– Vi har mye lek fletta inn i undervisningen. Hadde vi ikke hatt det hadde det blitt kjedelig, sier åttendeklassingen Mali Motrøen Trøan.
For sjøl om Tolga skole vant årets nasjonale mattekonkurranse UngeAbel, og gjør det bra på nasjonale prøver i alle fag, er det ingen puggeskole. Blir elevene lei matteundervisningen, tar de et lite avbrekk og leker med tall i stedet.
Trenger allsidighet
Det er ikke første gang ungdomsskoleelevene ved Tolga skole har hevdet seg i toppen i UngeAbel. De har gjort det bra i flere år. Rektor ved skolen, Per Sindre Killingmo, mener det er resultat av flere års arbeid med undervisningen på skolen.
Vi må jo sørge for å gjøre disse ungene i stand til å drive Hedmark og Norge videre. Det handler om å motivere den enkelte.
Bente Elin Lilleøkseth, ordfører i Løten
– Vi setter trøkk på det faglige, men de alternative arenaene er like viktige. Hos oss er det like viktig å forstå som å pugge, sier han.
Skolen har samarbeid med kulturskolen i kommunen, som bidrar til ulike kulturaktiviteter som flettes inn i undervisningen. Elevene har jegerprøven som fag, drar på reinjakt, Rondane-turer og mange andre aktiviteter utendørs.
– Jeg tror at hvis elevene kun er inne i klasserommet, går det ut over motivasjonen, sier Killingmo.
Han tror også det at det er stor grad av fleksibilitet på skolen er viktig. De stresser ikke med noen fag bare fordi det egentlig står på arbeidsplanen akkurat den dagen. Tolga skole har 178 elever. Det er jobba bevisst for at skolen skal ha et bra miljø. Rektoren mener at hvis det er en god kultur mellom lærere og mellom elever er det også en god kultur for læring.
– Vi legger vekt på dannelse ikke bare utdannelse, sier Killingmo.
Trygghet er helt avgjørende
Forskere mener et godt læringsmiljø er helt avgjørende for at elever skal lykkes på skolen.
– Skolen og barnehagen klarer ikke å løfte ungene hvis de ikke føler seg trygge, sier Lars Arild Myhr.
Han er assisterende senterleder og høgskolelektor i pedagogikk ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Han jobber nå for at flere kommuner skal bidra til å løfte utdanningsnivået i Hedmark.
– Jeg tror det er mye å hente på ledelse. Vi må se oss sjøl i speilet og si hva kan jeg gjøre for at elevene skal gjøre det bedre på skolen, sier han.
Rektor ved Tolga skole, Per Sindre Killingmo.
Foto: Frode Meskau / NRK
Han mener både foreldre, ordførere, skolesjefer, rektorer og lærere. De må samarbeide om å overbevise elevene om at skole er viktig. I dag er det 30 prosent av elevene i den videregående skolen i Hedmark som ikke fullfører skolegangen. Grunnlaget for å hindre det store frafallet må legges allerede i barnehagen, mener Myhr.
Fylkesmannen i Hedmark samlet denne uka ordførerne i Hedmark for å bli motivert til å jobbe mer for å bedre skoleresultatene.
– Vi må jo sørge for å gjøre disse ungene i stand til å drive Hedmark og Norge videre. Det handler om å motivere den enkelte, sier ordfører i Løten, Bente Elin Lilleøkseth.
Har engasjerte lærere
Ved Tolga skole har de vært bevisste på å ansette engasjerte lærere.
– Der man har flinke elever, der har man engasjerte lærere som er engasjerte i ungene, sier rektor Killingmo.
Han sier de er heldige med at de også har veldig engasjerte foreldre. I tillegg har de godt samarbeid med nabokommunene i Nord-Østerdal for å nyte godt av hverandres erfaringer.
Samarbeid på tvers av kommunegrenser tror også Lars Arild Myhr er viktig for å få til en god skole.
– Ordførerne kan bli tydeligere på hva de vil med skolen, sier han.
Ordførerne i Hedmark på «motivasjonssamling» med høgskolelektor Lars Arild Myhr , for å jobbe mot bedre skoleresultater.
