Forugh Farrokhzad
Foto: Wikimedia Commons

Skrev om synd, sex og utroskap

Forugh Farrokhzad var både banebrytende poet og litterær «it girl». 60 år etter sin død gir hun fortsatt mot og kraft til iranske kvinner.

En vakker dag i 1954 dukker en nittenårig kvinne opp i redaksjons­lokalene til et av Irans mest innflytelsesrike magasin. Hun har med seg et dikt hun gjerne vil ha på trykk.

«Synd» handler om en ung kvinne som lidenskapelig kaster seg ut i et forhold med en forbudt elsker:

«Desire sparked a flame in his eyes;
the red wine danced in the cup.
In the soft bed, my body
drunkenly quivered on his chest.»

Publiseringen setter fart i Teherans kulturelle ryktebørs.

Er diktet selvbiografisk? Og er det sant at elskeren i diktet er en kjent litterær redaktør?

Det gjør ikke skandalen mindre at den 19 år gamle poeten er en gift mor.

***

I løpet av de neste 13 årene ble Forugh Farrokhzad Irans viktigste og mest omtalte poet.

De modige diktene og den sterke viljen til å bestemme over sitt eget liv levde videre, selv etter hennes tidlige død.

Å høre iranere snakke om Forugh (iranere bruker nesten alltid bare fornavnet hennes), er nesten som å høre dem snakke om en nær og kjær venninne.

Det er som om fortroligheten i diktene har gjort kvinnen bak ordene til en del av livet deres.

Forugh Farrokhzad

FORUGH I FARGER: Dette bildet av Forugh Farrokhzad er originalt i sort-hvitt, men er fargelagt i etterkant.

Foto: ukjent / wikimedia commons

Miniskjørt i Teheran

Forugh vokste opp i sjah-tidens Iran, et samfunn preget av en streng mannsdominert kultur. Men tiden hun levde i, endret seg raskt.

Sjahen ville ta Iran over i en moderne verden. Han dyrket forholdet til Vesten – også til Norge.

Norge 27. mai 1961.
Sjahen av Persia (Iran) med dronning Farah Diba, besøker Norge.
Her besøker de kong Olav  på slottet i Oslo. De står på verandaen og hilser på alle tilskuerne på slottsplassen.

I EN ANNEN TID: 27. mai 1961 og litt andre diplomatiske forbindelser med i Iran. Her ser vi sjahen av Iran med dronning Farah Diba, som vinker fra slottet i Oslo sammen med kong Olav.

Kong Olav på offisielt besøk. Statsbesøk. Han får overrakt et persisk teppe i gave av sjahen av Persia, Mohammad Riza Pahlavi (t.v.). Farah Diba, sjahens hustru (t.h.).

TAKK FOR SIST: Kong Olav på offisielt besøk i Iran i 1965. Kongen får overrakt et persisk teppe i gave av sjahen av Persia. Farah Diba (sjahens hustru) til høyre.

I løpet av 1960-tallet ble Irans hovedstad Teheran fylt av kinoer, cabaretscener, motehus og korte skjørt.

Dette bildet av en kvinne på stranda er fra 1960-tallet:

Iransk kvinne på stranda på 1960-tallet.

Iransk kvinne på stranda på 1960-tallet.

Foto: Ukjent / wikimedia commons
Kvinnelige studenter i Iran på 1970-tallet. Før revolusjonen.

Kvinnelige studenter i Iran på 1970-tallet. Før revolusjonen.

Foto: Ukjent / wikimedia commons
Vindusshopping i Teheran på 1970-tallet.

Vindusshopping i Tehran på 1970-tallet.

Foto: Ukjent / Wikimedia commons

Uredde kvinner krevde å bli hørt, og Forugh var den fremste i rekken.

Forugh Farrokhzad

PIPE OG STIL: Forugh Farrokhzad.

Foto: Ukjent / Wikimedia commons

Hennes opprørske livsinnstilling sjokkerte både gjennom liv og diktning.

Forugh skilte seg og innledet forhold til menn hun ikke var gift med. Hun skrev dikt om utroskap, om sex, kåthet, fortvilelse og ensomhet:

«I sinned a sin full of pleasure,
next to a shaking, stupefied form.
o God, who knows what I did
In that dark and quiet seclusion.»

Alt dette som mannlige diktere alltid har skrevet om, men som var uhørt for en kvinne. Forugh var skamløs nok til å kreve at en kvinnes intense livsopplevelser var like bra diktmateriale som en hvilken som helst manns.

Den anerkjente Farrokhzad-eksperten, amerikansk-iranske Sholeh Wolpé, beskriver dikteren slik på nettstedet lookwhatshedid.com:

– Hun nektet å akseptere at det å være jente, begrenset henne. Hun gjorde det hun ville og ble selvfølgelig konstant straffet for det.

Forugh Farrokhzads livsvalg hadde nemlig en høy pris.

En litterær stjerne

Etter skilsmissen fikk Forugh ikke lenger se sønnen. Hun fikk et nervesammenbrudd og forsøkte å begå selvmord.

Samtidig fortsatte hun å skrive, og etter en studiereise til ulike kunstmiljøer i Europa fikk hun jobb i et avantgardistisk filmstudio i Teheran.

Og det var her Forugh møtte sitt livs kjærlighet, filmskaperen Ebrahim Golestan.

Ebrahim Golestan

MANNEN I HENNES LIV: Ebrahim Golestan.

Foto: Ukjent fotograf / Wikimedia commons

Ebrahim var gift og mye eldre enn Forugh. Likevel innledet de to et intenst forhold som snart ble en offentlig affære.

For Forugh ble livet med Ebrahim Golestan hennes mest kreative periode. Endelig hadde hun funnet en kjærlighetspartner som støttet og inspirerte henne.

Forugh Farrokhzad bak kamera.

FILMJOBBING: Forugh Farrokhzad bak kamera.

Foto: Ukjent fotograf / Wikimedia commons

I denne perioden jobbet Forugh både med film og dikt, og det var nå hun virkelig fornyet persisk litteratur.

Hun brøt med den strenge, opphøyde verseformen ghazal som hadde dominert persisk dikttradisjon i århundrer.

Forugh ville skrive frie vers på et dagligdags språk hentet fra de støyende basarene og de urin-stinkende smugene i Teherans fattige bydeler.

Poesien skal komme fra livet, mente Forugh – også de stygge, illeluktende og smertefulle sidene av livet.

Men den 13. februar 1967 tok det brått slutt.

Forugh kjørte jeepen sin utfor veien og døde før hun kom til sykehuset. Hun var bare 32 år, men alt utropt til litterær stjerne.

Dødsfallet var på forsiden av alle de viktigste avisene, og flere hundre mennesker deltok i begravelsen.

Oppslag i avisa Ettela'at og bilde fra begravelsen i 1967

OPPSLAG I AVISA: Her er forsiden av avisa Ettela'at og bilde fra begravelsen i 1967 til høyre.

Foto: Ettela'at / falt i det fri

I årene som fulgte ble hun hyllet som en visjonær feministisk poet.

Forughs ikoniske status varte helt fram til 1979 da den islamske revolusjonen snudde opp ned på Iran.

1. FEBRUAR 1979: Ayatollah Ruhollah Khomeini returnerer til Iran etter mange år i eksil.

1. FEBRUAR 1979: Ayatolla Ruhollah Khomeini returnerer til Iran etter mange år i eksil.

Foto: AP

Selv om sjahens Iran var preget av vestlige verdier, var det også et brutalt diktatur med begrenset politisk ytringsfrihet. For mange unge iranere var revolusjonen derfor et løfte om noe bedre.

Det endte i stedet opp som et skrekkregime. Titusenvis av politiske aktivister ble drept uten lov og dom. Upassende litteratur ble bannlyst, enten det var av politiske eller religiøse årsaker.

En av dikterne på listen over farlige forbudte bøker var Farrokhzad.

«Jeg frykter den tiden som har tapt sitt hjerte» skrev Forugh en gang på 1960-tallet.

Og:

«Dei dagane er borte
dei fine dagane,
dei rause dagane
der himlane var fylte av glitter
og greinene fylte av kirsebær.»

De farlige dikterne

I Iran har dikt vært en levende kraft i over 800 år. Det sies at nær sagt alle iranere har et forhold til diktere som Rumi (1200-tallet) og Hafez (1300-tallet). Poetiske bilder og klassiske verselinjer er en del av det persiske dagligspråket. I mange iranske hjem ligger den store diktboka til Hafez, side om side med Koranen.

Om du har et problem, kan du ta fram Hafez, åpne boka på en tilfeldig side og se om diktet gir deg svar.

Også etter den islamske revolusjonen har dikt vært en viktig del av iraneres liv.

Den islamske revolusjonens første åndelige leder, ayatolla Khomeini, skrev selv dikt. Dagens leder, Ali Khamenei, skrev dikt som ung og skal ha overveid en karriere som dikter før han valgte teologi.

LIKER DIKT: Ayatollah Khomeini og Ali Khamenei (dagens leder).

LIKER DIKT: Ayatolla Khomeini og Ali Khamenei (dagens leder).

Det finnes egne sirkler der denne typen opphøyde dikt med religiøse tema kan vinne heder og ære hos regimet.

De uavhengige dikterne, derimot, lever farlig.

I 1994 skrev Irans forfatterforening et brev til myndighetene der 134 forfattere, poeter, oversettere, forskere og kritikere forsvarte retten til ytringsfrihet. Brevet førte til en bølge med arrestasjoner og drap.

Øverst på listen sto dikteren Mohammad Mokhtari som ble kidnappet på åpen gate av regimets menn og senere funnet myrdet.

Mohammad Mokhtari.

DREPT: Mohammad Mokhtari.

Foto: Ukjent fotograf / Wikimedia commons

I årene fram mot 1998 fulgte en serie lignende mistenkelige dødsfall og uoppklarte drap på forfattere, journalister og andre som talte ytringsfrihetens sak.

Underskriftslisten ble omtalt som en dødsliste.

I en BBC-podkast om Forugh Farrokhzads liv trekker den amerikansk-iranske forfatteren Jasmin Darznik fram Farrokhzads ureddhet og hennes sterke vilje til å gjøre opprør mot alt som holdt henne nede.

– Mange iranere tenker nok at dersom Forugh hadde levd gjennom revolusjonen, ville hun blitt henrettet fordi hun ikke hadde klart å tie stille.

Men stemmene fra folkekjære poeter er vanskelige å stilne.

Noen år etter revolusjonen dukket Forughs dikt opp igjen. Bøkene sirkulerte i all hemmelighet. Nye sensurerte utgaver kom til. Iranske jenter fant Forughs dikt i bortgjemte bokhyller.

De leste Forugh når de var forelsket, når de var triste eller når de trengte styrke. Og de tok diktsamlingene med for å lese høyt ved graven hennes.

Forugh Farrokhzads gravplass.

FRISKE BLOMSTER: Forugh Farrokhzads gravplass.

Foto: GTVM92 / WIKIMEDIA COMMONS

Over porten til Zahiroddoleh, den gamle gravplassen i Teheran der Forugh Farrokhzad er gravlagt, står det skrevet at en kvinne kun har adgang om hun kommer med sin bror eller ektemann. En skjebnens ironi for gravstedet til en opprørsk feminist.

Likevel har unge kvinner trosset påbudet og i perioder samlet seg i så store mengder rundt gravstedet at myndighetene har stengt av muligheten til besøk.

50 år etter sin død føles Forughs poesi fremdeles nær og levende.

For et halvt år siden, etter 22 år gamle Mahsa Aminis død, gjallet ropene «kvinne – liv – frihet» mellom husfasadene i iranske byer.

SEPTEMBER 2022: Protester i Tehran etter at Mahsa Amini døde i politiets varetekt.

SEPTEMBER 2022: Protester i Teheran etter at Mahsa Amini døde i politiets varetekt.

Foto: AFP

Taktfast, rytmisk og med full kraft fra bankende hjerter som ønsket å bestemme over egne liv. I protest mot volden som rammer kvinner og mot båndene som holder dem nede.

Forugh skrev dette i 1964:

«Eg har stått på jorda,
med kroppen min
lik ein plantestilk
som syg vind og vatn og sol
for å leva.»

Det kunne vært skrevet i vår egen tid.

Ordenes kraft

Fatemeh Ekhtesari, iransk fribyforfatter i Lillehammer, kjenner ordenes makt. Ekhtesari flyktet til Norge i 2017 etter å ha blitt dømt til elleve og et halvt års fengsel og 99 piskeslag.

Fatemeh Ekhtesari

I NORGE: Fatemeh Ekhtesari.

Foto: ERLEND MOE / NRK

Forbrytelsen? Å ha skrevet dikt som utfordret regimet. Ekhtesari mener alle Irans forfattere og poeter som gjennom tidene har skrevet sant om livet, er viktige inspirasjonskilder for den nye opprørsgenerasjonen.

– Det er som poetene står fram og sier: «Hei folkens! Dere har rettigheter. Dere fortjener et bedre liv.»

Fatemeh Ekhtesari sammenligner poetenes ord med små flammer som kan vokse til en brann. Hun mener poeter har den effekten på folk. Særlig på unge mennesker.

Denne våren har demonstrasjonene roet seg. Å gå ut i gatene har blitt for farlig. 500 mennesker mistet livet under høsten og vinterens protester. Titusenvis sitter fengslet under brutale forhold. Sju personer er så langt henrettet (ifølge Amnesty), og tjue personer risikerer dødsstraff.

Men selv om nyhetsbildet ikke lenger preges av like høylytte protester, fortsetter ordene å virke. Ord kan fremdeles hviskes. Ord kan huskes.

Og en av poetene som fremdeles huskes, er Forugh Farrokhzad.

– Hvis du leser tekstene hennes, blir du bedre kjent med deg selv. Du forstår at du ikke kan fortsette å leve et liv andre tvinger deg til. Du blir bevisst din egen verdi som menneske, sier Fatemeh Ekhtesari.

Demonstrantene brukte aldri Forughs ord direkte. Likevel er det vanskelig å ikke høre ekkoet fra det kompromissløse kravet om frihet i Forugh Farrokhzads ord.

To My Sister

«Sister, rise up after your freedom,
why are you quiet?
rise up because henceforth
you have to imbibe the blood of tyrannical men.»

26. OKTOBER 2022: Tusenvis på vei mot Mahsa Amini sin hjemby, Sagez, 40 dager etter at hun døde, for å hedre henne.

26. OKTOBER 2022: Tusenvis på vei mot Mahsa Amini sin hjemby, Sagez, 40 dager etter at hun døde, for å hedre henne.

Foto: AFP / NTB SCANPIX / AFP

RETTELSE: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at fire personer er henrettet etter høsten og vinterens protester – tallet er rettet til sju. Kilde: Amnesty International.

Norsk oversettelse av Forugh Farrokhzad ved Odveig Klyve.
Engelsk oversettelse av Forugh Farrokhzad ved Sholeh Wolpé.

Hei!

Har du tanker eller tips i forbindelse med denne saken, eller om noe annet du mener vi i kulturavdelingen i NRK bør se på? Send meg i så fall en e-post. 

Kulturavdelingen deler nye langlesinger fra kulturfeltet med leserne på NRK.no hver søndag, du finner dem samlet på ett sted på NRK Kultur.

Vil du høre mer om Iran og poesi? Lytt til dette: