Julius Hougen (1906-1993)
Han var trolig den første kringkastingskjendis i Norge.
«Stemmen fra Sørlandet» ble han kalt, og ble tidlig meget populær med sin milde og særpregede måte å snakke til lytterne på.
Dessuten var han visesanger, noe han utnyttet i programmene.
Sørlandsviser var hans spesialitet, men det som ble hans signaturmelodi var Mandalay. Dette var en gjenganger blant annet i Ønskekonserten i mange, mange år. Fremdeles hender det den gamle innspillingen dukker opp der.
Pensjonister snakker forbi hverandre
Historiefortelling var også en spesialitet.
Han fortalte Pider Ro-historiene til Gabriel Scott på en storartet måte, og han ble mektig populær sammen med Ole Kristian Strøm i serien om «Styrmann Kristiansen og maskinist Tønnesen».
Dette var en radioklassiker i flere tiår.
Senere opptrådte Julius som Odd Børretzens makker i den ikke mindre populære serien «Pensjonistene», som snakket og snakket - mest forbi hverandre - om aktuelle samfunnsspørsmål.
I begge seriene var Julius stemmen til maskinist Tønnesen.
Politisk fange på Grini
Humor var typisk for Julius, men han kunne også være en alvorsmann. Dette avslørte han blant annet når han fortalte om sine opplevelser som politisk fange på Fallskjermen på Grini, der de dødsdømte satt under krigen.
Han begynte sin radiokarriere i NRKs forgjenger, Kringkastingsselskapet, så tidlig som i 1930. Da ble det opprettet et kontor i Kristiansand, og den unge juristen Julius ble ansatt som assistent.
I 1936 ble han ansatt ved NRK i Oslo, men ønsket seg tilbake til sin kjære landsdel i sør.I noen år kombinerte han så et yrke som politijurist på Sørlandet med radioarbeid.
Julius likte å ta mikrofonen med ut blant vanlige folk. Her var han en foregangsmann blant radioreportere.
Best likte han seg i kystmiljøet, hvor han følte seg mest hjemme, men han dro også mye rundt i innlandet og sanket verdifullt kulturstoff.
Da krigen kom, ble han tidlig med i motstandsbevegelsen og endte i tysk fangenskap. Men etter krigen var han raskt tilbake som NRK-reporter, og hans reportasjer fra fredsvåren 1945 , bl.a. da kongefamilien kom tilbake fra England, er blitt radioklassikere.
Senere oppnådde han, sammen med Thorstein Diesen, nærmest kultstatus under de legendariske innsamlingsaksjonene som NRK stod for etter krigen.
Inntekten gikk til Nasjonalhjelpen, Verdens Flyktningeår og seinere også til opprettelsen av det nye Radiumhospitalet. Det kom inn meget store beløp
Sjefen Julius
Ettersom NRKs distriktskontor på Sørlandet vokste, ble Julius sjef.
Dette var en rolle han ikke uten videre trivdes med, for selv om han var utdannet jurist, hadde han et anstrengt forhold til byråkrati.
Det går mange historier om hans noe uvanlige måter å opptre på i så måte. Blant annet skapte han en del bestyrtelse da han i en periode avsluttet alle brev - også offisielle - slik:
”Tusen kyss. Julius”.
Ikke alle var spesielt begeistret for dette, og Julius fikk refs fra hovedkvarteret i Oslo.
Han var en ordets mester, og fremdeles huskes hans rapporter fra de store snøvintrene på Sørlandet. Et sitat som stadig trekkes fram er dette:
”Nu er det så meget sne i gadene her nede i Kristiansand at man ikke ved hvor man skal gjøre av den. Så hvis det kommer mer sne nu, må vi visst ta den inn….”
Han var NRKs og radioens Julius og han var på mange måter også selve landsdelen Sørlandet i alle radiolytteres bevissthet.
Men i senere år har en annen Julius blitt den yngre generasjons ”Julius på Sørlandet”, nemlig den berømte sjimpansen i Kr.sand Dyrepark.. Så ”Julius i radioen” har måttet gi fra seg kjendis-tronen til ”Julius i Dyreparken”.
Derfor ble det i sin tid laget et radioprogram om Julius Hougen med tittelen
”Julius den første av Sørlandet”.
Du hører programmet på NRK Gull.
Lodin Aukland.. (1922-2002)
Hvis Julius Hougen var «stemmen fra Sørlandet» i tidlige radioår, overtok Lodin Aukland denne betegnelsen etter at Julius la ned mikrofonen da han ble sjef og ikke var så ofte å høre på lufta lenger.
Lodin oppnådde nemlig mye av det samme som Julius, nemlig å være på fornavn med landsdelen og bli dyrket og beundret av radiolyttere over hele landet.
Lodin hadde en helt spesiell stemme som folk elsket. Ingen kunne etterligne den. Mange imitatorer prøvde faktisk på det, men uten å få det ordentlig til.
De siste nærmere 20 årene Lodin var i radioen var han først og fremst «Lirekasse-mannen». Han laget det populære musikkprogrammet Lirekassen helt til han døde i en alder av 80 år i 2002.
Gjenkjennelsens glede var mottoet for denne timen med gamle melodier og sanger. For Lodin var det viktig å markere at han ikke spilte låter. For det var en betegnelse han avskydde dypt og inderlig.
Tusenvis av lyttere
Hver uke mottok Lodin tusenvis av lytterbrev med musikkønsker og kommentarer til programmene. Han leste dem alle og svarte på mange.
Men gjennom sitt lange NRK-liv laget Lodin Aukland alle typer programmer, først som frilanser og deretter som fast ansatt medarbeider.
I distriktsradioen Sørlandssendinga var han en kjent og kjær programleder og programskaper i mange år Han var kreativ og aktiv som ingen andre, og han bidrog også i stor grad med programmer på riksnettet.
Mange vil nok fremdeles huske innringnings-programmene Natt i sør og Nøtt i sør, som ble produsert av NRK Sørlandet i en årrekke.
Der var Lodin den selvskrevne hovedpersonen, og han hadde til og med laget tekst og melodi til programmets signatur, «Sørlandsnetter».
Da den nye kanalen P2 kom, meldte Lodin øyeblikkelig overgang og var en støttespiller i den nye kanalen - men fremdeles med utgangspunkt på Sørlandet. Det var meget viktig for ham at det måtte være slik.
”Alle mennesker inneholder et program”, pleide han å si. Og han greide på en enestående måte å få folk til å slappe av foran mikrofonen og få det beste ut av sine intervjuobjekter. Dessuten var han en jovial og munter mann som var lett å like.
Lærer og journalist
Lodin utdannet seg til lærer. Han ble kjent som en populær og avholdt skolemann som maktet å gjøre kunnskap spennende og underholdende for elevene.
Og samtidig som han skjøttet lærerjobben på en utmerket måte, var han stadig på farten og holdt kåserier og foredrag. Han fikk også tid til å være frilansjournalist for aviser og og blad, og han deltok i organisasjonslivet.
Han var en mann med mange talenter og stor arbeidskraft.
I 1973 lot han seg overtale til å bli NRK-mann på heltid.
Og det var i radioen han virkelig følte seg som fisken i vannet.
Han elsket lange direktesendinger, der han måtte ta ting på sparket. Og han var utrettelig når det gjaldt å finne på nye programideer.
På samme måte som Julius Hougen maktet det i sin storhetsperiode i NRK, greidde Lodin å etablere seg som den nye «stemmen fra Sørlandet».
Og det var mange lyttere over hele landet som sørget da Lodin døde høsten 2002 og hans milde stemme forsvant fra eteren.
Vi får et gjenhør med den populære mannen i NRK Gull.
