Kirka forsvant i vårflom i 1617 – nå er den bygd opp med bare hendene

– Det begynte for fire år siden, da vi oppdaga at det snart var 400 år siden kirka forsvant med ismassene. Så vi tenkte vi skulle gjøre noe til 400 – års jubileet i 2017, men vi ble ikke ferdige til da, sier styreleder i Föreningen Särkilax vänner, Jan Tollin.

Men jubiléet ble likevel markert i fjor, men uten kirka som ikke var ferdig. Men i sommer, den 29. juli ble det en stor markering da kirka ble innvia.

– Vi syns det er viktig å kunne sin egen bygds historie. Det er en unik hendelse at en kirke forsvinner med vannmassene og isen, så derfor ville vi bygge opp en kopi eller replika, sier han.

Storflommen i 1617 ramma hardt

Vårflom i Tornedalen er ikke uvanlig, men det er ikke like vanlig at flommen tar en kirke.

Og den tok med seg ikke bare kirka, men alt som var i, messeklær og klokka, bøker de hadde fått og treskulpturer og mye annet, forteller Trolin.

– Bøndene rundt omkring mista dyr og kornmagasiner. Og ikke nok med det, vannet tok også med seg lik fra kirkegården. Så det var en stor hendelse i 1617, sier han.

De vet ikke hvordan kirka som ble tatt så ut så en nøyaktig kopi er det ikke. Tollin forteller at de til og med har vært i kontakt med Vatikanet for å finne tegninger, men heller ikke der har de funnet noe.

– Vi har sett på andre trekirker og ruiner etter trekirker og bygd den opp slik vi tror at den kunne ha sett ut for 500 år siden eller litt mer.

Alt gjort av frivillige entusiaster

Arbeidet med kirka har pågått i om lag ett år, det meste er gjort på gamlemåten, uten moderne redskaper, bortsett fra litt bruk av motorsag og lastebiler til å frakte tømmeret.

– Men ellers er det øksa og hammer. Vi har ikke trengt å skru eller spikre mye, vi har hatt tretapper i for å sette alt sammen, sier Tollin.

Og hele arbeidet er gjort av et gjeng med entusiaster,

To av entusiastene som står bak den store jobben er Lisa Dantoft og Lars Erik Ahlson.

– Vi begynte med å bygge våpenhuset, og den har vi bygd, Lasse og jeg, sier Lisa, som i en alder av 88 år har lært seg tømring.

Alle stokkene som kirka er bygd av, er hogd til med øks, det har Lars Erik og Lisa og vel ti andre vært med på. Hver stokk tok borti en uke å hogge til slik at de passa til hverandre. Kirka blei bygd ferdig i Haapakylä.

– Så demonterte vi den og flytta den hit og bygde den opp stokk for stokk igjen på den plass der vi fikk lov å ha den av länsledelsen, sier Lars Erik, og han fortsetter:

– Vi har selv et gammelt tømmerhus fra 1700 – -tallet og ville vite om det gikk an å reparere den. Og så hadde de et kurs i tømring her i Övertorneå, og så ble det sånn at vi fortsatte med dette bygget.

Lisa forteller at de 15 stykker som begynte, hun som den eneste kvinnen, til slutt var de bare fem personer igjen. Men for henne føles det fint å ha vært med på dette, hun er fødd i Tornedalen, men har bodd hele livet i Stockholm og Värmland.

– Jeg er lærer og kan ikke tømre, men i dag kan jeg si at jeg kan tømmermannsjobben og kjenner meg stolt over det, ler den spreke 88-åringen.

Tollin sier de har fått mye hjelp fra andre deler av samfunnet. Skogeierne har bidratt med all tømmer, og en 40–45 personer har vært innom og bidratt med noen timer her og der.

– Men kjernen har vært rundt 8–10 personer, sier Tollin.

– Hva tenker du når den står der?

– Det første er at vi virkelig klarte det, det var mye oppoverbakke i starten, vi har fått veldig lite støtte fra myndighetene, vi har bare fått litt støtte fra Övertornio kommune. Og så fikk vi tømmer fra skogeiere og de som har kjørt tømmer har ikke fått lønn, bare bensinpenger.

Over 1000 personer deltok på innvielsen 29. juli i år. Ved den økumeniske innvielsen var blant andre Sveriges katolske kardinal, den lokale biskopen og en ortodoks prest.