NRK Meny

Geirr Tveitt

100-årsjubilant Geirr Tveitt må ha vært en tålmodig mann. Ikke bare samlet og nedtegnet han 100 melodier for hardingfele - han orkestrerte dem alle også for fullt symfoniorkester!

Geirr Tveitt 1960
Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIX

Artikkelen er flere år gammel.

I år er det 100 år siden komponisten Geirr Tveitt ble født. Fødebyen var Bergen, men gutten vokste opp i Drammen, og hadde sterk forankring i slektsrøttene i Hardanger. Tross oppveksten på Østlandet snakket han et klingende Hardanger-mål som voksen mann.

Tveitt hadde stor interesse for folkemusikken, og hardingfela i særdeleshet, men lærte også som ung student den europeiske komponisjonsteknikken i Leipzig.

I dag er han ansett som en av de mest egenartede norske tonedikterne i det 20. hundreåret. Og hans store gjennombruddsverk var "Hundrad Hardingtonar" - der han på nyskapende vis orkestrerer melodier for hardingfela.

Hør hva Geirr Tveitt sier når han blir utfordret av Erik Diesen til å skrive populærmusikk i 1958: - Jeg kan si at jeg er dårlig for å virke beskjeden

På konsert i NRK P2

Torsdag 24. april inviterer NRK P2s programleder Arild Hansson lytterne med på konsert i Stavanger Konserthus, med Stavanger Symfoniorkester og klaversolist Håvard Gimse. Programmet er i sin helhet viet 100-årsjubilanten Geirr Tveitt, og konserten dirigeres av Ole Kristian Ruud. Både Gimse og Ruud har studert Tveitts musikk grundig, så det blir en konsertopplevelse med sterk historisk forankring denne kvelden.

Geirr Tveitt om orkestrering av folketoner anno 1957

Geirr Tveitt : 3 stykker fra Baldurs draumar(Arkivnr.51061)

Geirr Tveitt om orkestrering av folketoner anno 1957

Program:

Hundrad Hardingtonar, utdrag frå suite nr 2 "Fjellstev"

Klaverkonsert nr 1

Symfoni nr 1 "Jolakvelden" (Redigert tilbake til urtekst av Kaare Dyvig Husby)

Stavanger Symfoniorkester og Per Dahl presenterer musikken slik:

Geirr Tveitt hadde en sterk nasjonalistisk grunnholdning og en mottaglighet for musikalske virkemidler fra den internasjonale kunstverden. Kombinert med hans store kunnskaper og språklige begavelse kom dette til å prege hans virke og ikke minst hans omdømme.

Dette var en uvanlig kombinasjon blant norske kunstnere, og i anstrengte tider som 1940 og -50årene kom dette til å ha svært negative virkninger for Tveitts omdømme. Født i Bergen og oppvokst i Drammen, men med røttene i Hardanger fant han sitt første kulturelle fotfeste under gymnastiden på Voss.

Kontakten med folkemusikken (Hardingfela) og gymnaslærernes høye klassiske utdanningsnivå forsterket Tveitts tro på sine kreative evner, og behovet for hardt arbeid før kunstneriske produkter kunne realiseres. De første nedtegnelser av folkemusikken blir gjort i disse årene, samtidig som han skriver ut orkesterstemmer av klassiske verk for sitt eget symfoniorkester Vesle-Frikk.

Det var samlingene med Hundrad Hardingtonar som skulle etablere Tveitts posisjon som en av de mest originale orkesterkomponistene i det 20.århundre. Bygd på hans nedtegnelser av hardingtonene ikles de en orkesterdrakt som bryter med den tradisjonelle måten å orkestrere norske folkemelodier. Impresjonistene og etterfølgere som Honegger og Villa-Lobos var tydeligvis en viktigere kilde for Tveitt.

Resultatet har imidlertid blitt at Tveitts sin orkesterkoloritt ivaretar mange flere nyanser av det norske lynnet og den norske natur. Av de seks suitene er to gått tapt, men Suite nr.2 Fjellstev ble urfremført under Festspillene i Bergen i 1955 og utgitt av Wilhelm Hansen forlag. "Med låkare niste du legg'kje i veg enn ovdrykke med øl" heter det i Håvamål, men kveldens vandring i Tveitts toneverden starter med hardingtonen "Med sterkt øl til fjells."

Tveitts første gjennombrudd som komponist skjedde på slutten av hans studietid i Leipzig. Da ble hans Klaverkonsert nr.1 i F-dur urfremført 5.juni 1931. Med langsom første og siste sats og klare forbindelser til norske folkedanser i midtsatsen, ble denne konserten oppfattet som nyskapende og godt mottatt både av publikum og kritikere. Konserten ble første gang fremført i Norge i 1932 med Ingebjørg Gresvik og Harmoniens orkester.

Det var natt til 12.juli 1970 at ættegarden på Norheimsund brant ned til grunnen. Tveitt som da bodde i Oslo, hadde samlet det meste av sine originalmanuskripter på gården for å vurdere revisjoner og nyutgivelser. Nå var dette og biblioteket med de antikvariske bøkene, brev og bilder, kister og bunader, alt var blitt flammenes rov.

Situasjonen var dobbelt tragisk da det viste seg at svært få kopier av verkene som ikke var utgitt på forlag var å finne i andre arkiv. I ettertid er det imidlertid gjennomført et omfattende restaureringsarbeid basert på tidligere innspillinger, analyser av de forkullede manuskriptene og intense stilstudier.

Det er resultatet av et slikt arbeid som komponisten Kaare Dyvig Husby har gjennomført som ligger til grunn for kveldens fremføring av Tveitts Symfoni nr.1 med tilnavnet Jolakvelden. Symfonien ble første gang fremført av Harmonien i Bergen i 1958.