Avsenderen av dette postkortet fra Nordland ønsker å være anonym.
Skilsmisse er en vanskelig opplevelse for de fleste, også om man er enige om at det ikke går å fortsette samlivet. I hvert fall når man har små barn sammen. Det føles som et stort tap, et tap av noe man hadde trodd på.
En liten tur
Dette hendte bare et par måneder etter samlivsbruddet. Jeg var sliten og lei. Følte for forandring og nye opplevelser. Optimistisk bestilte jeg togbilletter til meg og begge ungene.
En liten tur til Sør-Norge til min søster. Vi trengte en liten adspredelse sa hun, og jeg var enig.
Glade, oppglødde smågutter på toget. Det var ikke ofte vi var ute på langtur, og de hygget seg veldig. Selv hadde jeg trodd så på at humøret mitt skulle stige, bare jeg kom bort litt fra de hjemlige omgivelser.
Vinterferien skulle være påfyll for oss alle tre, men jeg kjente meg ikke glad. Tok meg bare sammen, for barnas skyld. Jeg bare lot som.
Iskremkafeen
En dag, da min søster var på arbeid, tok jeg og guttene lokaltoget ned til Oslo sentrum.
Øynene deres lyste av spenning, og glede. Alt var så stort og nytt. Så mye spennende. Vi kom nordfra, fra et lite sted. Jeg så ikke hvor glade de var, ikke egentlig. Min egen smerte var stor. Hvorfor ble alt slik?
Men jeg prøvde å være til stede, og trålet rundt med dem i timevis i den store lekebutikken. Vi kjøpte pølser, pommes frites og store pappbegere med Cola.
Inne i Oslo City, på en hyggelig iskremkafe, slo vi oss ned i vrimmelen av mennesker. Her skulle det kjøpes is.
- Jippi! Supert, mamma. Du er så snill!
Jeg hørte dem knapt, betalte bare for isene. Så mange ulike farger på kulene. Digre iser, så store som de aldri før hadde sett eller spist. Vi satte oss ned, de pratet og lo. Jeg var der, men var der samtidig ikke. Jeg kjente på min egen smerte, kjente at jeg egentlig bare ville gråte.
En gammel dame
Plutselig kom en gammel, gråhåret dame bort til meg. Hun nappet meg i armen.
- Er de dine, disse to?
Jeg ble temmelig overrasket over henvendelsen.
- Ja, det er mine begge to.
-Du er rik,jenta mi. Ser hvor rik du er.
Hun så meg rett inn i øynene og smilte varmt. Øyeblikket etter strøk hun guttene varsomt på kinnet, og forsvant. Det var da jeg våknet. Jeg så guttene mine. Jeg så isen deres, som var så fantastisk. De fine fargene på isen. De vakre guttene mine som smilte og lo.
Nå kjente jeg gleden igjen. Jeg var rik. Ja, veldig rik! Jeg klemmet begge guttene mine, holdt dem tett inntil meg. De var bare fire og seks år. Jeg så aldri mer damen igjen, men øyeblikket står som brent fast på netthinnen min.
Øyeblikket da livet vendte tilbake. Da sola skinte igjen. Jeg skulle gjerne takket denne ukjente engelen!