NRK Meny
Normal

Hartvig Kiran - kulturspreder, trubadur og radiomann

3. november er det 100 år siden Hartvig Kiran ble født. I disse dager er det mange som minnes multitalentet Kiran - en av Ålesunds store sønner.

Hartvig Kiran

Hartvig Kiran skulle bli en av NRKs virkelig store radiopersonligheter. 3. november er det 100 år siden han ble født.

Foto: Aktuell / SCANPIX

Hartvig Kiran begynte sin NRK-karriere som hallomann i 1938. Han hadde også vakter i Dagsnytt, og tilfeldighetene ville at han var alene i nyhetsstudio om morgenen den skjebnesvangre dagen 9. april 1940. Skulle han, eller skulle han ikke, sende ut mobiliseringsordren? Det fikk han knapt svar på av den norske generalstaben! Året etter dro han med skøyte over Nordsjøen, til BBCs norske seksjon, og ble kjent som en av stemmene fra London under krigen. Han laget blant annet en sterk reportasje om en av konvoiene over Atlanterhavet.

Hartvig Kiran utenfor NRK Marienlyst i 1972

Stemmer fra London: Hartvig Kiran (t.v.) sammen med Toralv Øksnevad (midten) og Olav Rytter utenfor Marienlyst, 1972.

Foto: Storløkken, Aage / SCANPIX

NRK Gulls Arne Bakke har tilrettelagt dette programmet i forbindelse med 100-årsjubileet for Hartvig Kirans fødsel:

Språket som kamera

Etter krigen fortsatte Kiran i NRK, og rendyrket reportasjens egenart. Han ble mye brukt som 17. mai-reporter, og hans klare og klangfulle nynorsk gjorde ham selvskreven som formidler av store begivenheter, som for eksempel kong Haakons begravelse i 1957. Lyttere som har levd en stund husker sikkert reportasjen hans fire år tidligere, da Nederland ble rammet av flom. Her forteller Kiran blant annet om en far som kom vassende med det døde barnet sitt i armene. På en gripende måte bruker han språket som et kamera, og beskriver med enkle og konkrete ord det han ser. Reportasjen fra Nederland brukes fortsatt i den interne opplæringen i NRK.

Nynorskens talsmann

I 1957 ble Kiran valgt til formann i Noregs Mållag, og ble en av den moderne nynorskens mest profilerte talsmenn. Han hadde skrevet en avhandling om Ivar Aasen, det nynorske skriftspråkets far, og Kiran sto gjerne på barrikadene under datidens språkkamp. Han var særlig provosert av en foreldreaksjon mot samnorsk og av sine mer riksmålsvennlige kolleger i NRK. Han krevde også at institusjonen han jobbet i skulle sende flere programmer på nynorsk. Dermed påvirket Kiran språkutviklingen i Norge.

Hartvig Kiran, 1967

Hartvig Kiran var en mann av mange talenter. Han var nok mest kjent som journalist i NRK, men var også språkmann, musiker og en aktiv bidragsyter til teaterlivet.

Foto: Jan Nordby, NRK

"Auld Lang Syne" på nynorsk!

På 1960-tallet briljerte Kiran som oversetter og gjendikter. Det var hans fortjeneste at musikalene ”Annie Get Your Gun”, ”Spelemann på Taket” og ”West Side Story” gikk sin seiersgang på Det Norske Teatret med nynorsk språkdrakt. Han var heller ikke redd for å bryne seg på verdenslitteraturen. Shakespeares skuespill ble gjendiktet til glitrende nynorsk. Kiran fikk også en pris for oversettelsen av diktene til den skotske lyrikeren Robert Burns. I Hartvig Kirans språkdrakt ble ”Auld Lang Syne” til ”Skal gamalt venskap kvervast bort”.

"Ei sild og ei til"

Kiran skrev også mange folkekjære viser, og flere av dem satte han også melodi til. ”Ofelias Vise” regnes som et mesterstykke, likeens ”Historia om Ola Skutvik og Mariann”. Han kunne også være skarp i kantene, og visene vitner om et kraftig politisk engasjement. ”The Jotunheimen Jitterbug”, Kirans versjon av ”Hu hei kor er det vel friskt og lett oppå fjellet” er ei protestvise mot utbyggingen av fjellheimen. Og ”Ei sild og ei til” er eit beskt innlegg i EF-debatten før folkeavstemningen i 1972.

Det var forfattaren sjølv som las

Kiran var opptatt av at diktet skulle bli allemannseie. Han ville avmystifisere poesien og sørge for at flere fikk tilgang til stor lyrikk. Som leder for Opplysningsavdelingen i NRK innførte han ”Ønskediktet”, som etter hvert ble en institusjon i radioens sendeskjema. ”Det var forfattaren sjølv som las” er et uttrykk som er blitt hengende igjen etter faren min, sier datteren Yngvil Kiran. Han annonserte alltid diktene med fire sekunders pause før og fire sekunder etter diktet. Et dikt skal synke inn hos lytteren, mente han.

"Bruk talentene dine"

Har du et talent har du plikt til å kjempe det fram! Det var livsmottoet til Hartvig Kiran. Det levde han etter og det ville han gjerne overføre på barna, forteller Yngvil Kiran, som knapt forstår hvordan faren rakk alt han gjorde. Kvelden før han døde som 66-åring i 1978 tok han barna for seg en etter en og ga dem noen ord med på veien: Ikke kast bort talentene dine! Vær aktiv og bruk det du har fått! Det var det siste han sa til dem…

Hør programmet om Hartvig Kiran i NRK P2, torsdag 3/11 kl. 23.03. Programmet er tilrettelagt av Arne Bakke.