Grenda som mister kontakt med verden

I Risberget på Finnskogen i Våler kan mobildekningen forsvinne når strømmen går. Slik er det flere steder, spesielt i grensetraktene. – Dette kan gå på liv og helse løs, sier Odd Even Fylling.

Odd Even Fylling

MANGE TELEFONER, MEN TELEFONLØS: Odd Even Fylling har tre mobiltelefoner med tre forskjellige nettverk. I tillegg har han et mobilt bredbånd for å sikre seg som best han kan, men det hjelper lite hvis strømmen går.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Han har bodd 10 år i Risberget. Han har tre mobiltelefoner med tre forskjellige nettverksoperatører. Det for å sikre så god mobildekning som mulig der han bor.

Det er skog så langt øye kan se. Ei myr og en og annen sjø kan skimtes i det fjerne. Det er rundt 70 hus og hytter i Risberget og nabogrenda Gravberget. Det bor ikke så mange her nå. Men det var et aktivt liv i skogene da skogfinnene slo seg ned her på 1500-1600-tallet.

Det er store skogområder i Våler i Solør.

UTSIKTEN FRA RISBERGET: Det kan ta tid å få rettet feilen hvis det faller et tre over strømnettet i de store skogområdene.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

I tillegg til dårlig mobildekning, er området også utsatt for strømbrudd. Strømmen blir borte ofte og noen ganger lenge. Vind, snø, is og lyn skaper problemer. Trær faller over strømnettet. Det kan ta tid å rette feilene i de store skogsområdene.

Nesten ett døgn uten strøm og telefon

I Risberget ble det registrert 21 strømbrudd i 2019.

Når strømmen går tar det bare noen få timer, så er området også uten mobildekning. De som bor der er da i praksis uten kontakt med omverdenen.

Seinest i helga ble de uten strøm og telefon.

– 13. til 14. april var strømmen borte i 22 timer. Norge var stengt ned på grunn av koronaviruset og vi var uten mobildekning i 19 timer. Det var ikke mulig å ringe kjente og kjære. Heller ikke til ambulansen. Trygghetsalarmene som var koblet til nettet virket ikke engang, sier Fylling.

Telenor har ansvaret for at alle har en eller annen form for taleløsning. Også i en viss tid når strømmen er borte.

– Vi klarer oss uten strøm en stund, men telefon må vi ha. Uten mobildekning kan det gå på liv og helse løs. Det er rett og slett uforsvarlig å miste telefonforbindelsen, sier Fylling.

I områder med 20.000 innbyggere eller mer skal det være en batterikapasitet på mobilnettet som varer i 2 timer. I områder med færre innbyggere, må batterikapasiteten sikres for 4 timer. Det er lovbestemt.

Bjørn Amundsen

ANSVARET FOR DEKNINGEN: Bjørn Amundsen er dekningsdirektør i Telenor. Han sier at de aller fleste i Norge har mobildekning der de bor, men at noen steder er vanskelige på grunn av infrastruktur.

Foto: Elisabeth Sandve / NRK

– Vi klarer å oppfylle kravet om batterikapasitet de aller fleste stedene, i løpet av de neste månedene er vi helt i mål på det i hele landet. Likevel kan høyt påtrykk føre til at batterikapasiteten ikke varer så lenge som den skal, sier Bjørn Amundsen, som er dekningsdirektør i Telenor.

– Utfordrende i grensetraktene

I grensetraktene, deler av Innlandet, Trøndelag, Finnmark, Østfold og også de indre områdene av Agder, er utfordrende for Telenor.

Kirkesalen og samfunnshuset i Risberget i Våler.

ET LITE SAMFUNN: Det er drøyt tre mil ned til bygda fra Risberget. I 1863 ble det bygget en kirkesal for at innbyggerne skulle slippe å dra den lange og tunge veien ned i bygda for blant annet begravelser. Ved siden av er samfunnshuset, som var skole fram til 1964.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

– Husene ligger spredt og enkelte steder er det mye og høy skog. Det koster store summer å sikre alle et stabilt mobiltilbud i disse områdene, sier Amundsen.

Det koster i snitt 2 millioner kroner å bygge en basestasjon. For å sikre bedre batterikapasitet ved langvarige strømbrudd koster det store summer i tillegg.

– Det sier seg selv at det ikke kan bygges en basestasjon med ekstra batterikapasitet bare for en eller to gårder, sier Amundsen.

Slutt på fasttelefonen

Før var fasttelefonen som sikret den trygge kontakten med omverdenen. Nå er det ikke så mange som har det lenger. Feil på det gamle kobbernettet blir ikke lenger reparert. I 2023 er fasttelefonen historie for alle i hele landet.

– Flere steder bor man ikke bare der «ingen kunne tru at nokon kunne bu», men folk bor mellom der og de tettbebygde områdene. Problemet med disse områdene er at det mangler infrastruktur. Vi trenger både strøm og samband for å skaffe mobildekning, sier dekningsdirektøren.

Ifølge tall fra Telenor er det rundt 14–15 prosent av Norges areal som ikke har mobildekning. 99,98 prosent av befolkningen har mobildekning der de bor.

– Det er ikke mange som ikke har dekning, men det er stor forståelse for at det skaper problemer for dem det gjelder, sier Amundsen.

De store skogområdene i grensetraktene er også et krevende område for strømselskapene.

– Grensetraktene er utsatt for strømbrudd. Flere tusen kilometer av vårt strømnett går gjennom skogsområder. Innlandet er Norges største skogfylke, sier Cecilie Gregersen, kommunikasjonsrådgiver i strømselskapet Elvia.

Elvia drifter 66 tusen kilometer med strømnett, der flere tusen kilometer går gjennom skogsområder.

– Vi skal de neste årene satse mye på oppgradering av eldre linjer og sikring mot trefall. Det blir bedre, men det tar tid, sier Gregersen.

Har invitert til spleiselag

Telenor håper å få til et spleiselag for å sikre bedre tilbud i områder der det blir dyrt å bygge ut.

– Vi ser for oss at det kan være en eller annen form for bredbånd. Da kan telefonløsningen foregå over wifi. Vi har samarbeidet godt med flere kommuner og fått til gode løsninger flere steder, sier Amundsen.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og fylkeskommunene lyser hvert år ut såkalte NKOM-midler til utbygging av bredbånd, fortrinnsvis med fiber. Det er flere kommuner som har fått midler.

Våler kommune har fått tilsagn om drøyt 3 millioner kroner til utbygging av bredbånd til Risberget og Gravberget. Foreløpig vet de ikke hva det vil koste å få det til. Oppdraget var lagt ut på anbud, men ingen viste interesse for utbyggingen eller sagt noe om hva prislappen kan bli.

– Det er få abonnenter og det er ikke lønnsomt for utbyggerne. Dette er en vanskelig sak, men vi må sammen finne en tilfredsstillende løsning, sier Lie.

Mottaksleder Ola Cato Lie

VANSKELIG SAK: Ola Cato Lie er ordfører i Våler. Han sier at mobil- og nettilbudet i Risberget og Gravberget er en vanskelig sak som de må finne en løsning på.

Foto: Frode Meskau / NRK

Nå vil kommunen legge ut et nytt anbud til høsten med tanke på annen type bredbånd, ikke med fiber, men med mobilt bredbånd. Håpet er også å få det til med lenger batterikapasitet.

– Målet er å få plass master som sikrer dekningen i området. Vi ønsker at alle i kommunen skal føle seg trygge med sikker telefonløsning, sier ordføreren.

Kommunen vil også søke om ekstra midler til prosjektet.

I mellomtiden må beboerne i området leve med usikkerheten om å miste kontakten med omverdenen.

For Fylling og de som bor der, er det et spørsmål om de kan bli boende.

– Ingen kan bo her hvis vi ikke kan ringe etter hjelp - hvis vi skulle trenge det, sier han.