En million nordmenn samler seg hver søndag for å se gjengen i «Ingen grenser» utfordre villmarka og sine egne begrensninger.
Kari har cerebral parese og seerne har fått fulgt hennes tøffe kamp på vei mot Snøhetta.
- Se Ingen grensen i nett-TV
- Se tv-innslag nederst i saken
Mange hilsninger
Kari Sangro Olestad opplevde tidligere peking, hvisking og mobbing. Nå blir hun overøst av lykkønskninger.
Foto: Håvard Jenssen / NRKI søndagens episode fortalte hun om en tøff barndom med mye mobbing.
– Mobberne lo, pekte, hvisket og tisket. De gikk etter meg og apte etter måten jeg gikk og bevegde meg på. Og de ropte og sa ting direkte til meg, forteller Kari til NRK.
Nå blir hun overøst av lykkønskninger og venneforespørsler. Bare det siste døgnet har hun fått over 100 venneforespørsler på Facebook. Og på gårsdagens nettmøte hos NRK.no strømmet hilsningene inn.
– Det var helt overveldende. Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å få så mange henvendelser. Det var ingen spørsmål, bare hyggelige tilbakemeldinger. Jeg satt bare og skrev «tusen takk» på nesten alt, sier Kari.
Tøffere enn hun trodde
Hun søkte sjøl om å bli med i serien. Hun så første sesong og tenkte at dette hadde hun lyst til å være med på. Derfor var hun ikke i tvil om å søke da det ble klart at det skulle være en sesong to av den populære serien.
Hun forteller at det ble tøffere enn hun hadde trodd.
– Det var veldig tøft. Det å gå langt er min største baug. Jeg kunne ikke bare sette meg ned. Jeg måtte stå på. Det ble mye tøffere enn jeg hadde forventet meg, men jeg angrer ikke.
Og i ettertid ser hun at serien har ført mye positiv med seg for henne.
– Jeg har blitt veldig glad i å være ute i naturen. Og jeg synes det er positivt at folk har fått et innblikk i hvordan livet mitt er, hvordan jeg funger. Det er hyggelig med alle tilbakemeldingene, men jeg var ikke forberedt på å få så mange.
