Hopp til innhold

– Lærere vet for lite om krisepedagogikk

Det er alt for tilfeldig hvordan skolene i Norge tar seg av elever som har opplevd kriser og traumer, mener professor i krisepedagogikk. Barneombudet er enig.

Professor Jon-Håkon Schultz

Professor Jon-Håkon Schultz holdt onsdag seminar for lærere som tar videreutdanning i Drammen om hvordan man skal ta i mot barn med traumer.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

– Det som ofte skjer er at kriser og traumer påvirker læring og læringsforutsetningene, og alt som handler om det angår skolen, sier Jon-Håkon Schultz til NRK.

Han er professor i pedagogisk psykologi og seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), og mener det er alt for variert hvordan skolene tar imot elever som har opplevd kriser. Schultz sier at det er vesentlig at skolene vet hvordan de møter disse elevene.

Han har vært med på flere studier nylig som omhandler elever som overlevde tragedien på Utøya, hvordan de ble fanget opp og ikke fanget opp av skolen.

Professor Jon-Håkon Schultz

Professor Jon-Håkon Schultz har drevet forskning med elever som har overlevd Utøya-tragedien og hvordan de har blitt møtt av skolen.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

– Vi vet fra traumatisk stress at man får en midlertidig nedsatt lærefunksjon. Når man er på videregående og i et skoleløp og denne midlertidigheten varer i et halvt år, så er det en ganske lang tid for en elev, sier professor Jon-Håkon Schultz.

Han sier at det betyr at det pedagogisk sett vil være viktig å sette inn mer målrettede tiltak.Gjennom sin forskning har han funnet ut at det oppstår mest uklarhet rundt lærerrollen.

– Hva som er skolens oppgave når det gjelder å håndtere kriser og traumer og hvordan skal man gjøre det, er det som er uklart for mange, sier Schultz.

Tviler på egne ferdigheter

Kristin Nordvik Strande har jobbet som lærer i ti år ved Sætre skole i Hurum, Selv har

Kristin Nordvik Strande

Kristin Nordvik Strande har vært lærer i ti år og har selv opplevd usikkerheten.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

hun følt på usikkerheten.

– Jeg har opplevd at jeg har begynt å tvile på mine egne ferdigheter og kunnskaper, sier hun og påpeker at det hun også synes det er for tilfeldig.

Nå tar hun videreutdanning for å lære å takle utfordringene hun har i sitt eget klasserom.

– Jeg både har og har hatt flyktninger fra Syria som har opplevd traumatiske hendelser i Syria og på flukt. Det må vi snakke om når det dukker opp, sier Strande.

Barneombudet er bekymret

Tone Viljugrein

​Seniorrådgiver i Barneombudet, Tone Viljugrein, sier at det er store variasjoner i hvordan traumatiserte eller kriseutsatte barn blir møtt i skolen.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

– Ungdommene som vi hadde hos oss som hadde opplevd angrepet på Utøya fortalte at det var store variasjoner i hvordan skolene møtte dem, sier Tone Viljugrein, seniorrådgiver i Barneombudet.

Hun nevner at dette også gjelder barn som har vært utsatt for vold i hjemmet eller har levd med incest over lengre tid.

– Hva mener dere må gjøres?

– Nå må vi følge opp loven som har kommet som sier at lærere skal bli mer skolert i hvordan man ivaretar barn som har vært utsatt for kriser, sier Viljugrein.

Flere nyheter fra NRK Buskerud