Radioens værstemmer

Kjendiser blir de først når de viser seg på fjernsynsskjermen. Som værstemmer i radioen lever de et mer anonymt liv, men like mange får med seg værvarslet via radioen som via fjernsynet.

Alsvik Walløe er både å høre i radioen og å se på fjernsyn. Andre er bare i radioen. Mens det er bare en kvinnelig meteorolog på NRK-skjermen, kan radioen by på to kvinner. I tillegg til Siri Wiberg leser også Sofia Windjusveen værvarsler i radioen. Sofia er svensk og den ene av to svenske værstemmer i radioen.

”Dreining til sørlig frisk bris på kysten. Litt regn av og til. Det blir litt kaldere”. Vær og radio henger tett sammen. Faktisk var å spre værvarsler et viktig argument for å opprette landsdekkende kringkasting i Norge. Og meteorlogene er stadig vekk å høre i radioen. Stadig oftere faktisk.

- Vi er på plass både med de tradisjonsrike værvarslene som vi leser selv, med værmeldinger som Dagsnytt og andre leser og vi blir stadig oftere intervjuet om været. Østlandssendingen for eksempel har tre daglige intervjuer med meteorologen, forteller regionleder Ole Nielsen ved Meteorlogisk institutt.

- Været blir vi bare mer og mer opptatt av. Vi farter stadig mer, har mer fritid. Driver med all slags aktiviteter. Vi lever i et regulert samfunn hvor det meste er kontrollerbart. Derfor vil vi gjerne også ha kontroll med været. Vi kan ikke gjøre noe med været, men vi anstrenger oss døgnet rundt for best mulig å kunne varsle hvordan det blir, forteller Nielsen.

Ti meteorloger bytter på å lese værvarslene i radioen. De har et solid apparat i ryggen. Meteorologisk institutt har over 400 ansatte og avdelinger i Oslo, Bergen og Tromsø. Værdata henter de fra 650 observasjonsposter – dels bemannede, dels automatiske. Radar og satellitter brukes og som eneste land i hele verden har Norge også et eget værskip liggende midt mellom Kristiansund og Island som samler værdata.

Vær eller ikke være

Vær blir det stadig mer av. Tendensen er varmere, våtere og oftere ekstremt vær i både den ene og den andre retningen. Og det er menneskeskapt. Et stort flertall av klimaforskerne er enige om at klimaendringene har vi mennesker selv skylda for.

Det betyr at ønsket om og og behovet for værvarsler bare øker. - Ja, både fra private, offentlige institusjoner og næringsliv opplever vi økt pågang for å få vite mest mulig om hvordan været blir. Det kan være alt fra skismurningsbedriften som lurer på hvordan de skal forberede seg på framtiden, hvordan de som jobber med flomvern skal planlegge arbeidet videre og familien som skal kjøre til hytta på fjellet i helga og lurer på hvordan det blir å komme seg dit, sier Nielsen.

Været er derfor bokstavlig talt i vinden og værvarsler er en vekstbransje. Flere kommersielle aktører kjøper nå værdata fra Meteorlogisk institutt og utarbeider egne værmeldinger som medier og andre kan kjøpe.

Radiovær siden 1922

Slik sett er det lenge siden radioen bortimot var bortimot eneste måte å spre værvarslet på. – Samtidig lever radiovarslet i beste velgående og å varsle været via radioen er stadig en del av Meteorlogisk institutts kjernevirksomhet. Det står faktisk i våre statuetter at vi skal spre resultatet av vårt arbeid til allmenheten. Dette kravet har vi oppfylt via radiokringkasting helt siden 1. november 1922 da det første værvarslet gikk på lufta over Bergen Radio.

I dag leses de meteorlog-leste værvarslene fra et eget lite radiostudio i tilknytning til værsalen ved Meteorologisk Institutt på Blindern i Oslo. Her er det vakt døgnet rundt, året rundt. Vervarslinga på Vestlandet i Bergen og Vervarslinga i Tromsø bidrar fra sine landsdeler og på Blindern blir det hele sydd sammen og presentert.

Leser de ikke varslet selv sender de varslet til Dagsnytt, Norgesglasset og distriktsprogrammene. Stadig oftere intervjues vakthavende meteorlog – både i Oslo, Bergen og Tromsø.

– Vi er stadig oftere på lufta. Mange distriktskontorer har daglige intervjuer med meteorlogen. Østlandssendingen her i Oslo intervjuer oss tre dager hver eneste dag for å få høre hvordan været blir. Intervjuene ser vi som et godt alternativ til de tradisjonelle varslene. Da blir det en litt ledigere stil og intervjuene ser vi som et godt alternativ til de tradisjonelle varslene, sier Nielsen.

Lytterstorm

At værvarslet stadig er en skattet programpost fikk Nielsen og alle andre bevis på da det lange værvarslet med melding for fiskebankene kl 05.45 på morgenkvisten ble forsøkt flyttet bort fra NRK P1 for et par år siden.

– Telefonen sto ikke verken hos oss eller hos NRK. Dette værvarslet er jo primært laget med tanke på fiskerne, men vi forstod veldig raskt at mange flere enn fiskerne hørte dette varslet. Det ringte fra by og land, kyst som innland. Et par dager senere var det lange morgenvarslet tilbake på NRK P1, minnes Ole Nielsen og kan ikke helt legge skjul på at han likte litt å få dokumentert at værmeldinga fortsatt betyr så mye for så mange.

De lange over til værmeldingene er borte fra NRK P1. Også meteorolgene har møttet tilpasse og konsentrere sine værvarsler. – Bortsett fra kl 05.45 har vi jo veldig tette tidsrammer og må bli ferdig på sekundet. Slik er det i 2005 og vi klarer å gi et brukbart værvarsel for hele landet på ett minutt også vi, fastslår Nielsen.

Trygghetsfaktor

Han forstår at værmeldinga nok kan være en trygghetsfaktor for mange og at flere hører etter med et halvt øre og bruker den mest for å sjekke at verden fortsatt består. Samtidig er det norske værvarslet veldig demokratisk og går fra landsende til landsende. I andre land konsentrerer man seg heller om de stedene hvor det er ”uvær”.

– Vi har tradisjon for å gå den samme løypa dag etter dag og det er nok svært mange fortrolige med. I mange, mange år hadde vi ”dalstrøka innafor” som et fast punkt i værmeldinga. Så slutta vi å si det og fikk snart telefon fra en bekymret herre. Han hadde som fast post i sitt morgenrituale at når han hørte ”dalstrøka innfor” måtte han ut av døra for å rekke bussen. Så da vi slutta å si ”dalstrøka innfor” visste han ikke helt hva han skulle finne på, smiler Nielsen.

Nye kanaler og ”plattformer” til tross. Regionleder Ole Nielsen ved Meteorologisk institutt tror værvarslene i radioen vil bestå. – Vi har gjort undersøkelser som viser at like mange får med seg værvarslet via radioen som via fjernsynet. Et stort flertall stoler mest på værvarslene i NRK. Faktisk har folk langt mye større tiltro til NRK enn oss ved Meteorologisk institutt. Selv om det faktisk er vi som leverer NRK værvarslene, sier regionleder Ole Nielsen ved Meteorologisk institutt med et lite smil.

---------------------------------------------------------

Fakta

Vær, meteorologi og klima

Vær og klima spiller en viktig rolle i vårt daglige liv. Men hva er egentlig vær og klima? Meteorologi er læren om de fysiske prosessene som foregår i de nederste lagene av atmosfæren. Disse prosessene utgjør det som kalles "vær", og meteorologi er derfor læren om været.

Meteorologi tar for seg atmosfæren sånn som den er akkurat nå (nåtilstanden), som den måles og observeres, og hvordan atmosfærens tilstand vil være i fremtiden. Det siste er det som kalles "værvarsling". Studiet av tidligere tiders vær og klima gjennom bruk av statistikk er også et arbeidsfelt for meteorologene.

"Klima" er en beskrivelse av gjennomsnittsværet på et sted eller område, slik det framkommer når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer. Klimaet forteller altså noe om værforholdene på et sted over tid.

Du kan lese mer om vær, meteorologi og klima på Meteorologisk institutt sine nettsider.

Værvarsler i NRK P1

Hverdager (også lørdager)

05.45-06.00 Værmelding med varsler for fiskebankene(også Petre)

08.00-08.05 Dagsnytt med værmelding

ca kl.14.50 Værmelding

19.03-19.07 Værmelding med langtidsvarsel

22.00-22.05 Dagsnytt med værmelding

24.00-00.05 Dagsnytt med værmelding

Søndager

06.00-06.05 Dagsnytt med værmelding

08.03-08.07 Værmelding

ca. kl.14.55 Værmelding

17.03-17.07 Værmelding med langtidsvarsel

22.00-22.05 Dagsnytt med værmelding

24.00-00.05 Dagsnytt med værmelding

Se også

Lenker