Det kjem fram i ei ny sangbok som Vidar Lønn-Arnesen gjev ut saman med Philip A. Kruse, "Da Capo - julesangbok".
I den originale versjonen blir mysene oppetne av ein katt. Dette syntest onkel Lauritz vart for trist.
Video: Sånn kunne musevisa vært
Forskrekka Lauritz
Det var onkel Lauritz som i 1948 bad Alf Prøysen om å laga ein ny julesong for barn. Prøysen kom til NRK med teksten sin, men Lauritz vart forskrekka da han las.
Onkel Lauritz sa stopp.
Foto: Scanpix / SCANPIXHan syntest det var for ille å ta livet av mysene i ein barnesang. Prøysen vart derfor bedt om å gjera om slutten, og resultatet var det vi i dag kjenner som Musevisa. Og som er ein av dei mest kjente og kjære julesongane den populære forfattaren skreiv.
Hamna i søppelkorga
Merkelege tilfeldigheiter gjorde at originalversjonen har dukka fram etter 60 år.
Prøysen kasta papirarket i søppelkorga. Deretter vart det plukka opp og tatt vare på av ei vaskehjelp.
For ti år sidan fekk NRK brev frå Thailand, frå den kvinna som i si tid hadde vaska kontor og som nå fann ut at ho ville sende dette gulna arket med handskrifta til Prøysen.
I samband med ein ryddesjau vart brevet og arket tatt vare på av Tove Lønn-Arnesen. Da Vidar Lønn-Arnesen og Philip Kruse var i innspurten på sangboka, kom ho på det ho hadde liggjande i ein skuff.
Siste verset
Det siste verset, slik Prøysen hadde tenkt seg det, er slik:
"De feiret julekvelden til det ble langt på natt, /men så ble alle spist av en sulten gammel katt./ Men ikke bli nå lei deg for alle disse små,/ de svevde opp til himlen med englevinger på.
Når julekvelden feires til neste år en gang,/ da synger alle sammen en himmelsk julesang.
Heisann og hoppsann og fallerallera,/ om julekvelden da skal alle sammen være glad./ Heisann og hoppsann og fallerallera,/ da skal alle sammen bare være være glad."
LYD:
Det viste seg etter hvert at det «nye» verset av visa slett ikke var skrevet av Alf Prøysen, men av en fotograf i NRK, Ivar Kalleberg.