Det er få kjente artister med i årets norske finale, men stor musikalsk variasjon og artister som kler låtene sine, mener Ivar Dyrhaug.
Stor spredning
- Vi har satset mye på å få høy kvalitet i alle ledd. Flere av låtene er så gode at de ville blitt radiohits uansett - helt uavhengig av Melodi Grand Prix. Og så er det et enormt spenn, alt fra heavyrock til mer tradisjonelle grand prix-låter. Og det meste imellom.
Er noen av låtene så bra at vi kan vinne den internasjonale finalen?
- Absolutt! Dette er jo avhengig av så mye, også hvilke låter som vinner i andre land, men det er definitivt låter i den norske finalen som er gode nok til å nå veldig langt - og også vinne.
- Det var jo kanon plassering i fjor, da Jostein Hasselgård kom på en svært respektabel fjerdeplass. Og mye av hemmeligheten ligger i forarbeidet, tror jeg. NRK har satset mye krefter de siste åra på å gjøre prosessen i forkant enda bedre. Redaksjonen har satset på å gode låter, og ikke minst på å finne artister som kler hver enkelt låt. Her er det lagt ned mye arbeid, med audition for artistene bl.a.
Sultne artister
Arlene Wilkes og Dennis Storhøi synger duett i Beat for beat.
Noen synes kanskje det er litt trist at det ikke er noen av de kjente norske artistene med?
- Ja det er det sikkert. Vi ville selvsagt gjerne hatt med fler vi også, om det haddet passet sånn. Denne gangen gjordet det ikke det. Etablerte artister har imidlertid ofte en "ryggsekk", de har ofte mye de må forsvare, både musikalsk og på andre måter. Vi ønsket artister som var sultne, som hadde LYST og synes dette er gøy og ville by på seg selv. Men det aller viktigste er at artistene må "kle" hver enkelt låt, for det dreier seg faktisk om hele pakka, at det blir musikalsk helhetlig. Dessuten er det jo noen kjente artister med, bl.a. Arlene Wilkes, danser og skuespiller, og Rebecca Ludvigsen som kom langt i fjorårets Idol.
Og så er det flere som har vært med i Beat for beat?
- Ja, i år er det tre stykker, i fjor var det faktisk enda fler. Det er i grunnen ikke så rart, for vi rører litt i den samme gryta; med unge, norske talentfulle musikere og artister. De er kanskje ukjente, men utrolig rutinerte og flinke. Det finnes et oppkomme av dyktige, unge musikere og artister, hvis man leter litt. De er profesjonelle og begavede, og jeg gleder meg til å vise dem fram og ta vare på dem på en ordentlig måte.
Rebecca Ludvigsen og noen av vennene fra Idol. Foto: Cornelius Poppe /SCANPIX.
Omsorg og respekt
Hvordan gjør du det?
- Det er snakk om enkle ting, som å behandle dem med respekt. Det er en del av rollen som programleder, å la dem få stråle, og hjelpe de som måtte trenge det, roe ned nerver, backe dem opp hvis det trengs. Spesielt når de ikke er veldig erfarne. Jeg synes det av og til kan være brutalt når jeg ser unge, lovende mennesker bli gjort narr av i TV-programmer.
Du tenker på Idol?
- Det gjelder ikke bare Idol, men i mange programmer, spesielt i reality-sjangeren, der urutinerte folk ofte blir latterliggjort uten at de skjønner det selv. Det at de er med frivillig, synes jeg er en dårlig og lettvint unnskyldning. Vi TV-folk har, eller bør ha, en vurderingsplikt! Det krever litt mer, men jeg er glad for at NRK har et helt annet utgangspunkt, enten det er i talentkonkurranser, Beat for beat eller i Melodi Grand Prix. Jeg kan i hvert fall love at ingen skal drite ut noen i Oslo Spektrum 6. mars!
Programlederen ikke så viktig
Hva gjør du selv for å forberede deg til sendinga?
- Det blir vanlig redaksjonelt arbeid, god planlegging. I dette programmet kan ikke alt forberedes i detalj heller, poenggivingen for eksempel. Her kan jo alt skje! Dessuten synes jeg ikke programlederen er så viktig. Det er ikke ham eller henne folk vil se på. Min oppgave er å få fin flyt i programmet, holde humøret oppe og sørge for at det glir effektivt.
Hva er det verste som kan skje?
- Det verste som kan skje er vel ikke noe jeg har kontroll over uansett, tekniske feil og slike ting. I så tilfelle er det bare å gjøre det beste ut av situasjonen og stole på kollegene. For meg personlig måtte det være å utrope feil vinner, og det tror jeg ikke at jeg kommer til å gjøre! Det ville i så fall blitt et TV-historisk øyeblikk...
Sidrompa og pompøst
Ivar anno 1982
Det er ikke første gang du er programleder for Melodi Grand Prix, så du har kanskje litt rutine?
- Det begynner å bli veldig lenge siden, da, men jeg ledet Melodi Grand Prix i 1982 og 1983. Jeg skulle faktisk gjøre det noen år seinere også, men ble syk. Så ble oppgaven gitt til Tande-P., men så ble han også syk! Så dette er altså mitt tredje, men Melodi Grand Prix er noe helt annet i dag en for tjue år siden.
På hvilken måte?
- Det var grenseløst sidrompa, gammeldags og pompøst i forhold til i dag. NRK tok sin oppgave med stort alvor, uten at det hjalp noe særlig, tvert imot. Folk ser på dette på en helt annen måte i dag, nå er vi mer i pakt med samtiden både musikalsk og ellers.
Ingen intimkonsert
Nå er det kanskje ingen som tar Melodi Grand Prix seriøst?
- Jo, for all del, bare ikke for seriøst. Her er det hele tiden et glimt i øyet. Vi tar det musikalske på alvor, og prøver å holde høy kvalitet med forarbeidet og på alt vi gjør. Det er klart at dette ikke er, og ikke skal være heller, noe progressivt musikkprogram, men det har musikalsk verdi, utifra premissene. Det handler om å finne kvalitet innenfor sjanger og de rammene som er der. Men det er helt klart folk skal ha det moro og at stemningen blir høy! Det blir jo ingen intimkonsert, akkurat. Vi har plass til 5.000 publikummere, så her blir det trøkk!
Det hører jo med til Melodi Grand Prix å spekulere i hva programlederen skal ha på seg, kan du røpe det?
- Nei, det er ikke avgjort ennå. Men det blir i hvert fall ikke smoking. Det skal nok bli en skikkelig fin dress tror jeg!