Se det roterende isfenomenet

I flere dager har dette runde isflaket sakte rotert på samme sted i Gudbrandsdalslågen ved Sjoa.

I elva har det dannet seg en kjempesirkel av is som har ligget og rotert i flere dager nå.

Fotograf Trond Stordal tok 20. januar denne videoen av isflaket som roterer i Gudbrandsdalslågen nord for Sjoa.

Rolig snurrer det store isflaket rundt og rundt på samme plassen i elva. Flere har lurt på hva som er årsaken til det spesielle naturfenomenet midt i Gudbrandsdalslågen.

– Jeg har sett dette i flere år, og mange ganger tenkt at jeg måtte se å få filmet det. Så nå passet det seg sånn at jeg fikk gjort det. Jeg brukte litt tid en formiddag og fikk sikret meg gode bilder, forteller Trond Stordal til NRK.

48-åringen, som er bosatt på Otta, tok flere stillbilder med et speilreflekskamera og sikret seg også en video med mobiltelefonen sin. Selv er han ikke sikker på hva som er årsaken til den særegne isrotasjonen.

– Jeg tror det må være en sammensatt årsak. Noe skyldes sikkert strømmen i vannet på stedet, noe skyldes bunnforholdene. Og det er sikkert flere ting som spiller inn, sier Stordal.

– Den kalles for "kværna"

En av de nærmeste naboene ved elva, Adi Bertoli, forteller at fenomenet lokalt går under navnet "kværna". Hun opplyser at isrotasjonen vanligvis kan oppleves om høsten i november før isen legger seg for alvor.

– Jeg har faktisk aldri sett det i januar før. Men det har jo også vært åpent vann lenge denne vinteren, så det er kanskje grunnen. Vanligvis er det å se i november når det er fint vær og stabile forhold med kulde, sier hun.

Hos Norges vassdrags- og energidirektorat synes man bildene og videoen fra isflaket i Gudbrandsdalslågen er interessante. Senioringeniør Ånund Sigurd Kvambekk er ekspert på is og vanntemperaturer. Han opplyser at fenomenet er kjent, selv om det ikke er vanlig å se.

En bakevje

Ånund Sigurd Kvambekk, senioringeniør i NVE sier isfenomenet er kjent.

Ånund Sigurd Kvambekk, senioringeniør i NVE, sier isfenomenet er kjent.

Foto: NVE

– Dette kan skje i en såkalt bakevje. På grunn av elvas utforming, blir vannet ført opp igjen og rundt i en sirkelbevegelse, sier han.

Kvamme sier det er flere forhold som skal inntreffe samtidig for at det skal bli et isflak som dette. For det første kreves det relativt rolig vannføring som gjør at is kan dannes.

– Isen skal først dannes, så må det inntreffe noe som fører til at isflaket brekker opp og begynner å rotere. Det kan for eksempel være en temperaturforandring eller værforandring. Når isflaket først er satt i bevegelse, kan det holde seg slik ganske lenge før det fryser fast igjen, opplyser han.

Kvamme har ikke selv sett "kværna" ved Sjoa, men forteller at han har observert lignende isflak andre steder.

Roterende isflak
Foto: Trond Stordal

Flere saker fra Innlandet