Når ut til flere utenlandske kvinner

Stadig flere voldsutsatte kvinner med utenlandsk bakgrunn får hjelp av krisesentrene og politiet.

Bente Heimdal og Wenche Pedersen

Bente Heimdal og Wenche Pedersen hjelper kvinner på Glåmdalen krisesenter.

Foto: Vera Wold / NRK

Ifølge årsrapporten for landets krisesentre har seks av ti kvinner som oppholder seg på krisesenter utenlandsk bakgrunn. Det tallet kunne nok vært høyere. I følge miljøarbeiderne Bente Heimdal og Wenche Pedersen på Glåmdalen krisesenter er det flere faktorer som kan gjøre det vanskelig å nå ut til kvinner fra andre kulturer:

– Det er nok vanskeligere for de damene som er gift med utenlandske menn å gjøre noe for å forstyrre eller bryte opp ekteskapet. De kan ha familie på begge sider som ikke tolererer en skilsmisse, så det kan være tøft for dem, sier Bente Heimdal.

I noen innvandrerkulturer står også æresbegrepet sterkt, og det kan også skape problemer, sier Heimdal:

– Mange ser det jo som at man skal ha æren i behold. Har man det ikke så bra, så biter man tenna sammen og blir allikevel.

– Dessuten tror jeg det er flere som ikke engang er klar over at det finnes noe slikt som voldsalarmer, sier Pedersen.

– Kan være en utfordring å kommunisere

Politiet har også merket at det kan være problematisk å ha en dialog med innvandrerkvinner:

– Noen er velintegrerte, mens andre har dessverre vært isolert og ikke hatt mulighet til å lære språket vårt og om samfunnet vårt. Noen av dem har såpass dårlig språk at det blir en utfordring å kommunisere, sier Jon Arnfinn Stensønes, familievoldkoordinator hos politiet i Hedmark.

Men det er altså sakte framgang på dette området. Stadig flere voldsutsatte kvinner med utenlandsk bakgrunn har nå alarm, sier Stensønes:

– Det er en økning, det er det ingen tvil om. Kvinner med utenlandsk bakgrunn og som er i et forhold med en mann med utenlandsk bakgrunn utgjør cirka 20% av trusselutsatte kvinner totalt. Det er et relativt høyt tall.

– Mer fokus på familievold


Nær 1600 personer fikk utdelt mobil voldsalarm i fjor. Det utgjør en økning på 20 prosent de siste fire årene. Stensønes mener lnoe av årsaken er at krisesentrene og hjelpeapparatene har fått mer oppmerksomhet i media:

– Jeg tror at fokuset på familievold og økt kunnskap om hvilke hjelpetiltak som er mulig å få er årsaken til denne økningen. Flere oppsøker nå krisesenter for å få hjelp, så hjelpeapparatet er godt utbygd per i dag.