Frykter liv kan gå tapt fordi de mangler nødnett

Norske Redningshunder (NHR) mangler 125 nødnett-apparater. De koster 6.520 kroner stykket pluss abonnement.

– Det er et akutt behov, sier beredskapsleder Stig Mebust.

Når de frivillige mannskapene hjelper politiet og øvrig redningstjeneste i leteaksjoner, lavinesøk og katastrofesøk, trenger de nødnett for å holde kontakt og varsle.

Stig Mebust sier de har meldt inn behovet til Justis- og beredskapsdepartementet flere ganger gjennom flere år, uten å få svar.

– Det vi får er gode ord og klapp på skulderen, men vi er nødt til å ha penger. Det koster penger å drive redningstjeneste.

Fare for liv og helse

– Det er fare for liv. Vi er ute og leter etter mennesker som stort sett alltid trenger helsehjelp når de blir funnet. Vi må kunne varsle for å få inn hjelp fort, sier Mebust.

I tillegg går hundeførerne alene under leteaksjonene, ofte om kvelden og natta, og må kunne varsle hvis det skjer noe med dem selv også.

Beredskapsplanlegger i Innlandet politidistrikt, Trygve Ulset, sier politiet er helt avhengige av hjelp fra private og frivillige for å finne savnede personer under leteaksjoner.

Og de vil ikke vente lenger.

Betaler hund og trening selv

Kommunikasjonsrådgiver og hundefører i NRH, Aud Ingebjørg Barstad, er snart ferdig med å trene opp fem år gamle Bessie. Border collien mangler bare en prøve før den er godkjent redningshund.

Det tar i snitt tre år å trene en redningshund og koster opp mot 150.000 kroner. Det betaler de frivillige selv. Aud Ingebjørg Barstad synes det er verdt både tid og penger.

– Jeg har vært hundefører tidligere og vært med på å redde et menneskeliv. Den følelsen er helt unik. Det er ingenting som kan måle seg med det, sier Barstad.

Men hun mener mangelen på nødnett-apparater gjør det utrygt. Det er ofte dårlig mobil- og radiodekning, og da får de i verste fall ikke meldt fra hvis det skjer noe, eller når de gjør funn.

– Det er noe med å bli tatt på alvor. Vi bruker så mye tid og krefte. Vi er villige til å dra ut på egen fritid og hjelpe andre. Da tenker jeg at det minste staten kan bidra med er en ting som gjør at vi er trygge, og at den vi finner er trygg, sier Barstad.

Mange gode ønsker

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Lars Jacob Hiim, avviser at Norske Redningshunder ikke har fått svar på henvendelsene sine.

Han sier det er mange gode og relevante ønsker fra de ulike organisasjonene innen redningstjenesten, og at det er umulig å innfri alle.

– Foreløpig har ikke departementet kunnet prioritere tiltak om flere terminaler (nødnett-apparater) til Norske redningshunder, men vil vurdere dette videre som en del av de ordinære budsjettprosessene, skriver departementet i en e-post til NRK.

Stig Mebust i NRH sier det ikke har vært noen økning i statsbudsjettet til redningstjenesten på veldig mange år.

Viktig ressurs

Hiim sier departementet mener hundeførerne er en ressurs de tar på alvor og som fyller en veldig viktig rolle i redningstjenesten.

Men han er ikke enig i at 1,4 millioner til 125 nødnett-apparater nødvendigvis er en liten sum.

– Kjøp av nye terminaler må ses på samlet for alle de frivillige organisasjonene i redningstjenesten. Det er flere som også ønsker seg flere nødnett-terminaler eller annet utstyr, og som mener å ha et berettiget behov. Da vil beløpet se annerledes ut. Dette er under behandling, sier Lars Jakob Hiim.