Som første by i Norge har Bergen bestemt at minst tre av ti barn i barnehagene skal ha norskspråklig bakgrunn.
Bakgrunnen for at Bergen har valgt denne løsningen er at både foreldre og fagpersoner har ytret bekymring for språkferdighetene til barna når det er en stor andel barn med innvandrerbakgrunn i barnehagene.
- Les:
– Dette er feil vei å gå, mener rektor Arnstein Larsen på Fjell skole i Drammen.
Larsen mener barna ikke automatisk blir bedre i norsk om man setter et tak på antall innvandrerbarn i hver barnehage.
Over 90 prosent med innvandrerbakgrunn
I Drammen er det i flere bydeler barnehager med over 90 prosent andel innvandrerbarn. Det gjelder også Fjell der Arnstein Larsen er rektor på barneskolen.
Larsen mener det er bedre å se det enkelte barn og jobbe med foreldrene. For det er vanskelig å definere hva som er godt språk og hva som er dårlig språk.
– Hvordan skal man kategorisere de ulike barna i skolen? Hvert barn kommer med en språklig ballast, og vi må jobbe ut fra det. Vi må også tenke på at det på Fjell ikke bare er førstegenerasjonsinnvandrere, det er også andre og tredjegenerasjonsinnvandrere.
Tror at det diskuteres i Drammen også
– Jeg har langt større tro på å jobbe med foreldrene og tydeliggjøre og skape forståelse hos dem for hvor viktig de språklige ferdighetene er når barna skal begynne i barnehagen og skolen. Vi må si tydelig fra hvilke språklige preferanser vi vil ha når barna skal begynne på skolen, sier Larsen.
– Tror du at den løsningen som man har gått for i Bergen, også blir diskutert i Drammen?
– Ja, det tror jeg nok sikkert. Men jeg tror det blir vanskelig å skape en sosial struktur
I Oslo har man valgt å ikke gå inn for denne løsningen. Skolebyråd Anniken Hauglie (H) tror at et innvandrertak vil gi lengre reisevei, og at noen foreldre dermed velger å ikke sende barna i barnehagen.
