Hovedstaden får skylden

• NETT-TV: Hvorfor hater alle Oslo?

Er det typisk norsk å hate hovedstaden?

I forbindelse med kraftlinje-saken i Hardanger i sommer, startet også en større debatt om forholdet mellom distriktene og de større byene. Mannen som satte i gang diskusjonen, Iver B. Neumann, mener at det er på tide å diskutere hvor mye penger som skal brukes på by og land.

Neumann, som er statsviter ved Norsk Utenrikspolitisk institutt, mener det vitner om stor mangel på dømmekraft her i landet, når man bygger veier og tunneller i disktriktene, samtidig som bilene stamper i kø i bystrøk.

Hyler høyt

Planene om å bygge strøm-master gjennom fjordlandskapet i Hardanger satte sinnene i kok tidligere i sommer, og Neumann hevdet at vestlendingene er et sytende folkeslag. Saken førte til en større debatt om distriktspolitikk.

Etter uttalelsene ble han skjelt ut i telefoner og epost, og omtalt i pressen. Det hele bokste til en voldsom debatt om distrikts- og fordelingspolitikk.

- Jeg hadde ikke regnet med at folk skulle bli så rasende, sier Neumann til Sånn er livet.

Hyler høyest

Distriktene hyler veldig høyt og får mye gjennomslag, mener Neumann. Han mener at Hardanger-striden er gnåling fra distriktene, og at de allerede blir overøst med penger fra myndighetene, og mener at små grupper ikke skal få gnåle seg til penger.

Han mener veistandarden i distriktene for eksempel er mye mer prioritert enn i hovedstaden.

- Jeg kjørte en fredag kl. halv fire om ettermiddagen fra Ulvik til Bergen, og det var ikke en bil å se på veiene. Der var mange tunneller, samtidig som veistanderden i de større byene er helt forferdelig og fremkommeligheten på den tiden av døgnet er lik null. Det er en grotesk mangel på dømmekraft når det gjelder infrastruktur i dette landet, sier Iver B. Neumann .

Foretrekker distriktet

Mange ble overrasket i sommer, over sprengkraften i Hardanger-saken.

• Les også: Slakter mastene i Hardanger

Bente Aasjord, bor selv i Steigen, mener distriktene har en stor utfordring i å hindre kvinner fra å flytte fra distriktene til byene.

- Distriktene og Nord-Norge har ingen dragning på kvinnene, hevder hun.

Hvis ikke det skjer noe, vil det bli en dramatisk utvikling, hevder hun.

Hun synes hun får mange spørsmål om hvorfor hun har bosatt seg i distriktet.

- Dette er ikke bare et by-spørsmål. Det er et spørsmål om hvorfor folk som velger å bo et annet sted enn i byen, må forklare seg. For meg er det hensiktsmessig og lukrativt å bo her, sier hun.

Viktig med lokalt engasjement

Hun tror sprengkraften i Hardangersaken var at folk som stod fram snakket på vegne av seg selv. Dermed fikk Hardanger-mastene fikk stor betydning, langt ut over Hardanger-området.

- Engasjementet og trøkket kom så sterkt fram. Jeg tror at det at man klarte å fortelle denne saken ut i fra lokale premisser, var med å gjøre den så sterk, sier hun. Hvis man klarer å fremstille en politisk sak der de det gjelder får snakke med sine stemmer og sitt eget uttryk, så har det stor sprengkraft.

Oslo får skylden

Anne Viken, journalist og blogger fra Sogn og Fjordane, skrev i en kronikk i Aftenposten i helgen at hun mener at mediene bidrar til å skape et bilde av distrikts-Norge som idyllisk.

«- Det har forundrar meg at mange, på vegne av min eigen landsdel Vestlandet, vel å dyrke den defansive overkjørtrolla. Enkeltaktørane som hevar offerfana på vegne av alle, gjer oss ei bjørnetjeneste. Argumentet ”overkjørt” er eit enkelt og følelsesladd argument mot mastene i Hardanger bidreg til å tåkelegge debatten.

- Det er ikkje Oslo-eliten, kven dei no er, som skal på hoggestabben når det går til dunders på bygda. Ein må leite etter nye forklaringar på samfunnsutviklinga, ikkje bygge viktige debattar om notidig utvikling på gamalt nag, sier Viken.»

Anne Viken er en av de fire debattantene som i kveld deltar i by/land-diskusjonen fra Litteraturhuset i Oslo. Det skal handle om hvorfor hatet mot hovedstaden er så sterkt.