Kristoffer Løkberg, Bengt Eriksen og Geir Jordet om straffene i fotball-EM

– Det er et fotball-EM, ikke Norway Cup, utbryter Kristoffer Løkberg, NRKs fotballekspert.

Grunnen er følgende:

Etter tre av fire kvartfinaler i det pågående fotball-EM-et, er straffestatistikken mildt sagt oppsiktsvekkende.

Det har blitt tatt 17 straffer i løpet av de tre kampene.

Hvor mange har resultert i scoring?

Fem.

– Det er uvirkelig at det har vært så mange bom, mener Løkberg, som er rystet over tallene.

Ekspert-kollega Bengt Eriksen stemmer i:

– Det er oppsiktsvekkende dårlige tall. Det er under 30 prosent. Jeg er usikker på om vi noensinne har sett så lave tall før.

Mener menn har annen tilnærming

Under Norge-Italia bommet Ada Hegerberg på kampens eneste straffe. Sverige-England ble avgjort ved hjelp av straffesparkkonkurranse, der det måtte 14 straffer til for at England skulle vinne 3-2, og fredag kveld bommet Spania på begge sine straffer mot Sveits.

Løkberg er alt annet enn imponert.

– Ikke bare har det vært mange bom, det har vært mange fryktelig svake straffespark. Det er ikke snakk om at det bare er gode redninger bak tallene her. Det bommes på målet, og det er omtrent tilbakespill til keeperen et par ganger, forteller fotballeksperten.

Straffeforsker Geir Jordet, professor i psykologi ved Norges idrettshøgskole, peker på at de beste mannlige straffeskytterne ofte bruker en såkalt «keeper-avhengig» tilnærming – der de venter på keeperens bevegelse før de bestemmer seg for hvor de skal skyte.

Det savnet han i straffesparkkonkurransen mellom Sverige og England.

– Det krever fleksibilitet og ro. Og det er kanskje noe av det som manglet her, sier Jordet.

Han beskriver den aktuelle straffesparkkonkurransen som «en av tidenes dårligste» i en stor turnering – uavhengig av kjønn, men han understreker at keeperne ofte gikk riktig vei.

– Vanskeligere for en kvinnelig straffeskytter

– Vet du om det er noen kjønnsforskjeller på straffespark?

– Det er ikke noen store forskjeller i scoringsprosent. I mine data fra VM og EM ligger begge kjønn på rundt 70 prosent. Men det finnes fysiologiske forskjeller som kan påvirke dynamikken, svarer straffeguruen, og utdyper:

– Jeg tror det er vanskeligere for en kvinnelig straffeskytter å gjennomføre et sånt type spark der du ser på keeper før du tar beslutningen. Og så er det enklere for en keeper på kvinnesida å bevege seg tidlig.

Jordet mener derfor at denne dynamikken kan ha variasjoner basert på kjønn, men at resultatene stort sett er like, og han er tydelig på at kvinner ikke er dårligere til å ta straffer enn menn.

– For mange av disse spillerne er dette det viktigste sparket i deres liv. Det handler om mer enn bare fotball. Det handler om nasjonen, om hvordan de vil bli husket. Det mentale presset er enormt, og det er en av hovedgrunnene til at så mange misser.

Også Løkberg peker på noe helt annet enn spillernes fotballferdig:

– Jeg er helt sikker på at de kan line opp ganske mange baller på trening og enkelt klaske den i mål, så det må være anledningen som har tatt dem, tror han.

Eriksen er enig.

– Vi pleier å si at «du skal spille kampen, ikke begivenheten». Her virker det som de spiller begivenheten. De har høye skuldre, og de norske spillerne så ikke ut til å ha det morsomt engang.

Lørdag møtes Frankrike og Tyskland i EMs siste kvartfinale. Den ser du på NRK1.