Tristan er selv et foreldreløst kjærlighetsbarn, Navnet betyr ”trist”. Men fosterfaren lærte ham de syv kunster og de syv strengeinstrumenter. Brødrene ble sjalu fordi Tristan ble yndet og forfordelt.
Et norsk handelsskip ankommer med skinn og huder, falker og tørrfisk, tjære og tran. Tristan imponerer dem, og de røver ham med seg. Fosterfaren seiler etter mot Norge for å finne ham, men handelsmennene har satt ham av i fremmed land, fordi de tror at uværet som møter dem er en straff for å ha tatt ham med.
På den måten kom Tristan til Cornwall og til hoffet i landet hvor Markis var konge. Tristan spilte harpe for kongen om nettene, og ble vel ansett.
Idyllen ble brutt da irene krevde en barneskatt av kong Markis i Cornwall/England, det vil si at en del av landets sønner skulle sendes til Irland som skatt. Tristan drepte det irske sendebudet Morold i tvekamp, men ble selv dødelig såret. Stanken fra sårene hans var så sterk at ingen ville ha noe med ham å gjøre. Så han ville reise vekk. Skipet hans strandet i Irland. Her kalte han seg Tantris, for ikke å bli gjenkjent.
Dronningen i Irland var en kyndig dame, befridde ham fra stanken, leget sårene etter førti dager, og dattera Isolde lærte seg harpespill under Tristans kyndig ledelse. Men da Tristan drepte Isoldes onkel Morold i kamp, satt det igjen en bit av Tristans sverd i Morolds skalle. Denne biten hadde Isolde tatt vare på. Hun oppdaget da at biten passet i Tristans sverd, og var i ferd med å drepe ham, før hun ble stoppet av sin mor, dronningen.
Tristan befridde så egnen for en drake som herjet. Slik kunne han tilgis for drapet på Morold. I tillegg skulle han få en belønning. Da kom han fram med sitt egentlige ærend. Han ville hente Isolde som dronning til kong Markis, som ønsket seg arvinger. Folk syntes det var en god ide for å få fred mellom Irland og England. Isolde var ikke fullt så begeistret.
Dronninga fylte en urtedrikk på en kagge. Det var en drikk med magisk kraft. Den skulle få den som drakk den til å bli fylt av kjærlighet til den som han delte den med. Isoldes terne fikk ansvaret for den.
Isolde klagde og gråt og syntes alt var leit. Tristan prøvde å trøste henne, til liten nytte.
Det var varmt i været under overfarten fra Irland til Cornwall, og Tristan ville ha noe å drikke. En av mannskapet fant en kagge med noe leskende i. Det var tilfeldigvis kjærlighetsdrikken som dronninga hadde laget, men det visste verken mannskapet eller Tristan. Tristan drakk seg utørst, og delte drikken med den like tørste som utrøstelige og intetanende Isolde.
Slik ble de dømt til et liv i sorg og plage, en urolig tilværelse med lyst og evig lengsel, står det i teksten.
Siden Isolde ikke var jomfru, ba hun ternen sin, Bringved, om å gå til sengs med kongen i stedet for henne på bryllupsnatta. Da kongen hadde sovnet, byttet de plass, og Isolde var glad og blid mot kongen, men var sammen med Tristan så ofte hun kunne.
Kongen møtte en ire som var god til å spille harpe, og sier: Underhold meg, så skal jeg gi deg hva du vil. Da kongen var vel underholdt, sa iren at han ville ha Isolde som belønning. Isolde var utrøstelig, men kongen måtte holde det han hadde lovt.
Tristan var i skogen, men kom fram før iren hadde dratt, og lovte at han skulle trøste den utrøstelige Isolde med gigje (fele). Slik får han med list tilbake Isolde, og sier til iren: Du vant med harpe, men du tapte mot gigjen (fela).
Nå begynner kongen å få mistanke om forholdet, og sender Tristan til en by utenfor slottet, men Isolde og Tristan bruker alle former for knep og lureri for å være sammen. En dverg forråder dem, og det hele ender selvfølgelig tragisk.
For at de skal holdes adskilt, blir de begravd på hver sin side av kirken. Men fra gravene deres vokser det opp trær, og grenene forener seg med hverandre over kirketaket – akkurat som i folkevisa vi kjenner som Bendik og Årolilja.
Tristan og Isolde er Norges første roman. Den finnes på norrønt mål i 1226, basert på en fransk versroman fra 1160, skrevet av Thomas, knyttet til Henrik 2.’s hoff, mannen til Elenore av Aquitaine.
For tusen år siden var Frankrike det viktigste målet for de som søkte dannelse. Kongsspegelen gir råd for dannelse: lær fransk. Omkring 1250 er Norge på sitt mektigste, økonomisk og kulturelt.
Tristan og Isolde er en historie som finnes flere steder, for eksempel i Strengleikar, som er en serie historier, hvor stykket Geitarlauf handler om Tristan og Isolder – også disse oppsto ved Henrik 2.’s hoff.