Novosti / Scanpix

– For det radioaktive stoffet cesium-137 er det generelle kostholdsrådet fra Mattilsynet at vi ikke skal få i oss mer enn 80 000 Bq per år gjennom inntak av mat. Det vil gi en stråledose på ca. 1 millisievert. For gravide, ammende og barn er grensa 40 000 Bq per år. Selv om enkelte matvarer kan inneholde noe mer cesium-137, er det totalmengden vi får i oss som betyr noe, sier Torild Agnalt Østmo i Mattilsynet.

Dette er en millisievert

Det betyr at noen av oss må lytte tid kostholdsråd fra Mattilsynet i årene fremover.

– For folk flest er det ikke nødvendig med kostholdsråd, men for særskilte grupper kan det være behov. Vi har derfor ikke fjernet kostholdsrådene ennå. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har fått en bestilling på helserisikoen ved radioaktivitet i mat, og vi ser fram til svar fra dem på våre spørsmål, sier Østmo.

Disse er klar i løpet av 2017.

Fortsetter målinger på ubestemt tid

Tsjernobylulykken
Foto: ALEKSANDER NORDAHL / Scanpix

Mattilsynet sier at de vil fortsette målingene av stråling fra nedfallet fra Tsjernobyl i naturen så lenge det er behov.

– Vi ser at dette er et langvarig problem, og det er nødvendig med langsiktig overvåking for å følge variasjon fra år til år. Vi ser også at det er viktig å finne det riktige nivået av overvåkning, og det jobber vi med. Vi vil vurdere hvordan det skal skje framover, og også lytte til Vitenskapskomiteen for mattrygghet som har fått spørsmål om vurdere helserisikoen ved radioaktivitet i maten. Det er viktig at folk skal ha tillit til maten, sier Østmo.

Vet en noen om ulykken har hatt helsemessige konsekvenser i Norge?

– Det er åpenbart at ulykken har medført belastninger for befolkningen, og særlig for de mest berørte næringsutøverne, som kan ha helsemessig betydning. Dessverre er det ikke gjennomført noen strukturert undersøkelse av disse sier seniorforsker Lavrans Skuterud hos Strålevernet.

Se hvordan den radioaktive skyen spredde seg etter reaktorulykken i Tsjernobyl 26. april og dagene etter:

Mer informasjon om Tsjernobyl-ulykken

Se Shrodingers katt sitt program om Tsjernobyl-ulykken

Se NRKs nyhetssaker om Tsjernobyl-katastrofen

Les også: Fortsatt Tsjernobyl forurensning i norsk natur

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost