Hopp til innhold

De lærer kvensk mens de fisker på isen

For elevene i Lakselv som har kvensk som andrespråk på skolen, ble en utetime med isfiske en god anledning for å lære mer om språket.

Isboring, isfiske i Porsanger

Språkmedarbeider med Kvensk institutt, Anna-Kaisa Räisänen, lærer kvensk til ungene fra Lakselv barneskole mens hun borer hull i isen.

Foto: NRK

– Fisk, roper en av ungene.

Vi er på isfiske i Porsanger, hull i isen er boret og ungene sitter rundt med hver sin pilk og prøver få fisk. Og en av dem har fått en liten en.

– Mikä kalla se oon? spør Anna-Kaisa Räisänen.

– Emmä tie, svarer en av ungene.

De vet ikke hvilken fisk de har fått opp på isen. Og det er ikke det viktigste, det viktigste er å finne ut hvor stor den er, på kvensk.

Unger fra Lakselv barneskole

Elever fra Lakselv barneskole syns det er morsomt å være på isfiske, og samtidig lære kvensk.

Foto: NRK

Utradisjonell undervisningmåte

Det er elever fra Lakselv barneskole som er ute på isfiske. Hensikten med turen er språkopplæring på litt utradisjonelle måter, ungene skal lære seg kvensk gjennom praktisk læring.

Språkmedarbeider ved Kvensk Institutt, Anne Kaisa Raïsänen, bruker en metode som heter språkbad. Det betyr at hun snakker kun kvensk til elevene. De har hatt lært kvensk i skolen og hun sier de forstår det meste av det hun sier. Målet med språkbadet er at barna skal bli tospråklige.

– Ungene lærer kvensk ved at vi blander matematikk og kvenskopplæring. Alle barn som er her med oss har besteforeldre som prater kvensk eller finsk, det er viktig å ta vare på språket hvis man vil at den skal leve videre, sier hun.

På isfisketuren skal barna måle og veie fisk, både på norsk og kvensk. Dette er en måte å lære barna kvensk i praksis.

Flere vil lære kvensk

Lakselv barneskole mener det er viktig at barna lærer det utryddingstruede språket. Inspektør og kvensklærer Kyrre Isaksen sier de fleste av elevene i kvenskundervisningen har besteforeldre som snakker kvensk.

Opplæring på isen på norsk og kvensk

Ved å måle fisken på både norsk og kvensk får ungene lære på en praktisk og enkel måte.

Foto: NRK

– På skolen merker vi at flere og flere velger kvensk. Det var en dødperiode for ti år siden der mange ikke valgte det, men nå i vår har vi 130 språkelever som har finsk, samisk eller kvensk som første- eller andrespråk, sier han.

Både Anna-Kaisa Raïsänen og Kyrre Isaksen sier det viktig at det kvenske språket ikke forsvinner, men mener barna må lære at språk er gøy. Barna selv forteller også at turen er morsom.

– Vi er på tur...

– Vi borer hull…

– Vi fisker…

– Og vi lærer jo litt kvensk, vi snakker litt på kvensk og på norsk…

Det er tydelig at denne formen for opplæring er noe barna liker.

Hilja Huru, professor i matematikk ved Oslo Met og også leder i Norske Kveners forbund, sier det flott at barna lærer om den kvenske kulturen.

Hilja Huru

Leder i Norske kveners forbund og professor i matematikk Hilja Huru sier de vil teste ut denne måten å lære matematikk og kvensk på flere steder.

Foto: NRK

Prosjektet er et samarbeid mellom Kvensk institutt, UiT Norges arktiske universitet og Oslo Met. Hun sier at ønsket er å teste ut prosjektet flere steder i Norge, men at de må se hvordan det går på Lakselv barneskole.

– Utgangspunktet er at det er behov for å styrke opplæringen av kvensk i skolen, det er få timer pr. uke som ungene får opplæring i kvensk. Mange plasser mister ungene opplæring i andre basisfag når de får opplæring i kvensk så idéen er at man kan lære kvensk og matematikk samtidig. Og forskning viser at det styrker kvenskkunnskapene, men også matematikk-kunnskapene, sier hun.

Og forøvrig ble fangsten på en fisk – eller «yksi kala» på kvensk.