Hopp til innhold

Finsk-ugriske er i fokus under årets Protestfestival

Årets Protestfestival i Kristiansand skal ha et kvensk innslag i programmet sitt. Festivalsjef Svein Inge Olsen, som selv er kvensk, mener det er viktig at kvensaken også er på dagsorden utenfor Nord-Norge. – Jeg måtte bare ta det kvenske med i programmet igjen.

Svein Inge Olsen

Svein Inge Olsen er festivalsjef for Protestfestival og har finsk-ugriske aner fra Nord-Finland.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Hvorfor ble det ikke flagget offentlig på kvenfolkets dag 16.mars?

Hvordan kan samer, kvener og skogfinner stå sammen uten en vinner?

Hvorfor en noen minoriteter gjevere enn andre?

Dette er bare noen av spørsmålene som stilles når Protestfestivalen arrangeres 5.-11. september i Kristiansand. Årets festival skal nemlig ha kvensk innslag i programmet sitt, og har som mål å sette finsk-ugriske minoriteter i fokus.

Den 9. september arrangerer festivalen «Finsk-Ugrisk minoritetskveld» i Kirkens Bymisjons lokaler i Kristiansand hvor en rekke aktører fra det samiske, kvenske og skogfinske miljøet samles og diskutere deres situasjon i Norge. Der vil blant annet forfatter Bente Imerslund, musiker Røy Lønhøiden og nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Eriksen være til stede.

Festivalsjef Svein Inge Olsen mener det er viktig å synligjøre det kvenske på Sørlandet.

– Jeg syns det er kjempeviktig at også festivaler utenfor Nord-Norge synliggjør det kvenske.

Er kven selv

Selv om det er sjeldent at festivaler utenfor Troms og Finnmark har kvenske innslag i sitt program, er årets satsing imidlertid ikke første gang for Protestfestivalen. I 2005 fikk festivalsjefen «en vill idé» og tok opp polariseringen mellom samer og kvener som tema på festivalen.

Svein Inge Olsen

Svein Inge Olsen har arrangert Protestfestivalen siden 2000. Ha

Foto: Aateigen, Janne / Janne Aateigen/NRK

– Jeg hadde aldri hørt om kvener før, og regnet med at andre her nede heller ikke hadde det, men det ble fullt hus og høy temperatur, forteller han til NRK Kvensk.

Inspirasjonen for temaet kom fra Olsen sitt eget opphav. I 2004 fant han nemlig ut at han selv var kvensk. Han fikk høre at hans oldefar, Anders Olsen, tidligere Ollikainen, opprinnelig var fra en liten finsk bygd Yli-Ii, men flyktet til Norge i slutten av 1800-tallet på grunn av den finske hungersnøden.

– Nesten hele slekten sultet i hjel under hungersnøden, men jeg fant ut at han kom seg til kullgruvene i Alta, og jobbet der i 1870. Der han var en stund, inntil han 15 år senere giftet seg med oldemor Olufine og ble fisker på Loppa.

I Norge byttet Anders også navn til Olsen og ble norsk. Minnene fra Finland var vel ikke så gode, sier Olsen.

– Det var kanskje derfor ingen i familien snakket om den finske bakgrunnen vår. Da tanter og onkler fortalte om han, fikk jeg litt inntrykk av at det var noe de ikke snakket om.

Svein Inge Olsen besøkte bygden i Finland hvor hans olderfar var fra.

Svein Inge Olsen besøkte i 2005 stedet hans oldefar Andreas Ollikainen vokste opp på 1800-tallet og skrev slektsbok.

Foto: Privat

Nå vil Olsen igjen ta det kvenske med i programmet til Protestfestival. Som årsak oppgir han sin egen interesse for kvensaken, men også den kvenske våren. Han har lagt merke til hvor mange kvenske bøker som har blitt gitt ut, og nevner for eksempel M. Seppola Simonsen sin nye diktsamling «Hjerteskog».

Han vil imidlertid få det kvenske enda mer på dagsorden.

– Der er et voldsomt fokus på minoriteter nå, og da tenker jeg spesielt på seksuelle minoriteter. Vi mennesker er flokkdyr og da ble det for meg viktig at vi ikke glemmer de andre.

Olsen sin hjertesak er å få hans hjemby, Kristiansand, og etter hvert hele Norge, til å flagge offentlig på kvenfolkets dag 16. mars.

– Jeg har lyst til å bygge videre på diskusjon om samer og kvener, og at de bør være venner. Men da må kvendagen markeres som samedagen. Jeg tror at ved at vi retter oppmerksomhet mot det, er sjansen større, skriver han.

Les også «Et startskudd for kvensk litteratur»

Bildekombinasjon av forfatter M. Seppola Simonsen og omslaget til boka "Hjerteskog"

Samtale om samarbeid

Unni Elisabeth Huru, nesteleder for Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, skal være med på festivalens minoritetskveld fra det kvenske miljøet. Hun skal delta i en samtale sammen med sametingsrepresentant Ann-Elise Finbod om minoritetene og hvordan samer, kvener og skogfinner kan stå sammen uten en vinner.

Unni Elisabeth Eriksen

Unni Elisabeth Huru, tidligere Eriksen, er også kjent med sitt prosjekt «Mine kvenske røtter».

Foto: Rikke Eriksen

Huru liker at samtalen ikke bare handler om kvener, men hva disse tre ulike finsk-ugriske minoritetsgruppene har felles.

– Vi er i samme bås når det gjelder måten myndigheter og storsamfunnet historisk sett har behandlet oss. Vi har blitt sett på som undermennesker. Det blir spennende å møte Ann-Elise Finbod, som har et samisk ståsted, for å høre hva hun tenker.

Huru ble selv kjent med sitt kvenske opphav i 2018. Oppdagelsen førte til en reise til Nord-Sverige, hvor hun fant mer informasjon om sine kvenske aner Nå arbeider hun for å synligjøre det kvenske slik at stadig flere kan bli kjent med sin kvenske/norskfinske bakgrunn.

Les også – Jeg skal fortelle min egen historie

Unni Elisabeth Eriksen

– Mange kjenner nok til samene, men kvener og skogfinner er det få som kjenner til. Langt mindre vet de at vi tilhører grupper som er splittet av statsgrenser. Ved å sette oss under samme paraply blir det mer forståelig for folk, tror jeg.

I tillegg til Norske kveners forbund, leder Huru lokallaget i Ytre Oslofjord hvor hun har fått mange kommuner til å heise kvenflagget på kvenfolkets dag. Hun er glad for at festivaler også utenfor Nord-Norge har begynt å få flere kvenske innslag.

– Kvenene er overalt, vi bli synliggjort og anerkjent der vi bor, i alle nabolag. Vi er ikke noe diffust.