Vil ha flere innom det «aller helligste»

Nasjonalbiblioteket har en unik samling av både kvensk og norskfinsk materiale, som forteller en spennende historie om deres bosetting og livet i Nord-Norge. Nå vil de ha mer besøk både på nett og i Oslo.

Gammel kvinne på rundt 100 år

En meget gammel kvinne fotografert i Finnmark rundt 1890–1900 av Ellisif Wessel. Man antok tidligere at kvinnen var russisk og 106 år, men ifølge andre kilder Nasjonalbiblioteket har, er kvinnen sannsynligvis en kven på rundt 100 år. I slutten av artikkelen kan du se dette flotte bildet i sin helhet.

Foto: Ellisif Wessel (1866-1949) / Eier: Nasjonalbiblioteket

– Det som er viktigst for oss i Nasjonalbiblioteket er å løfte frem dette materialet. Vi ønsker å vise det frem og skape en bevissthet rundt det at vi også har materiale som er kvensk relatert og som er på kvensk, sier Johanne Ostad.

Nasjonalbiblioteket har gamle og nye dokumenter, trykksaker, personarkiver, foto, lærebøker, romaner, plakater, musikk, kvenske språkprøver samlet av språkforskere og mye mer i sitt arkiv.

Språkmessig er det litt vrient å kategorisere materialet. Noe er skrevet på kvensk, noe på finsk, og noen ganger har det vært en nordmann som har prøvd å skrive ned kvenske eller finske ord.

Ostad håper at de som kan være interessert i dette materiale, minoriteten selv eller forskere, tar kontakt. Hun kjenner det kvenske/norsk-finske arkivet veldig godt, og kan innen et til to arbeidsdager finne frem det folk har lyst til å se.

Johanne Ostad viser frem kvenske/finske bøker og dokumenter

Forskningsbibliotekar Johanne Ostad ved Nasjonalbiblioteket i Oslo, har full kontroll over arkivet med kvensk og norskfinsk materiale i Norge. Hun håper at både kvener/norskfinner selv og forskere, kan dra nytte av samlingene.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Mye religiøst materiale

Det var veldig spennende for NRK å få komme inn i det «aller helligste» rommet i Nasjonalbiblioteket som er meget godt bevoktet.

Der kan man se og røre forsiktig på flere hundre år gamle brev og dokumenter som var skrevet enten på kvensk eller finsk, eller en blanding av disse.

Det er utrolig hvor mange skatter som får plass i noen hyllemeter i de underjordiske magasinene.

Det er mye religiøst materiale blant disse. Johanne Ostad viser frem svært gamle konfirmasjonslærebøker, salmebøker, tekster til kvensk gudstjeneste, brev fra private samlinger og mye mer. Det bokstavelig oser historie av det hun henter i hjertet av Nasjonalbiblioteket.

Johanne Ostad kommer med bokvogn

Forskningsbibliotekar Johanne Ostad kommer inn med en ny vogn med kvensk/norskfinsk materiale. Alt blir nøye oppbevart i Nasjonalbibliotekets underjordiske magasiner hvor de beskyttes mot lys og slitasje.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Vil ha inn alt som finnes

– Nasjonalbiblioteket er et arkiv for hele nasjonen og skal gjenspeile befolkningen. Pliktavleveringsloven krever at alt som blir trykket på kvensk eller om det kvenske, skal leveres til oss. Vi får inn det aller meste, men hvis noen oppdager at vi mangler noe, skal vi straks få det inn, lover Ostad.

Her finnes romaner av Alf Nilsen-Børskog, bøker av Idar Kristiansen, Olav Beddari, Bente Imerslund, Agnes Eriksen og mange flere. Man kan enkelt sjekke innholdet i arkivet på internettadressen her eller ved å velge kvensk språk her.

Bildemateriale kan søkes her og blir oppdatert jevnlig.

Fiskekvæner

Nasjonalbiblioteket har utallige flotte bilder i sitt arkiv. Her et bilde om Fiskekvener i Finnmarken, publisert i 1892. Eksakt sted hvor bilde er tatt, er ikke oppgitt. Kjenner du muligens stedet eller personene i bildet?

Foto: Axel Lindahl (1841-1906) / utgiver Rich Andvord AS / Eier: Nasjonalbiblioteket

Personarkiv er det ingen «pliktavleveringsklausul » på, de kan man gi til hvem man vil. Men Ostad ønsker flere personarkiv til Nasjonalbiblioteket, der blir de tatt godt vare på.

– For oss er det veldig stas å få lov til å ha denne typen materiale. Vi tar vare på det på en god måte og forsøker å løfte det frem på en god måte som folk er fornøyd med. Vi har fått tilbakemeldinger fra folk som synes det er fint at materialet blir løftet opp til nasjonalt nivå, sier Ostad.

Kvænebyen. Vadsø

Slik så «Kvænebyen Vadsø» ut i 1867.

Foto: Jens Andreas Friis (1821-1896) / Eier: Nasjonalbiblioteket

Omfattende digitaliseringsarbeid

– Vi har gjort en innsats for å få digitalisert og få ut på nett alt som har med kvensk å gjøre, der vi har rettigheter til dette. Alt vi har kunnet digitalisere, har vi digitalisert.

For forskere er digitaliserte bilder og tekster et veldig godt verktøy siden de kan zoomes. Det er til tider lettere å jobbe med disse enn å se på originalmateriell, ifølge Ostad.

En artig kuriositet er et etnografisk kart fra 1912, utarbeidet av Kristian Nissen. Kartet fra Nord – Norge har med områder tilsvarende dagens Nordland, Troms og Finnmark, og viser antall kvener, samer og nordmenn på ulike steder med enkle kakediagrammer.

Etnografisk kart laget av Kristian Nissen

Etnografisk kart om befolkningen i Nord-Norge er laget av Kristian Nissen, og er basert på folketellingen i 1910. Nissen var prest, embetsmann, forsker og reindriftsinspektør. Det var dessverre ikke mulig å gjengi hele kartet i vårt nettprogram, men du finner det i lenken til Nasjonalbibliotekets bildemateriale lenger opp i artikkelen.

Grafikk: Kristian Nissen / Eier: Nasjonalbiblioteket

«Kvensk, finnois» befolkning er merket med gult og prosenttall. Tallene var basert på folketelling på 1910 og viser at det bodde kvener blant annet i Sør-Varanger (Etelä-Varenki), Kirkenes (Kirkkoniemi), Vadsø (Vesisaari), Vardø (Vuorea), Kistrand (Ryssämarkka), Alta (Alattio) og Lyngen (Yykeä).

Slektsforskernes drøm

Nasjonalbiblioteket har også digitalisert store mengder av gamle kirkebøker, og har en meget omfattende avisdatabase. Man er i gang med å digitalisere alle aviser som er kommet ut i Norge.

– Vi vil vel aldri klare å få til absolutt alt, men det er likevel enormt mange aviser som ligger ute på nett. Tidligere hadde man adgang til disse bare her i Nasjonalbiblioteket, men nå har man tilgang til basen i folkebibliotekene også, opplyser forskningsbibliotekar Johanne Ostad.

Gammel kvinne på rundt 100 år

Et bilde sier mer enn tusen ord. Slike bildeskatter blir bevart i Nasjonalbibliotekets underjordiske fjellhaller, men du kan se svært mange av bildene på nett også. Eller dra til Oslo og be om å se dem selv. Bildet er tatt av Ellisif Wessel rundt 1890–1900 i Finnmark. Kvinnen i bildet er sannsynligvis kven og rundt 100 år gammel.

Foto: Ellisif Wessel (1866-1949) / Eier: Nasjonalbiblioteket

I avisdatabasen kan man finne aviser helt fra 1763. Der kan man finne gamle dødsannonser, fødselsattester, hvem som var foreldrene, andre navn som er skrevet på dødsannonsene, lister over konfirmantene, bryllupsannonser og så videre.

All slik informasjon ble offentliggjort i avisene før. Nå kan man søke ord og navn i avisdatabasen og få svar på sekunder.

Også kvenenes og norskfinnenes egen avis «Ruijan Kaiku» er digitalisert av Nasjonalbiblioteket, og er tilgjengelig for alle i avisdatabasen.