Skjelvet filmsett
Foto: Odd Iversen / NRK

Når «Oslo Plaza» velter

PRAHA (NRK): Skuespillerne tar reisesyketabletter før de skal gjøre opptak til en ny norsk film, på et filmsett i et industribygg i Praha.

Klokken 10:40 i Praha, 30. November 2017

Møbler, gulv og vegger er dekket av støv. Betongsøylene i rommet er sprukket. Fra taket henger platene skjevt. Alt støvet i luften legger ett grått lag over rommet.

I et industribygg i den tsjekkiske hovedstaden Praha, har filmselskapet Fantefilm satt opp et avansert filmsett.

De skal lage den norske filmen «Skjelvet», en oppfølger til katastrofefilmen «Bølgen» fra 2015.

I filmen skal de fremstille hvordan Oslo Plaza velter under et stort jordskjelv. På en måte som filmskaperen mener er helt ny i skandinavisk filmhistorie.

NRK blir med på heftige filmopptak i Praha

FILMER: Slik ser det ut fra siden når rigget tiltes. Fotografene ble sikret i vaiere.

«Skjelvet» har premiere i august neste år, og er basert på en fiktiv historie. Men inspirasjonen er hentet fra virkeligheten:

Klokken 11:27 i Oslo, 23. oktober 1904

Det oppstår panikk. Et jordskjelv rammer på begge sider av Oslofjorden med en styrke på 5,4. Skjelvet fører til betydelig skade.

Hundre år senere skriver Aftenposten en artikkel om jordskjelvet. Det skal gå enda 11 år før filmprodusent Martin Sundland leser artikkelen og får en idé. Da han var ferdig med «Bølgen», søkte han opp «jordskjelv» og kom over saken.

– Jeg tenkte herlighet, et stort skjelv i Oslo? Jeg er oppvokst i Oslo, og hadde aldri hørt om dette, sier han.

I en kronikk publisert i Aftenposten i 2004, skriver en seniorforsker i Norsar, det seismologiske senteret på Kjeller, at lignende jordskjelv kan skje på nytt i Oslo-området.

Filmskaperen bestemte seg. Vet folk at dette kan skje på nytt?

Direktør for Norsar, Anne Strømmen Lycke, sier til NRK at skjelvet i 1904 hadde episenter 25 kilometer utenfor Hvaler.

– I prinsippet kan det skje igjen. Norge har mest jordskjelvaktivitet i Norden, men det er lite sannsynlig at det skal skje et stort skjelv, forklarer hun.

– Vi vet ikke helt hvordan dette skal gå

Tilbake i Praha skal det lages et fiktivt skjelv.

Sundland står i gangen i industribygningen. En maskin bråker. En spesialbygget maskin med hydraulikk som skal vippe hele filmsettet 30 grader.

Bak en tung, grå ståldør finnes det som skal skape filmhistorie, ifølge Sundland. Det har tatt fem uker å bygge og koster om lag 5 millioner kroner, forteller han.

Martin Sundland

SPENT: Filmprodusent Martin Sundland var stolt og glad da scenen skulle spiles inn.

Foto: Odd Iversen / NRK

– Det er aldri gjort før i skandinavisk filmhistorie. Vi vet jo ikke helt hvordan dette skal gå. Det er første gang vi gjør dette i dag, sier han og åpner døren.

En diger hall huser tre filmsett til «Skjelvet». Det største rigget er det som skal tippe. Det er 60 tonn tungt og fem meter over bakken.

Filmsett Skjelvet

STORT: Dette rigget veier 60 tonn, og kan tiltes 30 grader.

Foto: Odd Iversen / NRK

130 filmarbeidere jobber iherdig med siste finpuss. Filmarbeiderne sikres med vaiere når settet skal vippes. Til slutt vil den ene siden av rigget være 18 meter opp i luften.

Med sikkerhetssele

På siden av settet går en bratt ståltrapp opp. Vi holder oss i rekkverket. Jo høyere opp vi kommer, jo mer fulle av støv blir trinnene. Filmarbeidere bærer dekorasjoner og utstyr opp og ned trappen.

Rommet på toppen ligner på Skybar i 34. etasje på Oslo Plaza. Men til forskjell fra baren i Oslo, ser rommet i Praha ut som et katastrofeområde.

Sundland forteller at de brøt barrierer med innspillingen av «Bølgen». Men denne filmen er enda mer avansert og teknisk. Han sier at ingen av de involverte ante hvor stort dette skulle bli da de satt på tegnebordet og planla denne scenen.

– Men nå er vi her. Man blir utrolig stolt, glad og håper at alt skal gå fint, sier han.

Alle får utdelt hvite støvmasker. Kameraene settes i posisjon.

Odd Iversen og Caroline Tolfsen

I PRAHA: Fotograf Odd Iversen og journalist Caroline Tolfsen.

Regissør John Andreas Andersen forteller engasjert om at dette er noe han tror ingen i norsk film har sett maken til.

– Det tiltes nesten i lik helling som Holmenkollen, sier han og smiler.

Hvordan kan de forsikre seg om at ingen av møblene farer i vei og treffer personalet?

Andersen understreker at sikkerheten er viktig. Tsjekkiske stunt- og sikringseksperter har testet rigget i flere uker. Et rigg som er inspirert av filmen «Transformers 3».

– Når de fikk det til, må jo vi klare det også. De som sier det ikke går, de får ikke være med. Så må man få med andre, og gå videre med «ja»-folk, sier Sundland.

Klokken 11:09 på toppen av filmsettet, 30. November

Det drysses støv på hår og klær. Nå skal det snart skje. Sundland følger nøye med.

Hva vil skje når hydraulikken settes i gang og det begynner å tilte?

Tar reisesyketabletter

En stor flatskjerm utenfor rigget viser hva som skjer der inne.

Stuntkvinnene tar plass. En høy sirene høres, og det gis klarsignal.

Det er helt stille i noen minutter, bare lyden av maskineriet kan høres. Skuespillerne Kristoffer Joner, Kathrine Thorborg Johansen og Catrin Sagen sitter som tente lys foran TV-skjermen.

Taklampene blir skjevere og skjevere, før høye smell høres. Glass, alkoholflasker, instrumenter og møbler faller nedover.

– Jeg må ta en reisesyketablett før vi går opp, sier Kathrine og ser bort på medspiller Catrin.

Snart skal hun bytte plass med stuntkvinnene.

– Vil du ha en også?

Et nytt smell høres og Kathrine holder seg for ansiktet.

Rigget senkes ned igjen – alt gikk bra med den første tilten. Filmarbeidere strømmer til for å rydde på plass dekorasjonene som har falt. Ting som er knust, erstattes, og alt skal gjøres i stand før skuespillerne skal spille inn scenen.

Kathrine i Skjelvet

PLANLEGGER: Skuespiller Kathrine Thorborg Johansen snakker med regissør John Andreas Andersen om scenen.

Foto: Odd Iversen / NRK

– Litt ekkelt

Kathrine har fått sminket et stort sår på den ene siden av ansiktet. Håret er dekket av støv og små grå flak. Tidligere har skuespillerne øvd på scenen uten all dekorasjonen, men nå blir det annerledes.

– Det er jo så skrått, at balansenerven blir helt satt ut av spill. Kroppen din skjønner ikke helt hva som skjer, sier hun og forteller at det var skummelt de første gangene.

Men hun føler seg trygg. Hun viser at hun har en sikringssele under kostymet. Vaieren kan festes flere steder på selen, alt etter hva hun skal gjøre i scenen. Omgivelsene gjør det enklere å leve seg inn i situasjonen. Når man faller på ekte, trenger man ikke spille at man faller.

Kathrine står klar, gruer seg litt.

Sammen med skuespillerne Catrin Sagen og Edith Haagenrud-Sande går de mot ståltrappen og er klare for scenen. Sikringsekspertene sjekker selene skuespillerne har på seg. Når alt er klart geleides de opp trappen.

Regissør Jon Andreas Andersen står allerede på rigget. De tar en prat om scenen, før alle som ikke skal være i scenen blir bedt om å forlate rommet.

Nok en gang høres sirenen, og et oransje varsellys signaliserer at den store stålkonstruksjonen tippes. De hever og senker filmsettet flere ganger.

Gjenstandene som ble ryddet på plass etter tagningene med stuntkvinnene har rast, men ikke alle.

Brått suser deler av et trommesett forbi dem i full fart og det smeller. Men det går bra.

Etter flere tagninger kommer skuespillerne tilbake til det hvite teltet. De er fulle av støv og stemmen er hes på grunn av høye skrik.

– Det var støvete og litt ekkelt, sier hun og smiler.

Hvordan scenen ser ut på film får vi se i august neste år.