Vil ha flere innom det «aller helligste»

– Det som er viktigst for oss i Nasjonalbiblioteket er å løfte frem dette materialet. Vi ønsker å vise det frem og skape en bevissthet rundt det at vi også har materiale som er kvensk relatert og som er på kvensk, sier Johanne Ostad.

Nasjonalbiblioteket har gamle og nye dokumenter, trykksaker, personarkiver, foto, lærebøker, romaner, plakater, musikk, kvenske språkprøver samlet av språkforskere og mye mer i sitt arkiv.

Språkmessig er det litt vrient å kategorisere materialet. Noe er skrevet på kvensk, noe på finsk, og noen ganger har det vært en nordmann som har prøvd å skrive ned kvenske eller finske ord.

Ostad håper at de som kan være interessert i dette materiale, minoriteten selv eller forskere, tar kontakt. Hun kjenner det kvenske/norsk-finske arkivet veldig godt, og kan innen et til to arbeidsdager finne frem det folk har lyst til å se.

• Trykk her for å sende en e-post til Ostad

Mye religiøst materiale

Det var veldig spennende for NRK å få komme inn i det «aller helligste» rommet i Nasjonalbiblioteket som er meget godt bevoktet.

Der kan man se og røre forsiktig på flere hundre år gamle brev og dokumenter som var skrevet enten på kvensk eller finsk, eller en blanding av disse.

Det er utrolig hvor mange skatter som får plass i noen hyllemeter i de underjordiske magasinene.

Det er mye religiøst materiale blant disse. Johanne Ostad viser frem svært gamle konfirmasjonslærebøker, salmebøker, tekster til kvensk gudstjeneste, brev fra private samlinger og mye mer. Det bokstavelig oser historie av det hun henter i hjertet av Nasjonalbiblioteket.

Vil ha inn alt som finnes

– Nasjonalbiblioteket er et arkiv for hele nasjonen og skal gjenspeile befolkningen. Pliktavleveringsloven krever at alt som blir trykket på kvensk eller om det kvenske, skal leveres til oss. Vi får inn det aller meste, men hvis noen oppdager at vi mangler noe, skal vi straks få det inn, lover Ostad.

Her finnes romaner av Alf Nilsen-Børskog, bøker av Idar Kristiansen, Olav Beddari, Bente Imerslund, Agnes Eriksen og mange flere. Man kan enkelt sjekke innholdet i arkivet på internettadressen her eller ved å velge kvensk språk her.

Bildemateriale kan søkes her og blir oppdatert jevnlig.

Personarkiv er det ingen «pliktavleveringsklausul » på, de kan man gi til hvem man vil. Men Ostad ønsker flere personarkiv til Nasjonalbiblioteket, der blir de tatt godt vare på.

– For oss er det veldig stas å få lov til å ha denne typen materiale. Vi tar vare på det på en god måte og forsøker å løfte det frem på en god måte som folk er fornøyd med. Vi har fått tilbakemeldinger fra folk som synes det er fint at materialet blir løftet opp til nasjonalt nivå, sier Ostad.

• Her ser du et eksempel på privatarkiv-materiale, «Finsk (kvænsk) Oversættelse af diverse Love»

Omfattende digitaliseringsarbeid

– Vi har gjort en innsats for å få digitalisert og få ut på nett alt som har med kvensk å gjøre, der vi har rettigheter til dette. Alt vi har kunnet digitalisere, har vi digitalisert.

For forskere er digitaliserte bilder og tekster et veldig godt verktøy siden de kan zoomes. Det er til tider lettere å jobbe med disse enn å se på originalmateriell, ifølge Ostad.

En artig kuriositet er et etnografisk kart fra 1912, utarbeidet av Kristian Nissen. Kartet fra Nord – Norge har med områder tilsvarende dagens Nordland, Troms og Finnmark, og viser antall kvener, samer og nordmenn på ulike steder med enkle kakediagrammer.

«Kvensk, finnois» befolkning er merket med gult og prosenttall. Tallene var basert på folketelling på 1910 og viser at det bodde kvener blant annet i Sør-Varanger (Etelä-Varenki), Kirkenes (Kirkkoniemi), Vadsø (Vesisaari), Vardø (Vuorea), Kistrand (Ryssämarkka), Alta (Alattio) og Lyngen (Yykeä).

Slektsforskernes drøm

Nasjonalbiblioteket har også digitalisert store mengder av gamle kirkebøker, og har en meget omfattende avisdatabase. Man er i gang med å digitalisere alle aviser som er kommet ut i Norge.

– Vi vil vel aldri klare å få til absolutt alt, men det er likevel enormt mange aviser som ligger ute på nett. Tidligere hadde man adgang til disse bare her i Nasjonalbiblioteket, men nå har man tilgang til basen i folkebibliotekene også, opplyser forskningsbibliotekar Johanne Ostad.

I avisdatabasen kan man finne aviser helt fra 1763. Der kan man finne gamle dødsannonser, fødselsattester, hvem som var foreldrene, andre navn som er skrevet på dødsannonsene, lister over konfirmantene, bryllupsannonser og så videre.

All slik informasjon ble offentliggjort i avisene før. Nå kan man søke ord og navn i avisdatabasen og få svar på sekunder.

Også kvenenes og norskfinnenes egen avis «Ruijan Kaiku» er digitalisert av Nasjonalbiblioteket, og er tilgjengelig for alle i avisdatabasen.