NRK Meny
Normal

Halvdan Sivertsen

Født i Tromsø og vokst opp i Bodø. Vær og vind har piska frem intet mindre enn fem Spellemannpriser til visesangeren fra nord. Nå skal gitarkameraten med ti tusen tommeltotta velge sitt Postkort fra livet å lage låt av.

Halvdan Sivertsen
Foto: Heiko Junge / Scanpix

Halvdan Sivertsens biografi:

Sanger, gitarist, komponist, tekstforfatter og entertainer, f. 05.01.1950 i Bodø. Halvdan Sivertsen er en av landets mest populære artister, takket være en lang og allsidig karriere som visesanger både på egen hånd og sammen med Gitarkameratene. Han er en formidler av meningsfulle tekster, fengende melodier og verbalt artisteri med masser av humor og selvironi.

Halvdan Sivertsen brukte lang tid på å nå toppen. De første utgivelsene hans var ikke akkurat salgssuksesser, og på sine konserter pleier Halvdan å fleipe med at han kjenner den som kjøpte hans første plate. Halvdan 23 ½ år (1973) viste en artist med stor musikalsk variasjon, fra protestviser med akustisk gitar til heftig rock med humoristiske teks¬ter, krydret med blues- og jazzinfluerte melodier. Sivertsen bar tydelig preg av å ha gjennomgått en lite trivelig militærtjeneste – en ikke navngitt mili-tærleir ble takket på omslaget for «umistelig inspirasjon». Produsent for platen var Nils J. Øybakken.

Oppfølgeren fikk den lite salgsvennlige tittelen Utsikt minus innsikt gir tilnærmet blindhet fra toppen av pyramiden (1975). Omslaget sto i stil – det var en etterligning av en synsprøveplakat fra et legekontor. Innholdet var også ganske ambisiøst. Tittelkuttet strakk seg over en hel plateside, og besto av fem deler som til sammen varte i 20 minutter. Akustisk ble avløst av elektrisk, solosang supplert med kor (The Desperate Singers), og det dukket også opp en solo på synthesizer. Dette var progressiv rock med norske tekster, et krasst angrep på samfunnspyramiden. Produsenter var Sivertsen og Øybakken.

Det begynte å løsne for Halvdan Sivertsen da Nordaførr ble utgitt i 1979. Her kom visesangeren til sin rett, både med varme kjærlighetserklæringer og krasse protester. Platen åpnet med «Nordaførr – Høstvisa» og sluttet med «Nordaførr – Vårvisa», men mest kjent ble selvsagt «Kjærlighetsvisa» – den første av Sivertsens sanger som ble allemannseie. I likhet med Åge Aleksandersens «Lys og varme» er «Kjærlighetsvisa» en sang som lever sitt eget liv, uavhengig av komponisten og artisten. Lydbildet på Nordaførr var helt akustisk, fremført av musikere som Arild Andersen (bass), Anders Rogg (pia-no), Steinar Ofsdal (perkusjon) og Geir Otnæs (trekkspill). Produsent var Ketil Ege. Etter denne platen kunne endelig Halvdan Sivertsen ta skrittet fullt ut og bli artist på heltid.

Erik Hillestad var produsent og Henning Sommerro arrangør på neste album, Liv laga (1981). Her gjorde Sivertsen plass til en tolkning av «Mjelle» og bidro dermed til at mannen bak den vakre visa, Terje Nilsen, ble litt bedre kjent. Selv fikk han Spellemannprisen for albumet, hvorfra tittel-kuttet også ble fremført av en lett skjelvende komponist i Melodi Grand Prix 1981. Sommerro var også arrangør på neste plate, Sangen om i morra (1983), der Asbjørn «Asa» Krogtoft hadde en sentral rolle som lydtekniker. Asa sang også duett med Sivertsen på «8000 Bodø».

Sivertsens neste steg i karrieren kom som en overraskelse på alle som bare kjente til den politiske visesangeren Sivertsen: Han tok seg jobb i Barne-TV sammen med Vibeke Sæther. I flere år var han dermed mest kjent som onkelen som satt med Labbetuss (Geir Børresen) på fanget. Det ble plate også; Labbetussviser kom ut i 1983. Produsenter var Sivertsen og Asbjørn «Asa» Krogtoft.

Albumet Amerika (1985) var et viktig steg mot en landsomfattende erobring. Nå fremsto Halvdan Sivertsen som pop-trubadur, fremdeles med kassegitaren som hovedinstrument, men med en plate-produksjon som strålte av lystige arrangementer. Åge Aleksandersen var i stor grad ansvarlig for dette, sammen med musikerne og lydtekniker Roger Valstad. Sivertsen selv bidro med sterkt materiale, der «Levende lyd» var blant høydepunktene. Det ble Spellemannprisen for andre gang. Dette året skrev også Sivertsen teksten til «Sammen, for livet», tonesatt av Åge Aleksandersen og fremført av ensemblet Forente Artister.

Oppskriften fra Amerika ble gjentatt på Ny & Naken (1987) – med Aleksandersen som produsent, Sivertsen som sprek trubadur, og et låtmateriale som enhver norsk artist kunne misunne. Albumet åpnet med «Sommerfuggel i Vinterland», den definitive sangen om hvordan det føles å være flyktning i et fremmed, kaldt og kanskje fiendtlig land. Ytterligere to sanger føyet seg inn i rekken av kommende klassikere fra Sivertsen; «Frihet» og «Tenne på musikk». Ved utgivelsen av Ny & Naken var Halvdan Sivertsen på god vei til å bli en av landets mest populære artister. På konserter var han som en trykkoker det ene øyeblikket, som en førsteelsker det neste. Denne evnen til å porsjonere sin energi kom godt med da han slo seg sammen med tre andre trubadurer i 1988.

Gitarkameratene

Gitarkameratene

De originale Gitarkameratene.

Foto: Greve, Jan / SCANPIX

Samarbeidet med Øystein Sunde, Lillebjørn Nilsen og Jan Eggum i Gitarkameratene gjorde Halvdan Sivertsen kjent over hele landet for alvor. Publikum omfavnet den sjarmerende nordlendingen som både var tøysete og seriøs, og det var nettopp det ene av hans bidrag på albumet Typisk norsk – «Venner» – som ble selve symbolet for den kameratslige ånden som rådet i Gitarkameratene. Sangen har for lengst sikret seg en fast plass i alle sanghefter når noe skal feires, det være seg åremålsdager eller bryllup.

Midt i denne travle perioden ga han også ut to av sine mest populære plater – Førr ei dame (1990) og konsertplaten Hilsen Halvdan (1991). Sistnevnte ble Halvdan Sivertsens kommersielle gjennom-brudd, med over 100 000 solgte eksemplarer. Opptakene var gjort i Bodø Kulturhus med timanns band og 23 sangere fra Bodø Domkor. Produsent for begge platene var Svein Gundersen.

Parallelt med en ny triumfturné med Gitarkameratene ga Sivertsen ut et nytt album i 1994, Kjær-lighetslandet, igjen med Gundersen som produsent. Som tittelen antydet, var dette en plate der sangene kretset omkring kjærlighet og tilhørighet. Det var et album fylt av både glede og melankoli, inspirert av naturen og atmosfæren rundt Kjerringøy nord for Bodø. Blant de nye favorittene var «Hvis du vil ha mæ» og den parodisk selvmedlidende «Varm kakao, fjernkontroll’n og Fantomet». Nevnes må også «Bruremarsj fra Lødingen», der Susanne Lundeng deltok på fele.

Et nytt konsertalbum fulgte i 1996, Helt Halvdan, denne gang innspilt med stort orkester under Nordland Musikkfestuke i Bodø. Blant innholdet var publikumsfavoritten «Ti tusen tommeltotta», som ble tatt fullstendig ut i en ti minutter lang versjon. Høsten 1998 gjenopptok Sivertsen samarbeidet med gitarkameraten Øystein Sunde. Sammen laget de forestillingen Ja takk, begge deler, som ble en overdådig suksess for de to middelaldrende herrene. Mer enn 200 000 mennesker så forestillingen over tre år, og den ble også sendt i to deler på NRK.

Tre av de nye sangene fra forestillingen Ja takk, begge deler ble tatt med på Sivertsens neste album, Tvil, håp og kjærlighet, utgitt i november 2001. To år senere deltok han i gjenforeningen av Gitarkameratene, på en innspilling til albumet Gull i fra grønne skoger – en hyllest til Vidar Sandbeck.

Et nytt konsertalbum fulgte i 1996, Helt Halvdan, denne gang innspilt med stort orkester under Nordland Musikkfestuke i Bodø. Blant innholdet var publikumsfavoritten «Ti tusen tommeltotta», som ble tatt fullstendig ut i en ti minutter lang versjon. Høsten 1998 gjenopptok Sivertsen samarbeidet med gitarkameraten Øystein Sunde. Sammen laget de forestillingen Ja takk, begge deler, som ble en overdådig suksess for de to middelaldrende herrene. Mer enn 200 000 mennesker så forestillingen over tre år, og den ble også sendt i to deler på NRK.

Tre av de nye sangene fra forestillingen Ja takk, begge deler ble tatt med på Sivertsens neste album, Tvil, håp og kjærlighet, utgitt i november 2001. To år senere deltok han i gjenforeningen av Gitarkameratene, på en innspilling til albumet Gull i fra grønne skoger – en hyllest til Vidar Sandbeck.

I 2003 hadde Sivertsen planlagt å markere sitt 30-års jubileum som plateartist. Men dette ble lagt til side da Frelsesarmeen ba ham lage årets juleplate for dem. Denne plata bestod blant annet av Sivertsens nyskrevne norske utgave av «Fairytale of New York», der han sang duett med sin kone - billedkunstneren Marit Ellisiv Bakken. Plata, som delvis ble innspilt i New York sammen med Frelsesarmeens brassband der, solgte til platina.

2004 ble et hvileår for Sivertsen med bare 25 konserter, mens resten av året ble brukt til å planelgge to store hendelser året etter; en landsomfattende kirketurnè: «Halvdan Sivertsen gjør døren høy» og en dobbel Best of - utgivelse: «40 +». Det planlegges også en DVD-versjon av samleplata.

Kilde: Norsk pop- og rockleksikon / Vega Forlag / Bergenstrubaduren / NRK