Vil lære norsk i Finland

De nordfinske grensekommunene Enontekiö, Utsjokk og Enare ønsker mer norskundervisning på skolene.

Elina Rousu-Karlsen

Butikkeier i Kilpisjärvi Elina Rousu-Karlsen vil ha norskundervisning på grenseskolene, gjerne istedet for obligatorisk svensk. Ungdommen har mer utbytte av norsk, siden de bor så nært norskegrensen, sier Rousu-Karlsen.

Foto: Privat

Noen finske grensekommuner har gitt norskundervisning over mange år. I Utsjokk kommune startet man undervisningen allerede i 2003.

– Bedre arbeidsmuligheter på den norske men også på den finske siden gjør at jeg foreslår å bytte ut det obligatoriske språkfaget svensk med norsk allerede i grunnskolen i noen områder, sier Elina Rousu-Karlsen.

Saken ble først omtalt i Yle.

Mange i Troms kjenner Elina Rousu-Karlsen, som sammen med sin bror Mikko Rousu driver grensebutikken Kilpishalli i Kilpisjärvi. Hun har kommet med et forslag til kommunestyret i Enontekiö om å øke norskundervisning i grunnskolene i grensekommuner, og ser klare fordeler med tettere kontakt med nordmenn.

– Enontekiö har mye mer kontakt med Norge enn Sverige. Ungdommen i Enontekiö har gode muligheter for å få seg arbeid på den norske siden, og de bør få lære seg norsk slik at de er bedre skodd til arbeidsmarkedet der. På den finske siden trenger man også arbeidskraft som behersker norsk, sier Rousu-Karlsen.

– Kilpisjärvi hadde ikke eksistert uten norske kunder, her må man kunne norsk for å overleve som bedrift.

Mangler lærere og læremateriell

I Finland finnes det ikke lærerutdanning som gir kvalifikasjoner til å arbeide som norsklærer. Mangel på læremateriell og lærere gjør det også vanskelig å komme i gang med undervisningen selv om ønsket er tilstede.

Finlands undervisnings- og kulturministeriet ga i vår tillatelse for åtte skoler rundt omkring i landet for å bytte ut obligatorisk svensk med et annet fremmedspråk som for eksempel norsk eller russisk. Målet var å gi mer språkopplæring og flere valgmuligheter.

Janne Öberg

Regjeringsråd Janne Öberg i Finlands undervisnings- og kulturministeriet understreker at alle elever i finske skoler må lære seg nasjonalspråkene finsk og svensk. I områder der man ønsker å lære norsk, kan man ta norsk i tillegg.

Foto: Privat

Pilotprosjektet skulle ha med 2200 barn i første omgang, men skolene trakk seg fra prosjektet før det kom i gang. Ingen av disse åtte skolene tilhørte grensekommuner mot norskegrensen, den nordligste pilotskolen var i Rovaniemi.

Slike pilotprosjekter er svært krevende å starte siden de behøver særskilt lovendring. Forsøksloven trådte i kraft 1.1.2018.

– Svensk som språkfag er obligatorisk og lovfestet i finsk skolesystem, forteller regjeringsråd Janne Öberg fra Finlands undervisnings- og kultursministeriet. Forsøkskolene må ha spesifikk tillatelse for å kunne velge bort svensk i en periode.

– Det var veldig synd at alle skolene trakk seg før man kom i gang. Slike sjanser som dette kommer ikke automatisk igjen og må søkes om, fortsetter Öberg. Staten hadde til og med dekket 95 prosent av kostnadene.

– Men kan man gi opplæring i norsk i finske skoler ellers?

– Hvis man har behov for å kunne norsk i området, og det finnes interesserte elever og lærere og kommunen ønsker å satse på det, kan man prøve med kort språkfag på ungdomsskolenivå. Hvis man har lært svensk fra 6. klasse har man da kanskje litt grunnlag å lære norsk, sier Öberg.

Elevene kan få lov å lære opptil fire språk, men alle elevene er likevel forpliktet til å lære finsk og svensk. Disse språkene har status som nasjonale språk som er befestet i Finlands grunnlov og kan dermed ikke byttes til norsk.

I Utsjokk lærer halvparten av elevene norsk

Laura Arola er utdanningssjef i Utsjokk kommune og har også rektoransvar på noen skoler. Utsjokk har valgt å inkludere norsk i sin lokale læreplan og her kan elevene velge norsk som et valgfag fra første klasse. Halvparten av elever lærer norsk på grunnskolen.

Laura Arola

Skolesjef Laura Arola i Utsjokk kommune sier norsk er et populært fag, men mangler kompetente lærere og tilpasset læremateriell. Hun ønsker ikke å sette norsk mot svensk, men mange elever har et nærmere forhold til norsk og det bidrar ofte til sterkere motivasjon til å lære språket.

Foto: Privat

– Vi er en grensekommune mot Norge og elevene møter det norske språket daglig i sin hverdag. Grensebutikkene i Nuorgam og Karigasniemi er svært viktige for kommunen, og samarbeidet over grensen florerer på mange måter. Norsk er et viktig språk for oss. Foreldrene ønsker at barna deres får lære det, derfor gir vi dette tilbudet, sier Laura Arola.

Utsjokk kommune hadde ikke behov for å delta på prøveprosjektet siden de allerede var godt i gang med norskundervisning. De ønsket også å undervise i svensk siden det kreves i mange stillinger.

– Omlag 65 prosent av elevene våre lærer også samisk. I følge nasjonal læreplan behøver ikke elever med samisk og finsk lære svensk, men vi underviser det likevel. På samiske områder er det viktig å kunne både norsk og svensk, avslutter Arola.

Frister med penger

Leder for Norsk-finsk forbund / Norjalais-Suomalainen Liitto, Espen Robertsen, synes tanken om å gi opplæring i norsk i grensekommuner i Finland, er veldig spennende.

Espen Robertsen

Leder for Norsk-Finsk Forbund/Norjalaissuomalainen liitto, synes initiativet til å lære norsk til finske skolebarn i Enontekiö, Inari og Utsjoki, høres veldig spennende ut.

Foto: Privat

– Ja, det kan absolutt være en styrke i fremtiden å kunne norsk i forhold til egen jobbsituasjon. Det samme gjelder våre elever i Norge som velger finsk, sier Robertsen.

Norsk-Finsk Forbund prøver å stimulere elever til å fullføre finsk som andrespråk i grunnskolen og gymnaset ved å gi elever stipend på 3000 kroner etter at de har fullført faget.

– Kunnskap om hverandres språk vil være viktig i årene som kommer. Den planlagte jernbanen fra Rovaniemi til Kirkenes (Kirkkoniemi) vil også trenge språkkyndige folk, hvis prosjektet en gang blir realisert, fortsetter Robertsen.

Kirsi Saaristo

Kirsi Kaarina Saaristo har jobbet som finsklærer i Nord-Norge og har laget en en del læremateriell til finsk som andrespråk. Hun håper noen av bøkene hennes kan støtte norskundervisning i finske skoler.

Foto: Privat

Norsk-Finsk Forbund har mye kunnskap om finsk som andrespråkopplæring i Norge, og tror at erfaringer og læremateriell fra nordnorske skoler vil kunne hjelpe finlendere å komme raskere i gang med norskundervisningen. Han oppfordrer finske skoler å ta direkte kontakt med norske skoler i grensekommuner og vise interesse for kompetanse- og læremiddelutveksling.

– Det er viktig å intensivere skolesamarbeid mellom Nord-Norge og Nord-Finland, vi trenger hverandre, avslutter Espen Robertsen.