Denne uka er det ett år siden verden ble klar over at en nytt influensavirus,
populært kalt svineinfluensa, spredte seg blant mennesker.
– Nå merker vi ingenting til verken sesonginfluensa eller svineinfluensa, sier Einar Braaten, kommunelege i Nedre- og Øvre Eiker.
Største i landets historie
Denne første pandemien i det 21. århundret utløste en enorm respons i norsk helsetjeneste. Hundretusener av pasienter er undersøkt og behandlet, rundt 1300 fikk sykehusbehandling, hvorav nær 200 i intensivavdeling.
Om lag 45 % av befolkningen ble vaksinert i den største vaksinasjonskampanje i landets historie.
–Det vi har sett er at konsekvensene av sykdommen var mye mindre enn vi frykta, og noen tilbakemeldinger tilsier at den var mindre farlig enn det vi trodde da det stod på som verst, sier Braaten.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Folk i kø utenfor Solum legesenter i Skien for å få svineinfluensavaksinem
Foto: Per Simon Mustvedt / NRK– Bestikkelser og trusler
Braaten var selv aktiv i massevaksinasjonen i Nedre- og Øvre Eiker. Kommunene gjorde seg klare til å vaksinere ti-femten tusen innbyggere, men fikk bare utlevert 500 vaskiner.
– Det er klart vi fikk et kjempepress. Jeg opplevde alt fra tilbud om bestikkelser til trusler fordi folk ikke fikk vaksine, sier Braaten.
Han forteller også om at det var "hjerteskjærende" å se gamle, syke og barn stå i flere timer i kø i sludd og regn mens han visste at de kun hadde vaksiner til halvparten av dem.
Én erfaring rikere
Selv om han ikke direkte vil kritisere myndighetenes håndtering av krisa, er kommunelegen i dag usikker på om massevaksinasjonene hadde noen annen effekt enn at helsepersonell nå er bedre rusta til å håndtere en eventuell ny pandemirunde. Han mener sykdommen ble hausset opp til uante høyder.
– Det var en redsel blant folk som var helt ubegrunna. Blant annet hadde media sterke reaksjoner på folk, sier Braaten.
Burde myndighetene ha nedskalert faren?
- Det er et vanskelig spørsmål. De kunne ikke gjøre den for liten, men samtidig skapte de en dødsfrykt hos folk som vi opplevde ganske sterkt ute i disktriktene, forteller kommunelegen.
Han mener de sentrale myndighetene godt kunne ha gitt "klarere" informasjon.
Kritisk til helsepersonell
Fastlegen er også kritisk til hvordan helsepersonell selv var skeptisk til å ta vaksinen mot H1N1-influensaen.
– Jeg opplevde helt tydelig at det fikk negativ innvirkning på folk. Jeg fikk flere tilbakemeldinger som gikk på "doktoren min vil ikke ta vaksinen, hvorfor skal jeg?", sier kommunelegen.
– Vi som helsepersonell har en forpliktelse til å gå først og være et forbilde, selv om vi må finne oss i risikoen, konkluderer Braaten.
– God øvelse
I juni skal Braaten oppsummere sine erfaringer på en smittevernkonferanse i regi av Folkehelseinstituttet. Konklusjonene er blant annet at de ved en eventuell ny pandemirunde må bli flinkere til å få ut vaksinen til folket, og at svineinfluensaen i det minste har vært en god øvelse.
– Det har ikke dødd så mange mennsker, og det har ikke vært en så fryktelig farlig sykdom, selv om det så sånn ut i media, konkluderer han.
