Kirka tar ikke kvenene inn i ny kirkeordning

– Det er overraskende at Kirkerådet i sitt vedtak synes å være mer opptatt av å tone ned kvenenes stemme enn å se på spennende utviklingsmuligheter for folkekirka, sier Mellem.

Hun sier kvenene er en stor og aktiv del av kirka, og har vært det i århundrer.

– Men per i dag er ikke kvensk trosliv ivaretatt i Den norske kirke, sier hun.

Oppdaga høringen ved en tilfeldighet

Bakgrunn for saken er at kirke og stat i Norge for to år siden skilte lag. Nå jobbes det med en «ny kirkeordning» som skal erstatte den gamle ordningen.

I forrige uke vedtok Kirkerådet et forslag som skal videre til Kirkemøtet. Ifølge forslaget skal Samisk kirkeråds sammensetning og oppgaver inn i den nye kirkeordningen med egne paragrafer. Når det kvenske ikke er nevnt, har det skapt reaksjoner.

Høringsfristen til den nye ordningen var satt til 15. desember. Ved en tilfeldighet oppdaga Kristin Mellem dette. Hun leder altså Utvalg for kvensk kirkeliv, som er et rådgivende organ for Nord-Hålogaland bispedømmeråd.

– Nå legger man grunnsteinen for Den norske kirke i framtida, og da må man se til at de ulike gruppene blir hørt. Vi kvener har verken blitt orientert eller nevnt i forslag til ny kirkeordning. Da jeg fikk høre det ble jeg rett og slett litt målløs, sier Kristin Mellem til Vårt Land, som først omtalte saken.

Også daglig leder Hilde Skanke ved Kvensk institutt reagerte.

– Det føles som fornorskningen igjen, sier hun til Vårt Land.

21 instanser etterlyser kvensk

Det er kommet inn en rekke høringssvar, hvorav 21 instanser har argumentert for at kvensk kirkeliv har en naturlig plass i Den norske kirke og at de har et ønske om å løfte frem kvensk kirkeliv. Blant dem som har uttalt seg er Alta kvenforening, Kvænangen språksenter, Kvenlandsforbundet, Kvensk institutt, Nordkalottfolket, Norske kveners forbund, Troms fylkeskommune og Utvalg for kvensk kirkeliv.

Flere av høringsinstansene går inn for at det må etableres et Kvensk kirkeråd med sammensetning og oppgaver tilsvarende Samisk kirkeråd.

• Se uttalelsene her.

Troms fylkeskommune viser blant anna til at den har vedtatt Handlingsplan for kvensk språk og kultur 2017–2020 og viser til målsettingene i planen.

Også Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto er kritisk i sitt svar og viser til at kirken er en levende og viktig del av kvensk kultur også i dag, og mange kvener er aktive kirkegjengere.

Vil ha eget kvensk kirkeråd

Flere av dem som har uttalt seg vil ha et eget kvensk kirkeråd ala det samiske kirkerådet som finnes i dag.

Alta kvenforening/Alattion Kvääniseura er en av dem. De vil at det kvenske innslaget i Den norske kirke blir reflektert i en egen paragraf i kirkeordningen.

«Kirka er en levende og viktig del av kvensk kultur, og mange kvener er aktive kirkegjengere. Det er derfor sårt at kvenene i så liten grad opplever å få innpass og synlighet i Den norske kirke.»

Også Kvenlandsforbundet vil ha et eget kvensk kirkeråd:

«Skal kvener/norskfinner på ny bli en likeverdig del av kirken, er det nødvendig med et skifte i Den norske kirkes kunnskap om og holdning til kvener/norskfinner, deres språk og kultur».

Fra Kvænangen språksenter vises det til kampen fornorskningspolitikken og dens konsekvenser.

Vil ikke ta inn kvensk

Men innspillene fikk ikke gjennomslag ved Kirkerådets møte i forrige uke. I sitt høringsinnspill til Kirkemøtet skiver de:

«Kirkerådet vil understreke at kirkeordningen først og fremst har til hensikt å beskrive myndighetsfordelingen mellom de kirkelige rådsorganene i Den norske kirke. Samisk kirkeråd har sin begrunnelse i urfolksrettighetene».

I en e-post til NRK Kvensk skriver avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund at Kirkerådet i arbeidet med ny kirkeordning har lagt opp til å videreføre dagens bestemmelser i Kirkeloven i så stor grad som mulig.

«Det legges ikke opp til endringer annet enn for å følge opp endringer i ny tros- og livssynssamfunnslov som Kulturdepartementet sendte til høring høsten 2017. Kirkerådet har ikke sett det som naturlig å ta inn nye bestemmelser i kirkeordningen eller regulere nye områder som ikke tidligere er nevnt i kirkeloven.

I spørsmålet om kvener i Den norske kirke, viser Kirkerådet til at Den norske kirke har et eget utvalg – Utvalg for kvensk kirkeliv – som har til oppgave å ivareta kontakt med kvenske organisasjoner samt legge til rette for kvensk kirkeliv. Dette utvalget er oppnevnt av Nord-Hålogaland bispedømmeråd.»

– Viktig med kvensk perspektiv

Kristin Mellem reagerer på svaret.

«Å henvise til at samer er urfolk, kan neppe duge som argument for å stenge andre ute. På Sametingets hjemmeside kan man lese at urfolksrettigheter som et hovedprinsipp ikke handler om særrettigheter, men en nødvendig understreking av at urfolk skal ha de samme rettigheter som andre folk. Sametinget viser også til at urfolksstatusen bygger på FN-konvensjonen av 1966 om sivile og politiske rettigheter, særlig art. 27 som blant annet omhandler retten til religionsutøvelse på eget språk. Dette er en internasjonal avtale som også skal gi beskyttelse til kvener, skriver hun i en e-post.

Mellem mener kvensk perspektiv og tilstedeværelse i Den norske kirke er svært viktig.

«Kirka er landets nest største kulturarena, og er også den kulturarenaen som er raskest voksende. Det gjør Den norske kirke til en stor nasjonal aktør. Kirka har med andre ord et nasjonalt ansvar, og bør da være i takt med vår tids kunnskap og forventninger til demokrati og likeverd», skriver hun.

Hun sier at norsk kulturmangfold er ivaretatt gjennom Kirkerådet, og samisk kultur er likestilt gjennom at man har et eget Samisk kirkeråd.

«Kvenene overses, og blir usynlige. Det viser at kirka henger etter», sier hun og viser til Sannhetskommisjonens mandat, og regjeringens og fylkeskommunenes strategiplaner.

«Alle disse understreker at kvenene bærer en viktig del av Norges kulturarv, og at vi skal være en synlig del av det norske mangfold», fortsetter hun.

Biskopen vil ikke konkludere

Hun reagerer også på at Kirkerådet viser til Utvalg for kvensk kirkeliv og legger ansvaret tilbake til Nord-Hålogaland bispedømme.

«Kirkerådet sender ansvaret for kvenene tilbake til Nord-Hålogaland bispedømme, vel vitende om at det ikke er satt av midler av betydning til kvensk kirkeliv. Vi opplever at kirka her er i utakt med ei for øvrig gledelig demokratiutvikling i Norge. Vi håper at kirkerådet vil la seg inspirere av Stortinget, som har valgt å likestille samer, kvener og norskfinner ved nedsettelsen av sannhets- og fornorskningskommisjonen», skriver hun.

Biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland bispedømme sier til NRK Kvensk at han foreløpig ikke vil si noe om hvordan det kvenske kirkelivet skal organiseres.

Han viser også til at samene er anerkjent som urforlk og mener det ikke er mulig at alle de fem minoritetene i Norge skal ha sitt eget kirkeråd.

– Men vi må få til en ordning, sier han.