Brann- og brannskader koster samfunnet mellom 4,5 og fem milliarder kroner i året i tillegg til tap av liv og skader på mennesker. Nå vil Stortingets justiskomite ha ned antallet brannskader.
Samarbeid
- Målet er å få ned antallet branner og verdiene som går tapt i brann. Det må vi få til i et samspill mellom husstander, tilsynsmyndigheter og forsikringsselskapene, sier Thor Lillehovde (Ap)i Justiskomiteen.
Den 4. mars skal stortingsmeldingen om brannberedskap behandles i Stortinget.
Og tiltakene vil merkes av alle, dersom de vedtas:
- Vi må alle sikre boligene bedre, sier Lillehovde.
Røykvarslere
- Vi må se på røykvarslerne. Det er ikke alle som alltid sjekker batteriene, sier Lillehovde.
Derfor kan det bli krav om at røykvarslerne skal være strømtilkoblet.
Lillehovde kan ikke i dag si hvordan dette skal finansieres, men håper å få forsikringsbransjen med på dette. Han minner om at de alt i dag bidrar med nye batterier til røykvarslerne. Men i utgangspunktet blir det huseierne sjøl som må gjøre dette.
Elektriske anlegg
Han varsler dessuten hyppigere sjekking av det elektriske anlegget i hus.
- I dag er det i snitt 20 år mellom hver gjennomgang av det elektriske anlegget.
Tilsynsmyndighetene må oftere kontrollere strømanlegget.
- Ved hver eiendomsoverdragelse bør det elektriske anlegget sjekkes, sier Lillehovde.
Han mener at tiltakene kan trå i kraft i løpet av året dersom de vedtas.
Betenkt
Men bransjen er betenkt over forslaget.
- Fordelen er at ti prosent av varslerne ikke virker på grunn av batteriene. Men samtidig skyldes halvparten av alle branner strømfeil, sier Odd Rød, fagdirektør brann i Gjensidige Forsikring.
Han mener også at overspenninger på nettet er et problem, og at varslerne kan slås ut av torden.
Rød vil heller ha krav om mer enn en varsler på batteri, og en gunstig avtale til de som seriekobler disse.
