– Jeg har bare ett ord å si om situasjonen og det er «stusselig», sier ordføreren i Stor-Elvdal, Sigmund Vestad.
Ved nesten 22 prosent av landbrukseiendommene i Norge står det boliger som ikke er i daglig bruk. I Hedmark og Oppland tilsier dette nesten 5000 eiendommer. I både Etnedal og Nordre Land er dette et problem, der hver fjerde landbrukseiendom mangler fast bosetting, men verst står det til i Stor-Elvdal og Rendalen, der mer enn hver tredje eiendom står tom.
– På sett og vis blir man frustrert når man får disse tallene presentert, sier Vestad.
(Saken fortsetter under videoklippet)
Ingen vil kjøpe
I Stor-Elvdal står 34,7 prosent av landbrukseiendommene tomme.
– Vi har ved enkelte anledninger prøvd å få omsatt disse brukene, men mange av dem har stått så lenge at det rett og slett ikke er mye verdi igjen i dem, sier Vestad.
Ordføreren mener at det kanskje er landbrukslovgivningen som må endres. Slik det er nå er det nemlig ikke mulig å leve av en landbrukseiendom på rundt 20 dekar. Og med slike forutsetninger er det ikke lett å få folk til å flytte tilbake til kommunene.
Det er heller ikke ettertraktet å kjøpe eiendom som ligger rett ved riksvegen.
Kommunen sett utad
– Hvis du kjører riksveg 3 gjennom Stor-Elvdal en mørk kveld er det tragisk å se hvor mange steder det ikke er tegn til liv. Husene står der nærmest til forfall, sier han.
Det er også lite kommunen kan gjøre for å bedre situasjonen. Riving koster ofte mer enn det eierene ønsker å betale for å bli kvitt de gamle byggene, og derfor blir de stående til forfall.
Et eksempel er det gamle forsamlingslokaler Brattlund. Her har naturen klart det kommunen ikke fikk til. Først da snøen tok med seg taket kunne eieren pålegges å rive huset.
(saken fortsetter under bildet)
Håper på hjelp fra utlandet
Ordførern i Etnedal kommune, Jan Arild Berg, omtaler det som en utfordring å få folk til å flytte til bygda.
– Noen steder er kanskej huskvaliteten dårlig i seg selv, og i tillegg er det jo ingen størrelse på bruka, sier han.
Ordføreren håper nå å få hjelp fra utlandet for å få bukt med bosettingsmangelen.
– Vi har markedsført kommunen overfor nederlendere og Belgiere, og vi håper jo at det skal bli bedre, sier han.
