Hopp til innhold

Slik produseres Eurovision

Enhver som måtte begi seg ut mot Fornebu Arena i disse dager er heldig nok til å få oppleve en av Norgeshistoriens største TV-produksjoner på nært hold. Kun OL på Lillehammer i 1994 har vært større, og området rundt arenaen bærer tydelig preg av den teknologiske galskapen som utspiller seg her ute.

Didrik på scenen med to Stready-cam operatører

Didrik Solli-Tangen på scenen omgitt av Stready-cam operatører

Foto: Marius Arnesen

Ivar Sundal har fått den nokså tungtveiende tittelen "Technical Manager", noe som i praksis betyr at han har ansvaret for at alt det tekniske spiller som det skal. Kilometervis med kabel, to HD-produksjonsbusser, 23 kameraer, en lysrigg fra himmelen, 48 kommentatorbokser, mikrofonlogistikk og greenroom er bare noen av ingrediensene i Eurovision-suppa.

- Jeg har jobbet med dette siden August nå, så det er et svært omfattende prosjekt, sier Sundal.

Innholdet som lå her kan ikke vises.

Noe av det vanskeligste med å produsere et show av dette kaliberet i en arena som ikke er skreddersydd for TV-produksjon, er signalgangen.

- Man kommer jo ikke bort i fra at bussen står på utsiden av arenaen og alt av signaler både inn og ut må gå i kabler over en distanse på 150-200 meter. Når vi vet at et vanlig HD-signal på en coax-kabel stopper etter 70-80 meter, har det vært en utfordring å finne gode løsninger rundt akkurat signalgangen, sier Sundal.

Telenor Arena Panorama

Fornebu Arena i ESC-drakt

Foto: Marius Arnesen

Løsningen på HD-signalgangen ble et router-system fra firmaet Riedel hvor HD-signalene multiplexes inn på en fiberkabel, og deretter distribueres over hele arenaen til de som måtte trenge det via ulike routere.

Eurovision-arenaen.


Fornebu Arena er bygd om til den perfekte musikkfestivalarena for anledningen. Inne i arenaen befinner scenen seg, green-room, sminkerom, garderober, frisører, lyskontroll, lydkontroll og 18000 stoler for publikum.

Ballonger på Fornebu

Telenor Arena, åstedet for årets Eurovision

Utenfor arenaen har man bygd en brakkeby med kontorer, et eget område for strøm, diverse produksjonskontorer, to tv-busser, en lydbuss

Lysmuren


Lysriggen består i år av ca 2000 LED-paneler og gir, i motsetting til lys-veggen fra Moskva i fjor, en mer kunstig og kunstnerisk følelse. Lysriggen dekker hele bakveggen av scenen, og strekker seg også langs vegger og tak inn i selve salen. Lysriggen er montert av det tyske firmaet PRG mens det er programert og opereres av et britisk team med lysdesignansvarlig Al Gurdon i spissen.

Innholdet som lå her kan ikke vises.

HD1

NRKs produksjonsbuss HD1

NRKs produksjonsbuss HD1 på plass utenfor arenaen

Foto: Marius Arnesen

Produksjonsbussen HD1 er flaggskipet i NRK hva busser angår. Vi fikk Sundal til å gi oss en kjap rundtur gjennom bussen:

Innholdet som lå her kan ikke vises.

Strømsluk

Strømaggregatene bruker 300 000 liter diesel

Aggregatene som leverer strømmen til produksjonen bruker 300 000 liter diesel i produksjonsperioden

Foto: Marius Arnesen

Det kreves enorme mengder strøm for å holde det gigantiske tekniske maskineriet i sving:

- Det har vært veldig vanskelig å beregne strømmen som trengs til et slik arrangement, spesielt før lysriggen er ferdig bygget og på plass, sier Sundal. - Bare lysriggene alene drar i gjennomsnitt 1 megawatt, og har et maksforbruk på ca 2 megawatt.

Totalt har vi en kapasitet på 8 megawatt her ute, men bruker i snitt rundt 4-5 megawatt, de overskytende megawattene er backup, forteller Sundal.

Kamerajungel

Kamerakran inne i Fornebu Arena

Kamerakran inne i Fornebu Arena

Foto: Marius Arnesen

23 kameraer er i sving i forbindelse med produksjonen, fire kraner, to steady-cams og en wirecam som strekker seg helt bakerst si salen, tvers over scenen og inn på Greenroom.

- 23 kamera er ikke superimponerende i tv-produksjon da det er vanlig å bruke langt flere i sportsproduksjoner, men i underholdningssammenheng er dette ganske mye, sier Sundal.

Inne i den enorme arenaen blir selv den største kranen, med en teleskopisk arm på 15 meter ganske så liten.

Scenen

Scenen badet i blått lys

Foto: Marius Arnesen

Dobbelt opp av alt

Utenfor arenaen står to fullverdige HD-produksjons-busser. HD1, som er NRKs eget flaggskip, og en backup-buss fra OB-Team. Tanken er at hvis noe går galt i hovedbussen, skal man enkelt kunne flytte personellet over i backup-bussen, og sømløst fortsette derfra.

Brakkekontorer utenfor Fornebu arena

Brakkekontorer utenfor Fornebu arena

Foto: Marius Arnesen

- Tanken er at man ved å ha to busser ikke trenger å miste noe tid i forhold til artistene under prøvene hvis noe skulle gå galt i hovedbussen, sier Sundal. Under semifinaler og finalen har man muligheten til å klippe seg over i opptakene fra generalprøven mens man bytter buss, og på den måten være i stand til å kjøre showet som normalt ut mot publikum, mens man i verste fall bytter produksjonsbuss.

Surroundlyd


Lyden produseres i en egen lydbuss og man har valgt å gå for produksjon i såkalt 5.1 surround, noe som betyr at de med hjemmekinoanlegg vil kunne nyte årets Eurovision i seks lydkanaler hjemme i stua.

Mygg-mikrofoner

Mikrofondepo

Foto: Marius Arnesen

Logistikken rundt mikrofoner er i seg selv et lite økosystem. Artistene sluses gjennom en "lydløype" hvor de blir påmontert monitorøreplugger så de kan høre seg selv synge og får utlevert de riktige mikrofonene og myggene. Etter endt opptreden må man gå den samme løypa tilbake, og avlevere utstyret.

- I utgangspunktet dekker vi rundt 100 trådløse kanaler, men det er en viss sirkulasjon av utstyr for å dekke alle delegasjonene, sier Sundal.

Ulovlig med sendeutstyr

Fy-fy med sendeutstyr

Foto: Marius Arnesen

Konsekvensene av den svært komplekse logistikken rundt trådløse frekvenser gjør at alle journalister og kamerateam som ankommer Fornebu Arena får streng beskjed om å ikke bruke trådløse mikrofoner og mottakere

MCR.

Utenfor bussen i et par brakker ligger Master Controll Room (MCR). Her samles alle signalene inn og ut til arenaen, samt all innkomne videosignaler fra de ulike landenes representanter som skal avgi landets stemmer. Signalet går i utgangspunktet ut til verden via store satellitt-disker, men det eksisterer også en backup via fiber.

Teknisk oversik

Teknisk oversikt

Foto: Marius Arnesen

Pressesenter


Det er i alt ventet rundt 2000 pressefolk til Fornebu arena i forbindelse med Eurovisionen, og det er i den forbindelse satt opp et gedigent pressesenter på utsiden av stadionen. Her finnes arbeidsrom for pressen, intervjurom, kantine, lounge og er også stedet hvor alle pressekonferansene avholdes.

Presse senteret på Fornebu Arena

Pressesenteret ved Fornebu Arena

Foto: Marius Arnesen

Funfacts om ESC.

  • Eurovision har gått på lufta hvert år siden 1956 og er dermed det tv-showet som har gått lengst i hele verden.
  • Rundt 120 millioner mennesker vil følge ESC live på TV den 29. juni 2010
  • Det er rundt 5000 akkrediterte mennesker i forbindelse med ESC. 1000 delegasjonsmeldemer fra 39 ulike land, 2000 journalister, 500 akkrediterte fans, 500 crew-medlemmer og 500 frivillige.
  • Strømgeneratorene vil bruke rundt 300 000 liter diesel i løpet av produksjonen.
  • Det er totalt 4 kilometer med strømkabel på området.
  • Scenen og lysene henger fra taket i over 750 ulike kjettinger.
  • Det er mer enn 4500 lyskilder i scene riggen.
  • Crew kantina vil servere mat døgnet rundt og ender totalt opp på 13000 luncher, 12000 middager og 2500 nattmåltid.
  • Hotellreservasjoner teller mer enn 40 000 netter tilsammen
  • Mellom 150 og 200 scemi-trailere med utstyr vil lastes av på Fornebu Arena.
  • Scenen er 973 kvadratmeter. Catwalk og backstage inkludert.
  • Rundt 300 TVer, monitorer og projektorer er spredt ut over området.