– Barn av psykisk sjuke sviktes

Oppfølginga av barn som har psykisk sjuke foreldre er for tilfeldig avhengig av hvor du bor. Det mener lederen av Mental Helse Ungdom, Adrian Lorentsson.

Barn av psykisk sjuke må få hjelp

Leder av Mental Helse Ungdom, Adrian Lorentsson, mener barna automatisk må følges opp når mor eller far får psykiske problemer.

Foto: Halvor Mykleby / NRK

– Det er ikke sånn at barn automatisk blir sjuke sjøl om foreldrene er det, men det er klart de kan trenge en del støtte og hjelp til å forstå hvorfor mamma eller pappa er som de er, sier Adrian Lorentsson.

Han mener livet kan bli unødvendig vanskelig for barn hvis de ikke får den hjelpa de har krav på når en av foreldrene blir psykisk sjuke.

Har rett på hjelp men får det ikke

Folkehelseinstituttet regner med at 260 000 barn i løpet av et år har foreldre med en psykisk lidelse som kan påvirke hvordan foreldrene fungerer i det daglige.

I Opptrappingsplanen for psykisk helse skulle nettverk og familie stå sentralt. Stortinget vedtok i 2009 endringer i helsepersonelloven og lov om spesialisthelsetjenesten for å sikre at helsepersonell skal ivareta det informasjons- og oppfølgingsbehovet som mindreårige barn har som pårørende.

Men fire år etter loven trådde i kraft i 2010 er det fortsatt mange barn av psykisk sjuke som ikke blir fulgt opp.

Les også:- Barn får ikke oppfølging de har krav på.

En undersøkelse kompetansenettverk for barn som pårørende har gjort viser at sjøl om det blir registrert at pasienter ved psykiatriske avdelinger har barn blir barna ikke fulgt opp.

De usynlige barna

Barn av psykisk sjuke blir ofte kalt de usynlige barna. Psykiske problemer er fortsatt tabubelagt, derfor er ofte barna tause om at mamma eller pappa er psykisk sjuk.

– Det kan være en påkjenning for barnet når mamma og pappa ikke har det bra. Når de sier og gjør ting de ikke har gjort før på grunn av det de sliter med. Da er det viktig å være trygg på at mamma eller pappa får god hjelp og at dette er noe de kan komme seg gjennom sammen, sier leder av Mental Helse Ungdom Adrian Lorentsson.

Han mener det bør være slik at når noen som er foreldre får hjelp i psykiatrien bør man ikke bare spørre om det er barn i familien men automatisk følge opp barna.

Erfaringa er at tilbudet barn får er sporadisk og avhengig av hvor du bor. Kommunene burde i større grad involvere seg og støtte familien.

Adrian Lorentsson, leder Mental Helse Ungdom

Lorentsson mener det ikke handler om å splitte familien men støtte dem og gi dem trygghet i den tida de trenger det.

God behandling i å hjelpe barn

Forskning viser at det har god behandlingseffekt for foreldrene hvis de vet at barna ivaretas. For foreldrene er bekymra for barnet sitt.

Undersøkelser viser også at 2 av 3 barn med psykisk sjuke foreldre klarer seg bra, men halvparten av dem har symptomer undervegs. Barna får voksenrollen i familien. De trøster, hjelper og blir vekket om natta. Og noen er redde sjukdommen som har ramma foreldrene er smittsom.

LES OGSÅ: Trodde det var min skyld at mamma var syk i følelsene.

Adrian Lorentsson mener svikten ligger i samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Og at det ikke finnes nok kompetanse i kommunen til å ta seg av barn og unge.

– Kommunehelsetjenesten har et for dårlig tilbud for barn og unge. Det går ut over livskvaliteten, og fører til at mange barn og unge får en trangere start på livet enn de hadde trengt, sier han.

Skal utarbeide en veileder

Både Mental Helse Ungdom og foreningen Voksne for barn etterlyser klarere rutiner for oppfølging av barna.

– Det bør være klare rutiner på at når en pasient blir behandlet av spesialisthelsetjenesten bør kommunehelsetjenesten kobles inn for å følge opp barna som er i kommunen. Nå er det for tilfeldig, sier Randi Talset i Voksne for barn.

Helsedepartementet har nå gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en veileder om barn som pårørende. Den skal komme i løpet av året.

– Det er gjort en god del for å fange opp disse barna, men samtidig vet vi at det er behov for en veileder som kan si noe om hvordan de ulike instansene samarbeide rundt barnet, sier Gitte Huus som er avdelingsdirektør for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet.

De er allerede i gang med arbeidet med veilederen som de skal utarbeide i samarbeid med brukerorganisasjonene.