Lite til felles
Det er utrolig hvor lite man har til felles med sine barn. De vil aldri det samme som oss voksne, aldri. Vi har faktisk mer til felles med bikkja, som har infunnet seg med oss og bare legger seg når vi må sitte og drikke kaffe og se TV hele tiden. Når barna først blir så gamle at de begynner å ha noe til felles med oss, er de plutselig 18 og skal flytte hjemmefra.
Du hører aldri om folk som får seg nye barn når de første barna flytter hjemmefra.
Barn vil se på barne-TV fremfor spennende filmer eller komiserier. (Foto: Scanpix)
Nå er det min tur
Det er temmelig ensidig å ha barn. Men hvilken side er litt usikkert. Jeg husker jeg selv var barn og ville alt mulig rart som de voksne hvertfall ikke ville. Men det var jo ikke noe viktige ting, stort sett bare tull, når jeg tenker meg om. Men jeg antar at jeg ble så lei til slutt at jeg også ble voksen, og nå er det min tur til å ikke ville det barn vil. At vi aldri lærer. Ikke en gang fra oss selv.
Bevisene
Her er en kort sammenlikning av hva voksne vil og hva barn vil, bare for å illustrere hvor umulig det er å tro at vi virkelig har noe til felles:
1. Barn vil alltid at de vokste skal komme. "Kom, kom" sier de, men det er jo ikke noe som skjer. Voksne orker ikke og vil sitte i sofaen med kaffen.
2. Barn vil at voksne skal leke med lego sammen med dem. For det første er ikke lego noe gøy, og barna får jammen lære seg noen bedre legokonstruksjoner før de kan vekke de voksnes interesser. Vi vil helst sitte i sofaen.
Barna må snart skjønne at voksne ikke er interessert i banale lego-konstruksjoner. (Foto: Scanpix)
3. Barn vil bli herjet med. Og vi voksne slenger dem rundt i ring og kaster dem opp i luften. Men så vil de pokker meg ha mer. "Mer, mer!" krever de. Men det er ikke så lett å kaste på en 10-15-kilos person spesielt lenge. Vi må hvertfall sette oss ned litt etter dette.
4. Barn vil se på barne-TV fremfor spennende filmer eller komiserier. Dagens barne-TV bruker fortsatt alle fargene som finns, samtidig, og handlingene er ofte absurde eller banalt enkle og kjedelige. Og musikken, ikke la meg starte med den ... Nei, der har vi bare for forskjellig smak.
5. Det samme gjelder mat. Det er grenser for hvor lenge pølser og stappe er spennende, uansett hvor mye ketsjup du har på. Vi deler definitivt ikke samme smak for mat.
6. Vi voksne liker å være rene i tøyet og i ansiktet. Det er ikke tilfelle med barn, som ser ut til å konkurrere om det motsatte.
7. Vi voksne vet at vi bør ha tenkt gjennom hva vi vil si før vi sier det, ellers er vi ganske uinteressante å høre på. Dette har ikke barn skjønt, og maser om oppmerksomheten hele tiden. "Ja okay, hva er det da?" sier vi, men da har de ikke noe lurt å si.
Jeg kunne fortsatt her, men dette holder. Du skjønner tegningen. Kanskje tenker du på flere punkter etter å ha lest disse? Da har du flere bevis.
---
Lånt, med tillatelse, fra Thomas C. A. Breviks http://kortsagt.com/blog/.
SE OGSÅ: