– Det er min barndoms mysterium

Museumsformidler på Nord-Troms Museum, Kristin Mellem, vokste opp i Tromsø, men med sterke røtter til det flerkulturelle Nord-Troms.

I barndommen fanget hun opp bruddstykker av samtaler på et annet språk, men fikk aldri forklaring på hva det var.

– Når jeg prøvde å spørre ble de voksne unnvikende, det gjorde meg veldig nysgjerrig. Det har blitt en livsvei for meg å samle alle trådene, alle puslespillbitene og prøve å få en sammenheng. Det å jobbe på Nord-Troms Museum og få formidle denne historien er utrolig godt, sier hun.

To utstillinger – felles historie

Det er de to utstillingene «Møter» som omhandler «Tre stammers møte» og «Ja takk – begge deler», en utstilling om minoriteter i Norge som Mellem og Ann-Charlott Sommer-Ekelund forteller om, blant annet for samisk klasse fra Nord-Troms videregående skole.

– De to utstillingene prater godt sammen, temaene passer godt i lag og gir en større kontekst om at diskriminering av kvener og samer ikke var noe unikt, de andre minoritetene opplevde noe av det samme, sier Sommer-Ekelund.

Nord-Troms Museum er det eneste i landet som har som oppdrag å vise Tre stammers møte. For Mellem er det spesielt å snakke om dette, det er hennes egen bakgrunn.

– Det er bra å kunne gjenopprette forbindelsen til vår egen fortid, det føles som en helbredende ting, hvis man kan bruke et sånt ord, sier hun.

– Er det lettere å få aksept i den yngre befolkningen for at de også er både samer og kvener?

– Ja absolutt, for dem er det mye mer selvsagt at det her er greit, de bærer ikke på sår som de eldre generasjonene.

Viktig å fortelle om historien

Blant annet viser de Friis' etnografiske kart som viser befolkningssammensetningen i Nord-Troms og Finnmark i 1861. Den viser tydelig at store deler av befolkningen både i Nordreisa og det meste av fjordene i Nord-Troms var trespråklig.

Elevene kjenner igjen noe av historien, Oliva Bråstad forteller at hun har både samiske og kvenske aner.

– Det er interessant å høre om historien, men jeg kommer ikke til å bruke mye tid på å fordype meg i det, sier hun.

Også Lise Marita Bær og Elin Marie Larsen Gaino får vite litt nytt. Særlig syns de synd på barna som ikke fikk snakke samisk og kvensk på skolen.

– Vi er heldige som får lære samisk, sier Gaino.

– Det er en rettighet vi tar for gitt, sier Bær.

Sander Hoe mener vi har mistet mye, han skulle gjerne snakket tre språk.

– Det er litt trist egentlig, sier han.