Håper kvener kan lære å skrive sitt eget språk

Den kvenske avisen Ruijan kaiku ble grunnlagt av Liisa Koivulehto i 1995. Siden har hun utrettelig bidratt til å skape en kvenskspråklig mediaverden – på et truet språk som hun selv også måtte forme til skriftspråk.

Prisen utdelt i går

Det var en uforglemmelig aften i Målstova ved Nasjonalbiblioteket i Oslo i går, der Språkrådet (Kieliraati) delte ut den kvenske språkprisen for annen gang. Prisen har – tross sine 25 000 kroner – en høyt symbolverdi, og mer verdig prisvinner hadde man neppe klart å finne.

Juryen bestod av Egil Sundelin, Øystein Vangsnes og Anna – Kaisa Räisänen. De vektla bragden Koivulehto har gjort for alle kvenene. Hun har løftet både kvensaken og språket i nye høyder slik at majoriteten også fikk vite om kvener.

Spesielt prisverdig syntes de det var at hun har tatt i bruk og utviklet kvensk som nyhetsspråk. I tillegg har hun inspirert tusener av mennesker til å lese og skrive kvensk.

Alle avisene digitalisert

Direktør Åse Wetås i Språkrådet hadde mange gode ord å si om Liisa Koivulehto sitt livsverk.

– Hun har gjennom det pionérarbeidet som hun har gjort på den journalistiske siden, bragt det kvenske ut til veldig mange språkbrukere og vist frem et bredt register av tekster som der kvensk er brukt. Det er viktig både for å dokumentere og videreutvikle det kvenske. Kvensk er og skal være et levende språk, og da må det kunne brukes og utvikles på den måten som hun har gjort, sier Wetås.

– Er alle avisene nå blitt lagret i digitalisert form som e-aviser i Nasjonalbiblioteket?

– Ja, det er veldig viktig for videre dokumentasjon av kvensk språk at alle disse avisene også skulle være digitalisert og tilgjengelige i i Nasjonalbiblioteket selv om ikke nyhetsverdien er like stor mer.

Språkpris viktig for alle kvener

Anne Wilhelmsen fra Qvæn Østlandet bor i Oslo, men er opprinnelig fra Børselv (Pyssyjoki) hvor det tidligere ble snakket mye kvensk. Hun snakker kvensk selv og var tydelig beveget under seremonien.

– Denne prisen betyr enormt for oss kvener. Det at det kvenske språket blir kjent og presentert på et sånt sted som et Nasjonalt bibliotek, er kjempeviktig for da kommer det kvenske utenfor de kvenske kjerneområdene nordpå. Vi trenger å bli mer synlige i hele Norge, rett og slett, sier Wilhelmsen.

En glad men litt sliten vinner

Liisa Koivulehto har jobbet med Ruijan kaiku over 24 år. Før den tiden hadde hun ansvar for NRK sin Finsksending i ni år. Kvensaken og kvensk språk har vært i fokus i hennes arbeid svært lenge, og hun var glad for å få den kvenske språkprisen nå.

Men det har vært også slitsomt å være den eneste journalisten i Norge som skriver på kvensk. Å utvikle et mediaspråk for et språk uten skriftspråk, har vært krevende.

– Jeg har hatt tunge stunder også, men det å skrive er veldig givende. Jeg oppfordrer alle kvener til å snakke og skrive kvensk! Vi har fått mange nye språksentre i Troms og Finnmark i de siste par årene. Jeg håper de kan gi skriveopplæring siden kvensk ortografi (rettskriving) er annerledes enn det norske, slik at kvener som ikke har lært å skrive kvensk får hjelp. Der har vi en veldig konkret oppgave foran oss, sier Koivulehto.