Hopp til innhold

Peer Gynt = Napoleon?

Ny dokumentar finner overraskende likheter.

Denne saken er basert på funn programskaper i NRK Ninja Benneche har gjort i løpet av sitt arbeid med en ny jubileumsdokumentar om diktet Peer Gynt.

Det tok nesten 500 år før noen påpekte at Gud og bakgrunnen hans i Michelangelos mesterverk Skapelsen ser ut som tverrsnittet av en menneskehjerne. Det åpnet for spørsmålet: Skapte Gud Adam eller Adam Gud? En ny tolkning altså. Artig.

I år er det 150 år siden Henrik Ibsen ga ut sitt livs mest kjente verk, Norges nasjonalepos: Peer Gynt. I alle år har vi sagt at Peer Gynt er selve urbildet på nordmannen. Men etter å ha jobbet med diktet i et år mener NRK-journalist Ninja Benneche å ha funnet hint som kan gjøre denne vanvittige fyren mindre norsk.

La oss først oppsummere akt én til tre – lynraskt. Sju ting vi lærer om Peer Gynt:

1. Peer ljuger så det renner – hele tiden. Det starter med det famøse bukkerittet, som moren Åse avslører som en annen manns bragd.

2. Peer er ambisiøs. Farfaren var riking, Peer vokste opp med fintfolk – men faren drakk opp restene og forsvant. Tilbake sitter guttungen og vil bli keiser.

3. Peer er grensesprengende. Han kommer uinvitert i bryllup, drikker, ljuger og skryter, røver bruden og rømmer til fjells.

4. Peer er karismatisk. Jentene faller for sjarmen hans og gutta lar seg imponere.

5. Peer er fleksibel til det karakterløse. I møte med Dovregubben gir han avkall på mye av menneskenes skikk og bruk for å gifte seg til et kongerike: «Der siges jo, Mennesket er kun et Fnug. Og lidt faar en lempes efter Skikk og Brug.»

6. Peer er smart. Han er kjapp i replikken og målrettet, forteller historier tilpasset det han vil oppnå. Men smartheten gjør at selvinnsikten og klokskapen ikke vinner frem.

7. Peer er fantasifull – og satt sammen med andre egenskaper gjør dette ham farlig, både for seg selv og andre.

Peer Gynt er helt utrolig. Han opererer så langt utenfor folkeskikken at det er vanskelig å tro på ham. Samtidig er han jo ikke helt umenneskelig. Det er faktisk slik at jo mer vi studerer ham, dess mer blir han menneske av kjøtt og blod.

Sju år før Henrik Ibsen ble født døde en folkevalgt diktator i fangenskap på en øy sør i Atlanterhavet. Han hadde snudd opp ned på hele Europa. Han var en makthaver som visste hvordan alt skulle gjøres, som var kapabel til å gjøre alt, og som ville gjøre alt selv: Napoleon.

39 år gammel sitter Henrik Ibsen i Roma og skal til å skrive et dramatisk dikt som skal få verdensutbredelse. Et dikt som handler om en fyr som er så mye større enn livet at man aldri har skjønt hvor Ibsen hadde ham fra.

Det har alltid vært mange spørsmål knyttet til det gåtefulle Peer Gynt-diktet. Karakteren er en ting. Eksperter har prøvd å analysere slutten – alle finner hvert sitt svar. Men det er ett spørsmål til: hvorfor drar Peer til Afrika? Til sydvest Marokko og til Egypt? Man har latt det ligge fordi det var så populært å forske på Egypt på Ibsens tid.

Egypt

Populariteten rundt Egypt var så stor fordi, nettopp, Napoleon i 1798 steg i land i Alexandria. Han hadde med seg 167 vitenskapsmenn, kunstnere, arkitekter, ingeniører og 34 000 soldater. De saumfarte landet, boret seg ned i landets rike fortid og brakte kunnskap tilbake til Europa.

Hva så? Om man løfter blikket ut av Norge, med Ibsens dikt i tankene. Åpenbarer det seg et hittil skjult mønster:

Peer Gynts bevegelser sammenfaller med Napoleons reise til Egypt på flere punkter.

Skipene senkes

I slutten av juli 1798 ved Abukir nær Alexandria skyter engelske Lord Nelson den franske flåten i senk. Napoleon og den franske armeen satt nå fast i Egypt.

På sydvestkysten av Marokko ber Peer Gynt til Gud om at dampyachten hans må eksplodere, så de som har stjålet den fra ham ikke kommer noen vei. Ibsen sprenger båten i fillebiter.

Sfinx-møtet

Peer Gynt møter Memnonstøtten og Sfinxen uten evne til å forstå gåtene.

Napoleon og hans menn saumfarte Egypt på jakt etter gamle kulturskatter. Mot slutten av juli 1798 står «slaget ved pyramidene». Ryktene gikk om at Napoleon hadde latt soldatene bruke Sfinxens nese som blink

Profeten

Peer Gynt ikler seg stjålne klær etter en beduin-høvding og blir mottatt som den gjenkomne profet av de lokale stammene. Denne rollen spiller han uten blygsel.

Napoleon erklærer seg selv som muslim i åpent brev til det Egyptiske folk. Den franske armes leder erklærer seg selv som «verdig sønn av profeten» og en av «Allahs favoritter».

Kroningen

Peer Gynt krones til keiser – på selvets fundament – i dårekisten (galehuset) i Kairo.

Napoleon kronet seg selv til keiser i Norte Dame i Paris i 1804. (Merk! Paven var til stede).

«Den kortvokste korsikaneren»

Napoleon ble beundret som ærgjerrig, lidenskapelig, genial og med litterære ambisjoner. Han ville være sin egen herre og ikke et redskap for andre. Man han hadde sine fiender. Britene gjorde alt for å holde ham nede. De påstod et mindreverdighetskompleks og visualiserte det ved å konsekvent fremstille Napoleon som kortvokst. 168 centimeter høy var han. (Litt høyere enn en gjennomsnittlig svensk soldat på den tiden.)

Forholdet til mor

Napoleons mor, Letizia, ble aldri imponert over sønnens bravader. Hun var dypt religiøs.

Peers Mor Åse er også meget skeptisk og synes gutten sin er et svin. Åse er så troende at hun tror kirkeklokkene kan lokke ham ut av fjellet når hun tror han er bergtatt.

Situasjonen rundt Peer og Napoleon som barn

Peer Gynts farfar var stor en gang. Rik. Men faren hadde en hang til nytelse og da det ikke var noe nydelig tilbake – så forsvant han og overlot Peer og Åse til seg selv.

Korsikaneren var etterkommer etter Genovesisk adel på både moren og farens side, men de var fattige da Napoelen vokste opp med aleneforsørgeren; mamma Litizia. Faren hadde vært advokat, men forsvant til det franske hoffet der Ludvig XVI inviterte til sus og dus og han døde da gutten var 15.

Hva med dette: Om man streker opp Peer Gynts reise ser man at midt i trekanten som oppstår, der ligger Korsika. Napoleons fødested.

Kanskje er du ikke helt overbevist. Men du lar deg besnære av tanken? La oss sammen tro litt på at Ibsen brukte Napoleon. Var det til skrekk og advarsel? Var det en hyllest?

Programskaper Ninja Benneche må nesten få svare på det:

– Jeg vet ikke hva jeg skal si. Napoleon var så sammensatt at spørsmålet blir like stort og viktig som Ibsen kan ha ønsket at Peer Gynt-diktet skulle bli. Det handler jo om det viktigste av alt: hvem skal bestemme? – og kan du bestemme deg?

– Hva mener du med det?

– Peer Gynt handler om å være seg selv, i motsetning til å være seg selv nok. Det siste er egoistisk og selvsentrert, egennyttig og selvbejublende – men det første; å være seg selv – det er å finne en sammenheng der du kan utvikle deg til det beste du kan bli. Noe større enn deg selv.

– Se på Terje Vigen da, som ror til Danmark gjennom englandsblokkaden for å skaffe korn til kone og barn. Han har jo ikke lyst, han nyter det ikke, det er ikke det egoet hans vil – men han vil det han må, nemlig redde familien. Han har bestemt seg! Det er det jeg mener. Sammen med Ibsen.