Kunstneren og fotografen er denne ukas gjest i NM i Fotofikling, og mannen som er vant med å utfolde seg på store lerreter har her valgt det subtile virkemiddelet i sitt fiklebidrag.
Kulturelt ikon
Fronth har tatt for seg et av de best kjente fotografiene i moderne tid, bildet hvor Kong Olav under oljekrisen vinteren 1973 tar trikken opp til Holmenkollen og løser billett, som et helt alminnelig menneske.
- Bildet er blitt et kulturelt ikon for nordmenn. Det står som et symbol på hvor folkelig vår konge var, og bildet utstråler en nærhet som vitner om et varmt og åpent samfunn, sier Fronth og tilføyer:
- Men det er også et bilde som forteller om tapt uskyld, for det er helt utenkelig at det samme kunne skjedd i dag. Vi vet jo alle hva som kan skje på en trikk, og mentalt er vi blitt preget av terroraksjoner på offentlige steder verden rundt.
Subtilt inngrep
Og det er denne erkjennelsen Per Fronth har brukt i sin fikling med ”Kong Olav på trikken”-bildet.
Per Fronths versjon.
For ved første øyekast ser du kanskje ikke noe nytt i Pers versjon? Kongen sitter jo der slik han alltid har gjort, og betaler for billetten med en litt sjenert smilende kvinne på setet ved siden av. Men hvis du kaster blikket på mannen en benkerad bak, skjer det noe...
Per Fronths versjon.
- Se på øynene hans. Alt jeg har gjort er å ta Kong Olavs øyne, vri dem litt og så plassere dem på mannen bak. Dermed får den tidligere så anonyme og fredeilige mannen et stikkende og truende uttrykk. Den ørlille forskjellen velter hele idyllen og skaper en ubehagelig stemning. Bildet får en helt annen virkning og utstråler en helt annen virkelighet, kommenterer Per.
Originalbildet. (Foto: Scanpix)
Bakgrunn som pressefotograf
42-årige Fronth er som veteran å betrakte, når det gjelder fotofikling. Kanskje ikke så rart, siden han (fra han var 16 år) arbeidet som pressefotograf i mange år, før han i første halvdel av 1990-tallet flyttet til New York og viet seg til kunsten.
- Jeg jobber både med lerret, tegninger og foto, og erfaringene som pressefotograf har jeg hatt stor glede av. I pressen lærer man å fortelle historier gjennom bilder, og det aspektet har jeg tatt litt videre, sier Per og nyanserer det alminnelige bildet av fotojournalistikken som ”sannhetens forvalter”.
- Det er jo ikke helt riktig. Vi kjenner alle til at det i lange tider har eksistert verktøy til å manipulere fotosannheten på. Og selv ikke-manipulerte bilder viser bare et utsnitt av virkeligheten. Som fotograf bruker du jo en firkant til å fortelle en historie, og allerede der er du i gang med å redigere virkeligheten. For historien preges av hva du tar med innenfor den rammen. Beskjæringen påvirker folks oppfatning av ”sannheten”, påpeker Per Fronth.
Skaper sin egen virkeliget
Han forteller at han som fotokunstner bruker en virkelighet til å skape sin egen virkelighet.
- Jeg kan reise et sted og bare sanke bilder, før jeg i studio bearbeider råmaterialet og setter fotografiene inn i en helt annen kontekst. Jeg skaper noen hybrider og bruker dermed andres virkelighet til å skape min egen.
Jobber med nye prosjekter
Etter mange år i utlandet (New York og Frankrike) har Per nå vendt nesa hjemover, med verksted i hjembyen Kristiansand og studio i Oslo. For tida jobber han med materiale til en utstilling i Stavanger, samtidig som en ny utstilling i New York er under forberedelse.
- I Stavanger blir det større arbeider på lerret. Jeg prøver å kombinere det vakre med det jævlige, og blir helt sikkert skjelt ut, humrer Per som avslutningsvis har et enkelt råd til alle fotografer og fiklere der ute.
- Trykk i vei! Det viktigste er å ta bilder mens det skjer, og med digitale kameraer koster det jo ingenting.
Per Fronth er en sammensatt person. Her slik han selv ser seg, i et multiportrett (Foto: Per Fronth)
Du kan også se bildet i stor størrelse her: Multiportrett av Per Fronth