Video:
I dette klippet stormer de iranske demonstrantene USAs ambassade i Teheran.
Høsten 1979 hadde Iran vært islamsk republikk i et halvt år. Ayatollah Ruhollah Khomeini hadde kommet hjem fra eksil og blitt landets øverste leder. Den tidligere sjahen av Iran hadde flyktet til Mexico. 22. oktober tillot amerikanske myndigheter at sjahen skulle få medisinsk behandling i USA. De anti-amerikanske følelsene i Iran forsterket seg.
Utlever sjahen!
4. november stormet studenter den amerikanske ambassaden og tok 52 ansatte som gisler. De krevde at sjahen skulle utleveres til Iran så han kunne bli stilt for retten.
- Vi hadde ikke planlagt å ta gisler, sa Ebrahim Asgharzadeh, en av hovedmennene bak aksjonen til BBC i 2004. Han hevdet videre at studentene heller ikke visste om aksjonen deres ville få støtte. Det ble imidlertid snart klart at Khomeini personlig støttet aksjonen. Det iranske utenriksdepartementet uttalte at aksjonen var en naturlig reaksjon på USAs likegyldighet overfor det iranske folks følelser.
444 dager
Det tok 444 dager før de amerikanske gislene ble satt fri. I mellomtiden hadde sjahen dødd, president Jimmy Carter hadde tapt presidentvalget for Ronald Reagan, og krigen mellom Iran og Irak hadde begynt. USA hadde innført sanksjoner mot Iran, og de diplomatiske forbindelsene mellom landene var brutt.
Den store satan mot Ondskapens akse
Det blir hevdet at USA ble kalt "den store satan" for første gang i en tale Khomeini holdt 5. november 1979. USA var vant til å forholde seg til Sovjet som sin hovedmotstander - den islamske revolusjonen i Iran kan ses på som begynnelsen på et nytt fiendebilde for USA. I 2002 omtalte president Bush' for første gang Iran som en del av "ondskapens akse".